2 Samuelsbok 19:3
Og folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som skamfullt flykter fra et slag.
Og folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som skamfullt flykter fra et slag.
Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
Seieren den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.
Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.
Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle etter flukt fra slaget.
Og folket snek seg den dagen stille tilbake inn i byen, akkurat som folk som skammer seg når de trekker seg tilbake fra kamp.
Den dagen ble seieren vendt til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
Folket listet seg inn i byen den dagen, som når folk skamfullt sniker seg bort etter å ha rømt fra slaget.
So the victory that day was turned into mourning for all the people, because they heard it said that the king was grieving for his son.
Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.
Folket listet seg inn i byen den dagen, som når folk skamfullt sniker seg bort etter å ha rømt fra slaget.
Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi folket den dagen fikk høre at kongen var dypt bedrøvet over sin sønn.
Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Og Folket stjal sig til paa den samme Dag at komme i Staden, ligesom et Folk stjæler sig ind, som er beskjæmmet, naar de flye af Krigen.
And the people gat them by stealth that day into the city, as people being ashamed steal away when they flee in battle.
Folket snek seg inn i byen den dagen som mennesker gjør når de skammer seg etter å ha flyktet i kamp.
And the people went by stealth that day into the city, as people ashamed steal away when they flee in battle.
And the people gat them by stealth that day into the city, as people being ashamed steal away when they flee in battle.
Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.
Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle for å flykte fra slaget.
Folket snek seg tilbake til byen i stillhet, slik de som føler skam gjør når de flykter fra krig.
And the people{H5971} gat{H935} them by stealth{H1589} that day{H3117} into the city,{H5892} as people{H5971} that are ashamed{H3637} steal away{H1589} when they flee{H5127} in battle.{H4421}
And the people{H5971} gat{H935}{(H8800)} them by stealth{H1589}{(H8691)} that day{H3117} into the city{H5892}, as people{H5971} being ashamed{H3637}{(H8737)} steal away{H1589}{(H8691)} when they flee{H5127}{(H8800)} in battle{H4421}.
And ye people stale awaye the same daye, so that they came not in to the cite: as a people that is put to shame, pycketh them selues awaye, whan they are fled in a battayll.
And the people went that day into the citie secretly, as people confounded hide them selues when they flee in battell.
And the people went that day into the citie by stealth, as people confounded to conuey themselues when they flee in battell.
And the people gat them by stealth that day into the city, as people being ashamed steal away when they flee in battle.
The people got them by stealth that day into the city, as people who are ashamed steal away when they flee in battle.
And the people gat them by stealth that day into the city, as people that are ashamed steal away when they flee in battle.
And the people gat them by stealth that day into the city, as people that are ashamed steal away when they flee in battle.
And the people made their way back to the town quietly and secretly, as those who are shamed go secretly when they go in flight from the war.
The people snuck into the city that day, as people who are ashamed steal away when they flee in battle.
That day the people stole away to go to the city the way people who are embarrassed steal away in fleeing from battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»
2 Og redningen den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hadde hørt den dagen at kongen sørget over sin sønn.
4 Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
34 Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9 Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
10 og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»
9 Nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen av dem faller allerede i begynnelsen, vil folk som hører om det, si: 'Det har skjedd en slakt blant de som følger Absalom.'
30 David gikk opp Oljebergets skråning, han gikk opp og gråt, han hadde hodet tildekket og gikk barføtt; også alle folket som var med ham hadde dekket hodet og gikk opp, gråtende.
36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
37 Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.
38 Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
39 Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
10 Men Absalom sendte ut speidere i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.'
11 Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver fra hans by, mens han bar frem offer; og sammensvergelsen ble sterk, og folket som fulgte med Absalom, økte.
13 En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
14 Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
4 Kongen sa til dem: 'Jeg vil gjøre som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten, mens hele hæren dro ut i hundrevis og tusenvis.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.
6 Hæren dro ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraim-skogen.
6 Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
17 Jonatan og Ahima'as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de dro og ga kong David beskjed, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
18 Men en gutt så dem og sa det til Absalom; og de to skyndte seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i sin gårdsplass, og de gikk ned i den.
33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
17 De tok Absalom og kastet ham i den store gropen i skogen og stablet en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sitt telt.
18 Mens han levde, hadde Absalom reist en minnestøtte for seg selv i kongedalen, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kalt 'Absaloms Minne' til denne dag.
19 Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'
24 David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
29 Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.'
15 Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
8 Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.
23 Joab sto opp og dro til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.
24 Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke komme til meg.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men han kom ikke til kongens ansikt.
2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.'
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21 Etter at de hadde gått, kom de opp fra brønnen, dro og fortalte David og sa: 'Stå opp, dra raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.'
22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
23 Hele landet gråt høyt mens folket gikk over; og kongen krysset Kedron-bekken, og alt folket gikk over mot ørkenens vei.
2 Da kan jeg overraske ham mens han er trett og svak, skremme ham slik at alle folket som er med ham flykter, og jeg kan slå kongen alene.
13 Og om han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til byen, og vi skal dra den til elven, så det ikke blir funnet en stein der.'
14 Da Joab og folket med ham nærmet seg arameerne for å kjempe, flyktet de fra hans åsyn.
15 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også fra Abisjais åsyn og trakk seg tilbake til byen. Så dro Joab tilbake til Jerusalem.
1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
27 Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
33 Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
15 Ti av Joabs våpenbærere omringet Absalom og drepte ham.
29 Kongen spurte: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så stor uro da kongens tjener, Joab, sendte din tjener, men jeg vet ikke hva det var.'