2 Samuelsbok 20:17
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Lytt til din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Lytt til din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
Da han kom nærmere henne, sa kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinne.' Han svarte: 'Jeg lytter.'
Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»
Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: "Er du Joab?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da sa hun til ham: "Hør din tjenestekvinnes ord." Og han svarte: "Jeg hører."
When he approached her, the woman asked, "Are you Joab?" "I am," he replied. She said, "Listen to what your servant has to say." "I’m listening," he said.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' og han svarte: 'Ja, jeg er han.' Da sa hun: 'Hør din tjenestekvinnes ord,' og han svarte: 'Jeg hører.'
Og der han kom nær til hende, da sagde Qvinden: Er du Joab? og han sagde: Jeg er; og hun sagde til ham: Hør din Tjenesteqvindes Tale; og han sagde: Jeg hører.
And when he was come near unto her, the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am he. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.»
When he came near her, the woman asked, Are you Joab? He answered, I am. Then she said, Listen to the words of your servant. And he answered, I am listening.
And when he was come near unto her, the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am he. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører.
Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter.
And wha he came to her, the woman sayde: Art thou Ioab? He sayde: Yee. She sayde vnto him: Heare the wordes of thy handmayden. He sayde: I heare.
And when hee came neere vnto her, the woma said, Art thou Ioab? And he answered, Yea; she said to him, Heare the wordes of thine handmaid; he answered, I do heare.
When Ioab was come vnto her, the woman saide: Art thou Ioab? He aunswered: I am he. She saide vnto him: Heare the wordes of thyne handmayd. And he aunswered: I do heare.
And when he was come near unto her, the woman said, [Art] thou Joab? And he answered, I [am he]. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
He came near to her; and the woman said, Are you Joab? He answered, I am. Then she said to him, Hear the words of your handmaid. He answered, I do hear.
And he came near unto her; and the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am. Then she said unto him, Hear the words of thy handmaid. And he answered, I do hear.
And he came near unto her; and the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am. Then she said unto him, Hear the words of thy handmaid. And he answered, I do hear.
And he came near, and the woman said, Are you Joab? And he said in answer, I am. Then she said, Give ear to your servant's words. And he said, I am giving ear.
He came near to her; and the woman said, "Are you Joab?" He answered, "I am." Then she said to him, "Hear the words of your handmaid." He answered, "I do hear."
When he approached her, the woman asked,“Are you Joab?” He replied,“I am.” She said to him,“Listen to the words of your servant.” He said,“Go ahead. I’m listening.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De kom til Abel i Bet-Ma'akah og begynte å beleire byen, fylte opp en voll mot muren, og alt folket som var med Joab, arbeidet for å ødelegge muren.
16En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom hit, så jeg kan tale med deg.'
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
16Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
17Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord gi trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.'
18Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
19Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
20For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette, men min herre er vis, som en Guds budbringer til å vite alt som skjer i landet.'
21Kongen sa til Joab: 'Gjør nå dette; gå og bring den unge mann Absalom tilbake.'
22Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyet seg og velsignet kongen. Joab sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort som hans tjener har bedt.'
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Vær så snill, late som du sørger, og kle deg i sørgeklær uten å salve deg med olje. Du skal være som en kvinne som har sørget mange dager for de døde.
3Gå så til kongen og tal til ham slik jeg sier;' og Joab la ordene i hennes munn.
4Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
5Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
18Hun fortsatte: 'Før i tiden sa man: La dem spørre i Abel, og slik endte de sakene.'
19Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?
20Joab svarte: 'Langt ifra! Langt ifra at jeg vil oppsluke eller ødelegge.
21Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
22Kvinnen gikk til hele folket med sin visdom, og de kuttet hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de trakk seg fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
20Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
12Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt oppskaket. Hun sa til ham: 'Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og lyttet til de ordene du har sagt til meg.
22Sendebudet gikk og kom til David, og fortalte alt som Joab hadde sendt ham med.
18Joab sendte bud og lot David få vite alle detaljene om slaget,
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
11En av Joabs unge menn stanset ved Amasa og sa: 'Den som er med Joab og David, følg Joab!'
24Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
35David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
9Joab sa til Amasa: 'Er alt vel, min bror?' Og med sin høyre hånd tok Joab tak i Amasas skjegg for å kysse ham.
24Joab gikk til kongen og sa: «Hva har du gjort? Abner har jo kommet til deg! Hvorfor har du latt ham gå, og nå har han gått?
20Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
30Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
31Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
31Da reiste Joab seg og kom til Absalom i huset og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom sa til Joab: 'Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spør hvorfor jeg kom tilbake fra Gesjur. Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er skyld i meg, så la ham drepe meg.'
36Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
16Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
8Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de dyktige krigerne.
28Da svarte kong David og sa: 'Kall Batseba til meg.' Så kom hun inn igjen og sto foran kongen.
4Men kongens ord tvang Joab til å gå, så han dro rundt i hele Israel og kom tilbake til Jerusalem.
5Boas sa til sin tjener som var satt over skjærerne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
11Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: 'Og du så det? Hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.'
31da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
7Og da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren, de mektige mennene.
17Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
26Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.