1 Samuelsbok 25:35
David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
Then David accepted from her hand what she had brought to him and said, 'Go home in peace. See, I have listened to your words and granted your request.'
David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
Saa tog David af hendes Haand det, som hun førte til ham, og han sagde til hende: Drag med Fred op til dit Huus, see, jeg adlød din Røst og ansaae din Person.
So David received of her hand that which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.»
So David received from her hand what she had brought him, and said to her, Go up in peace to your house; see, I have listened to your voice and respected your person.
So David received of her hand that which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus, se, jeg har hørt på dine ord og tatt imot deg.
David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt.
So David{H1732} received{H3947} of her hand{H3027} that which she had brought{H935} him: and he said{H559} unto her, Go up{H5927} in peace{H7965} to thy house;{H1004} see,{H7200} I have hearkened{H8085} to thy voice,{H6963} and have accepted{H5375} thy person.{H6440}
So David{H1732} received{H3947}{(H8799)} of her hand{H3027} that which she had brought{H935}{(H8689)} him, and said{H559}{(H8804)} unto her, Go up{H5927}{(H8798)} in peace{H7965} to thine house{H1004}; see{H7200}{(H8798)}, I have hearkened{H8085}{(H8804)} to thy voice{H6963}, and have accepted{H5375}{(H8799)} thy person{H6440}.
So Dauid toke of hir hade what she had broughte him, and sayde vnto her: Go vp in peace vnto yi house: beholde, I haue herkened vnto yi voyce, and accepted thy personne.
Then Dauid receiued of her hande that which she had brought him, and said to her, Goe vp in peace to thine house: beholde, I haue heard thy voyce, and haue graunted thy petition.
And so Dauid receaued of her hande that which she had brought him, and sayde vnto her: Go vp in peace to thyne house, beholde I haue heard thy voyce, and haue graunted thy petition.
So David received of her hand [that] which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said to her, Go up in peace to your house; behold, I have listened to your voice, and have accepted your person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said unto her, Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said unto her, Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
Then David took from her hands her offering: and he said to her, Go back to your house in peace; see, I have given ear to your voice, and taken your offering with respect.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said to her, "Go up in peace to your house. Behold, I have listened to your voice, and have granted your request."
Then David took from her hand what she had brought to him. He said to her,“Go back to your home in peace. Be assured that I have listened to you and responded favorably.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har håndtert saken om min vanære på Nabal, og som har hindret sin tjener i å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og snakket med Abigail for å ta henne til hustru.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
42 Abigail skyndte seg, reiste seg, satte seg på eselet, sammen med fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.
30 Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,
31 da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
33 Velsignet være din kløkt, og velsignet være du som har hindret meg i dag fra blodhevneri og fra selvhevdelse.
34 Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var forstandig og vakker, men mannen var hard og ond i sin handel. Han var av Kalebs slekt.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
5 David sendte ti unge menn, og han sa til dem: 'Gå opp til Nabal i Karmel, og hils ham i mitt navn.
6 Si til ham: Leve! Fred være med deg, med ditt hus, og med alt du eier!
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Mens dine gjeterne var hos oss, behandlet vi dem godt. Vi skammet dem ikke, og de savnet ingenting mens de var i Karmel.
8 Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
9 Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
14 En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
23 Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, kastet seg for David og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25 Vær ikke opptatt av denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal betyr dårskap, og dårskap finnes i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.
26 Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
27 Denne gaven din tjenestekvinne har brakt til deg, herre, la den bli gitt til de unge menn som følger deg.
28 Tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse, for Herren vil sikkert bygge opp et varig hus til deg, herre, for du kjemper Herrens kamper, og det finnes ingen ondskap hos deg så lenge du lever.
36 Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
19 Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ingenting til sin mann Nabal.
20 Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
9 Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han seg og dro til Hebron.
21 Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.» David sendte Abner bort, og han dro i fred.
17 Eli svarte og sa: "Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
5 David hadde mistet sine to koner til fangenskap, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmel sin kone.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt oppskaket. Hun sa til ham: 'Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og lyttet til de ordene du har sagt til meg.
7 Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
12 Abner sendte budbringere til David på egne vegne og sa: «Hvem tilhører landet?» Han sa også: «Gjør en pakt med meg, så skal jeg bringe hele Israel til deg.»
13 David svarte: «Godt, jeg skal gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme inn for mitt ansikt, uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
17 Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Lytt til din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
8 Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
23 Alt dette gir Arauna, "som en konge til en konge," og han sa til kongen: "Måtte Herren din Gud akseptere deg."
2 Så dro David opp dit, og også hans to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, Nabal fra Karmels enke;
26 Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
17 Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord gi trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.'
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
28 Da svarte kong David og sa: 'Kall Batseba til meg.' Så kom hun inn igjen og sto foran kongen.
3 Og David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David og hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmels enke.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.