1 Samuelsbok 25:14
En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
One of Nabal’s young men told Abigail, Nabal's wife, "David sent messengers from the wilderness to bless our master, but he screamed insults at them.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
Og en ung Karl af de unge Karle gav Abigail, Nabals Hustru, tilkjende og sagde: See, David sendte Bud fra Ørken at velsigne vor Herre, men han foer paa dem.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånende dem.
But one of the young men told Abigail, Nabal’s wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to greet our master, and he railed on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte det til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David har sendt bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han svarte dem hardt.
En av de unge mennene sa til Nabals kone Abigail: David sendte menn fra ødemarken med vennlige ord til vår herre, men han svarte dem grovt.
But one{H259} of the young men{H5288} told{H5046} Abigail,{H26} Nabal's{H5037} wife,{H802} saying,{H559} Behold, David{H1732} sent{H7971} messengers{H4397} out of the wilderness{H4057} to salute{H1288} our master;{H113} and he railed{H5860} at them.
But one{H259} of the young men{H5288} told{H5046}{(H8689)} Abigail{H26}, Nabal's{H5037} wife{H802}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, David{H1732} sent{H7971}{(H8804)} messengers{H4397} out of the wilderness{H4057} to salute{H1288}{(H8763)} our master{H113}; and he railed{H5860}{(H8799)} on them.
Neuertheles Abigail Nabals wife tolde one of hir yonge men, and sayde: Beholde, Dauid sent messaungers out of the wyldernes to blesse oure lorde, Notwithstondinge he was fearce vpo them,
Nowe one of the seruantes tolde Abigail Nabals wife, saying, Beholde, Dauid sent messengers out of the wildernesse to salute our master, and he rayled on them.
But one of the laddes tolde Abigail Nabals wyfe, saying: Beholde, Dauid sent messengers vnto our maister out of the wildernesse to salute him: and he rayled on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to Greet our master; and he railed at them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men said to Nabal's wife Abigail, David sent men from the waste land to say kind words to our master, and he gave them a rough answer.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, "Behold, David sent messengers out of the wilderness to Greet our master; and he railed at them.
But one of the servants told Nabal’s wife Abigail,“David sent messengers from the wilderness to greet our lord, but he screamed at them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe saueflokken sin i Karmel.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var forstandig og vakker, men mannen var hard og ond i sin handel. Han var av Kalebs slekt.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
5 David sendte ti unge menn, og han sa til dem: 'Gå opp til Nabal i Karmel, og hils ham i mitt navn.
6 Si til ham: Leve! Fred være med deg, med ditt hus, og med alt du eier!
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Mens dine gjeterne var hos oss, behandlet vi dem godt. Vi skammet dem ikke, og de savnet ingenting mens de var i Karmel.
8 Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
9 Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
10 Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs fra sine herrer.
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
13 David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
31 da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
33 Velsignet være din kløkt, og velsignet være du som har hindret meg i dag fra blodhevneri og fra selvhevdelse.
34 Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'
35 David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
36 Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
37 Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt som hadde skjedd. Da ble hans hjerte til stein, og han lå lamslått.
38 Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har håndtert saken om min vanære på Nabal, og som har hindret sin tjener i å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og snakket med Abigail for å ta henne til hustru.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
42 Abigail skyndte seg, reiste seg, satte seg på eselet, sammen med fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.
23 Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, kastet seg for David og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25 Vær ikke opptatt av denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal betyr dårskap, og dårskap finnes i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.
26 Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
27 Denne gaven din tjenestekvinne har brakt til deg, herre, la den bli gitt til de unge menn som følger deg.
17 Tenk nå nøye over hva du skal gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og hele hans hus. Han er slik et elendig menneske at man ikke kan snakke med ham.'
18 Abigail skyndte seg, tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tilberedte sauer, fem sea ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og la dem på eslene.
19 Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ingenting til sin mann Nabal.
20 Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
15 Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
5 David hadde mistet sine to koner til fangenskap, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmel sin kone.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
14 David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: "Svarer du ikke, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er det som roper til kongen?"
15 Og David sa til Abner: "Er ikke du en mann? Og hvem er som du i Israel? Men hvorfor har du da ikke passet på din herre kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
1 David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: «Hvorfor er du alene og ingen mann med deg?»
3 Og David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David og hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmels enke.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
31 Da reiste Joab seg og kom til Absalom i huset og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.
22 Sendebudet gikk og kom til David, og fortalte alt som Joab hadde sendt ham med.
27 Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
2 Så dro David opp dit, og også hans to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, Nabal fra Karmels enke;
22 Da Davids tjenere og Joab kom tilbake etter et raid, hadde de med seg mye bytte. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred.