1 Samuelsbok 10:27
Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han forholdt seg taus.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og førte ham ingen gaver. Men Saul lot som han ikke hørte det.
Men noen udannede mennesker sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» Og de foraktet ham, og gav ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen onde mennesker sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og ga ham ingen gaver, men Saul lot som han ikke hørte det.
Men sønnene av Belial sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? Og de foraktet ham, og ga ham ingen gaver. Men han holdt seg stille.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gaver, men Saul lot som om han ikke hørte det.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
But some worthless men said, 'How can this man save us?' So they despised him and did not bring him a gift, but Saul kept silent.
Men Belials sønner sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? De så ned på ham og gav ham ingen gaver, men han lot dem være i fred.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men noen usle menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men han lot som ingenting.
Men noen onde mennesker sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men Saul lot som ingenting.
Men (nogle) Belials Børn sagde: Hvad skulde denne frelse os? og de foragtede ham og førte ham ikke Skjenk; men han var, som han havde været døv.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
Men noen ugudelige menn sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» De foraktet ham og bragte ham ingen gaver, men han lot som ingenting.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no gifts. But he held his peace.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De ringeaktet ham og ga ham ingen gave.
But certain worthless{H1100} fellows{H1121} said,{H559} How shall this man save{H3467} us? And they despised{H959} him, and brought{H935} him no present.{H4503} But he held his peace.{H2790}
But the children{H1121} of Belial{H1100} said{H559}{(H8804)}, How shall this man save{H3467}{(H8686)} us? And they despised{H959}{(H8799)} him, and brought{H935}{(H8689)} him no presents{H4503}. But he held his peace{H2790}{(H8688)}.
But the childre of Belial sayde: What shal this felowe helpe vs, and despysed him, & broughte him no presente. But he made him as though he herde it not.
But the wicked men saide, Howe shall hee saue vs? So they despised him, and brought him no presents: but he held his tongue.
But the children of Belial sayd: Howe shall he saue vs? And they despised him, and, brought him no presentes: And he helde his tongue.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain good-for-nothing persons said, How is this man to be our saviour? And having no respect for him, they gave him no offering.
But certain worthless fellows said, "How shall this man save us?" They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But some wicked men said,“How can this man save us?” They despised him and did not even bring him a gift. But Saul said nothing about it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Tenk nå nøye over hva du skal gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og hele hans hus. Han er slik et elendig menneske at man ikke kan snakke med ham.'
22 Da svarte alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David: "Siden de ikke gikk med oss, gir vi dem ikke noe av byttet vi har erobret, bortsett fra at hver mann kan ta med seg sin kone og sine barn og dra."
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
26 Også Saul dro hjem til Gibea, og fulgte ham gjorde en flokk menn som Gud hadde berørt i hjertet.
7 Saul sa til sin tjener: 'Men om vi går, hva skal vi bringe mannen? Vi har ikke noe brød igjen i våre sekker, og vi har ingen gave til Guds mann. Hva har vi?'
9 Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
10 Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs fra sine herrer.
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.
14 En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
11 Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Kommer Saul ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, åpenbar det for din tjener.' Og Herren sa: 'Han kommer ned.'
12 Og David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
13 Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.
1 Der ble det kalt fram en uverdig mann, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: 'Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel!'
4 Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
5 De sa til kongen: 'Mannen som ødela oss og planla mot oss, så vi ikke kunne leve noen steder i Israel,
6 gi oss sju av hans sønner. Vi skal henge dem for Herren i Gibea, Sauls land, den som Herren valgte.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere.'
7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
3 Eldste i Jabesj sa til ham: 'Gi oss sju dager, så vi kan sende budbringere til hele Israels territorium. Hvis ingen kommer for å redde oss, vil vi overgi oss til deg.'
4 Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt.
5 Og se, Saul kom fra marken med buskapen, og han spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Så gjenga de for ham ordene fra mennene i Jabesj.
13 Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
12 Folket sa til Samuel: 'Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Gi ut disse mennene, så vi kan drepe dem.'
36 Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
21 Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
10 den som kom og fortalte meg at Saul var død, og regnet det som gode nyheter, tok jeg til fange i Siklag og drepte ham der, fordi han trodde han brakte gode nyheter.
22 De spurte Herren igjen: «Er mannen her?» Og Herren svarte: «Se, han har gjemt seg blant bagasjen.»
39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.
37 Da spurte Saul Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
21 Saul svarte: 'Jeg er vel en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie er den minste av alle familier i Benjamins stamme. Hvorfor taler du slik til meg?'
7 Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?
30 Så snudde han seg fra ham til en annen og sa de samme ordene, og folket svarte ham som før.
31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
25 Vær ikke opptatt av denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal betyr dårskap, og dårskap finnes i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.
22 Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
42 De roper, men ingen frelser; til Jehova, men han svarer dem ikke.
26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"
27 Folket svarte ham de samme ordene: "Slik vil det bli gjort for mannen som dreper ham."
7 Rundt ham samlet seg tomme menn, lovløse sønner som styrket seg mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og svak av hjertet, og kunne ikke stå imot dem.
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
25 Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
4 Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
14 Samuel spurte: «Hva er da dette breket av småfe i mine ører, og dette brølet av storfe som jeg hører?»
8 Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
12 Eli's sønner var onde menn, de kjente ikke Herren.