Jesaja 36:21
Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Dere skal ikke svare ham.
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
But the people remained silent and did not answer him a word, because the king had commanded, 'Do not answer him.'
Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'
Og de taug og svarede ham ikke et Ord; thi det var Kongens Befaling, som havde sagt: I skulle ikke svare ham.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de holdt seg tause og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
But they held their peace and answered him not a word, for the king's order was, Do not answer him.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
But they held their peace,{H2790} and answered{H6030} him not a word;{H1697} for the king's{H4428} commandment{H4687} was, saying,{H559} Answer{H6030} him not.
But they held their peace{H2790}{(H8686)}, and answered{H6030}{(H8804)} him not a word{H1697}: for the king's{H4428} commandment{H4687} was, saying{H559}{(H8800)}, Answer{H6030}{(H8799)} him not.
Vnto this, Ezechias messaungers helde their tunges, and answered not one worde: for the kinge had charged them, that they shulde geue him none answere.
Then they kept silence, and answered him not a worde: for the Kings commandement was, saying, Answere him not.
Unto this Hezekias messengers helde their tongues, and aunswered not one worde: for the kyng had charged them that they should geue him no aunswere.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Don't answer him.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they kept quiet and gave him no answer: for the king's order was, Give him no answer.
But they remained silent, and said nothing in reply, for the king's commandment was, "Don't answer him."
They were silent and did not respond, for the king had ordered,“Don’t respond to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Hvem er blant alle landenes guder som har levert sitt land fra min hånd, slik at Herren skulle frelse Jerusalem fra min hånd?'
36 Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
37 Eliakim, sønn av Hilkia, som var over huset, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, kom til Hiskia med revne klær og fortalte ham hva Rab-Sjake hadde sagt.
22 Eliakim, Hilkias sønn, som var over huset, kom inn, og skriveren Sjebna, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabshake.
14 Han har ikke lagt fram ord mot meg, og med deres utsagn vil jeg ikke svare ham.
15 (De har blitt stille, de har ikke mer å svare, de har trukket ordene tilbake fra seg selv.)
16 Og jeg har ventet, men de snakker ikke, de har stått stille, de har ikke svart lenger.
24 Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
25 Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: «Vi ber deg, snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk i folkets hørsel som er på muren.»
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
9 Fyrster holdt ordene tilbake, og la hånden på munnen.
10 Lederes stemmer var stille, og deres tunge klistret til ganen.
13 Rabshake stod og ropte med høy stemme på hebraisk og sa: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
18 De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, som var over huset, dro ut til dem, sammen med Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren.
46 Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen å spørre ham mer.
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: 'Nebukadnesar, vi behøver ikke å svare deg på dette.
5 Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
6 og Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har hånet meg med.
16 Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:
20 Hvem blant alle gudene i disse landene har befridd sitt land fra min hånd, så Herren kan befri Jerusalem fra min hånd?»
3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene? Og hvorfra kom de til deg?' Og Hiskia sa: 'De kom til meg fra et land langt borte – fra Babylon.'
4 Og han sa: 'Hva så de i ditt hus?' Og Hiskia sa: 'Alt som er i mitt hus, har de sett; det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.'
5 Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
27 Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg. Du skal kalle på dem, men de vil ikke svare deg.
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
2 Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
23 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
6 Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongens tjenere fra Assur har spottet meg.'
28 Rab-Sjake sto da fram og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: 'Hør det store ordet fra kongen, assyrerkongen!
12 Da han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte han ikke.
42 De roper, men ingen frelser; til Jehova, men han svarer dem ikke.
3 De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og forakt; barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
41 De roper, men det er ingen frelse, til Herren, men Han svarer dem ikke.
6 De klarte ikke å svare ham på dette.
20 Og de gikk inn til kongen, til forgården, og bokrullen la de i kammeret til Elishama, skriveren, og de rapporterte alle ordene for kongen.
9 Han stilte mange spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'
12 Dette skjedde fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds, røst, men hadde overtrådt Hans pakt – alt det Han hadde befalt gjennom Moses, Herrens tjener. De verken hørte eller gjorde etter det.
16 Og igjen snakket hans tjenere mot Herren Gud, og mot Hiskia, hans tjener.
17 Og han skrev brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: «Som nasjonenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.»
18 Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.
26 Og de klarte ikke å fange ham i hans ord foran folket, og forundret over hans svar, ble de stille.
3 Eliakim, Hilkias sønn, som var over huset, kom ut til ham, sammen med skriveren Sjebna og Joah, Asafs sønn, historikeren.
11 Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.
14 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa: 'Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?' Hiskia svarte: 'Fra et fjernt land har de kommet, fra Babel.'