Matteus 27:14
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg sterkt.
Men han svarte ham ikke et ord, så guvernøren ble svært forundret.
Men han svarte ikke et eneste ord, og guvernøren ble veldig forundret.
Men han svarte ham ikke et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært forundret.
Og han svarte ham ikke et eneste ord, slik at guvernøren ble stort forundret.
Men han svarte ham ikke ett ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært overrasket.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
But Jesus did not answer even a single charge, so that the governor was greatly amazed.
Han svarte ikke engang et ord, slik at guvernøren forbauset seg stort.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men Jesus svarte ham ikke på noen av anklagene, og landshøvdingen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på noe, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
Og han svarede ham end ikke til eet Ord, saa at Landshøvdingen forundrede sig saare.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men Jesus svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen undret seg svært.
And he answered him to never a word, so much that the governor marveled greatly.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så guvernøren undret seg stort.
Men han svarte ham ikke, ikke på ett eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke, ikke et ord, så landshøvdingen ble svært forundret.
And{G2532} he gave him{G846} no answer,{G611} not{G3756} even{G3761} to one{G1520} word:{G4487} insomuch that{G5620} the governor{G2232} marvelled{G2296} greatly.{G3029}
And{G2532} he answered{G3756}{G611}{(G5662)} him{G846} to{G4314} never{G3761} a{G1520} word{G4487}; insomuch{G5620} that the governor{G2232} marvelled{G2296}{(G5721)} greatly{G3029}.
And he answered him to never a worde: in so moche that the debite marveylled greatlie.
And he answered him not one worde: in so moch that the debyte marueled exceadingly.
But he answered him not to one worde, in so much that the gouernour marueiled greatly.
And he aunswered hym to neuer a worde: insomuch, that the deputie marueyled greatly.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even a word: so that the ruler was greatly surprised.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
But he did not answer even one accusation, so that the governor was quite amazed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Pilatus spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
3 Overprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke.
4 Pilatus spurte ham igjen: 'Svar ikke på noe! Se hvor mye de anklager deg for!'
5 Men Jesus svarte ikke lenger noe, og Pilatus undret seg.
6 Ved hver høytid pleide han å gi en fange fri, den de ønsket.
11 Jesus stod foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham, 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte, 'Du sier det.'
12 Da han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte han ikke.
13 Pilatus sa til ham, 'Hører du ikke hvor mange vitnesbyrd de har mot deg?'
9 Han stilte mange spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda mer redd.
9 Han gikk igjen inn i borgen og sa til Jesus: 'Hvor er du fra?' Men Jesus ga ham ikke noe svar.
10 Pilatus sa da til ham: 'Vil du ikke snakke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg og myndighet til å løslate deg?'
11 Jesus svarte: 'Du ville ikke hatt noen myndighet over meg hvis det ikke var gitt deg ovenfra; derfor har den som overleverte meg til deg større synd.'
46 Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen å spørre ham mer.
62 Da reiste ypperstepresten seg og spurte ham: 'Har du ikke noe å si til dette som disse vitner mot deg?'
63 Men Jesus tidde. Ypperstepresten sa til ham: 'Jeg tar deg i ed ved den levende Gud, at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn.'
15 På høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate en fange til folkemengden, den de ønsket.
60 Da reiste ypperstepresten seg blant dem, spurte Jesus og sa: «Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?»
61 Men han tidde og svarte ikke. Igjen spurte ypperstepresten og sa til ham: «Er du Kristus, den Velsignedes Sønn?»
14 Han har ikke lagt fram ord mot meg, og med deres utsagn vil jeg ikke svare ham.
15 (De har blitt stille, de har ikke mer å svare, de har trukket ordene tilbake fra seg selv.)
21 Landshøvdingen spurte dem, 'Hvilken av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte, 'Barabbas.'
22 Pilatus sa til dem, 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?' De sa alle til ham, 'La ham bli korsfestet!'
23 Og landshøvdingen sa, 'Hva ondt har han gjort?' Men de ropte bare høyere: 'La ham bli korsfestet!'
12 Pilatus spurte dem igjen: 'Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?'
26 Og de klarte ikke å fange ham i hans ord foran folket, og forundret over hans svar, ble de stille.
44 Pilatus var overrasket over at han allerede var død. Han tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge.
36 Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
21 Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
9 Pilatus svarte: 'Vil dere at jeg skal gi jødenes konge fri for dere?'
14 Pilatus sa til dem: 'Hva ondt har han gjort?' Men de ropte bare høyere: 'Korsfest ham!'
6 De klarte ikke å svare ham på dette.
46 Tjenerne svarte: 'Aldri har et menneske talt slik som denne mannen.'
34 Jesus svarte: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 Pilatus svarte: «Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?»
3 Pilatus spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Han svarte: 'Du sier det.'
4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: 'Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.'
14 og sa til dem: 'Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket. Nå har jeg forhørt ham foran dere, men har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.
15 Heller ikke Herodes, for jeg sendte dere til ham, og se, ingenting som fortjener dødsstraff er blitt gjort av ham.
16 Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
30 De svarte og sa til ham: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke utlevert ham til deg.»
17 Og Jesus svarte dem: 'Gi keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.' Og de undret seg over ham.
22 Da han hadde sagt dette, gav en av tjenestemennene som sto der, Jesus et slag i ansiktet og sa: «Slik svarer du ypperstepresten?»
23 Jesus svarte: «Har jeg talt noe galt, så vitn om det; men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?»
26 Se, han taler fritt, og de sier ingenting til ham. Har kanskje lederne virkelig erkjent at dette er Kristus?
6 Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer.
38 Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?» Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men dere har en skikk at jeg frigir en mann for dere i påsken. Vil dere da at jeg skal frigjøre jødenes konge for dere?»
2 De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
68 og hvis jeg spør dere, vil dere ikke svare eller la meg gå.