2 Kongebok 18:36
Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»
Men folket tiet og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke.'
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: "Svar ham ikke."
Men folket holdt seg stille, og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
Folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket forble stille og svarte ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket holdt taushet og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
But the people remained silent and did not answer him a word, because the king had commanded, ‘Do not answer him.’
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.
Og Folket taug og svarede ham ikke et Ord; thi det var Kongens Befaling, som havde sagt: Svarer ham Intet.
But the people held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke med ett ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
But the people kept silent and did not answer him a word, for the king's command was, Do not answer him.
But the people held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men folket holdt fred og svarte ham ikke med ett ord, for kongens bud var: Ikke svar ham.
Men folket tidde og svarte ham ikke ett ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: 'Svar ham ikke.'
But the people{H5971} held their peace,{H2790} and answered{H6030} him not a word;{H1697} for the king's{H4428} commandment{H4687} was, saying,{H559} Answer{H6030} him not.
But the people{H5971} held their peace{H2790}{(H8689)}, and answered{H6030}{(H8804)} him not a word{H1697}: for the king's{H4428} commandment{H4687} was, saying{H559}{(H8800)}, Answer{H6030}{(H8799)} him not.
As for the people, they helde their peace, and gaue him no answere: for the kynge had commaunded and sayde: Answere him nothinge.
But the people helde their peace, and answered not him a worde: for the Kings commandement was, saying, Answere ye him not.
But the people held their peace, and aunswered not him a word: for the king had commaunded, saying: Aunswere hym not.
But the people held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Don't answer him.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But the people kept quiet and gave him no answer: for the king's order was, Give him no answer.
But the people held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, "Don't answer him."
The people were silent and did not respond, for the king had ordered,“Don’t respond to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Hvem blant alle gudene i disse landene har befridd sitt land fra min hånd, så Herren kan befri Jerusalem fra min hånd?»
21 Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
22 Eliakim, Hilkias sønn, som var over huset, kom inn, og skriveren Sjebna, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabshake.
37 Eliakim, sønn av Hilkia, som var over huset, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, kom til Hiskia med revne klær og fortalte ham hva Rab-Sjake hadde sagt.
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
35 Hvem er blant alle landenes guder som har levert sitt land fra min hånd, slik at Herren skulle frelse Jerusalem fra min hånd?'
11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: «Vi ber deg, snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk i folkets hørsel som er på muren.»
24 Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
25 Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
14 Han har ikke lagt fram ord mot meg, og med deres utsagn vil jeg ikke svare ham.
15 (De har blitt stille, de har ikke mer å svare, de har trukket ordene tilbake fra seg selv.)
16 Og jeg har ventet, men de snakker ikke, de har stått stille, de har ikke svart lenger.
13 Rabshake stod og ropte med høy stemme på hebraisk og sa: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
28 Rab-Sjake sto da fram og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: 'Hør det store ordet fra kongen, assyrerkongen!
29 Kongen sier: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke befri dere fra min hånd.
46 Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen å spørre ham mer.
18 De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, som var over huset, dro ut til dem, sammen med Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren.
19 Rab-Sjake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assur: Hva er dette for en tillit du har?
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: 'Nebukadnesar, vi behøver ikke å svare deg på dette.
16 Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:
5 Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
6 og Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har hånet meg med.
9 Fyrster holdt ordene tilbake, og la hånden på munnen.
10 Lederes stemmer var stille, og deres tunge klistret til ganen.
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'
2 Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
5 Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
6 Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongens tjenere fra Assur har spottet meg.'
18 for at ikke Hiskia skal overtale dere og si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder befridd sitt land fra kongen av Assyria?
41 De roper, men det er ingen frelse, til Herren, men Han svarer dem ikke.
12 Da han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte han ikke.
42 De roper, men ingen frelser; til Jehova, men han svarer dem ikke.
3 De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og forakt; barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv var ved Lakisj, og all hans styrke var med ham – mot Hiskia, kongen av Juda, og mot hele Juda, som var i Jerusalem, og sa:
26 men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
17 Og han skrev brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: «Som nasjonenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.»
18 Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.
27 Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg. Du skal kalle på dem, men de vil ikke svare deg.
10 'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
15 Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere slik, og tro ikke på ham, for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Så deres Gud kan heller ikke redde dere fra min hånd!»
9 Han stilte mange spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
19 En tjener forstår kanskje, men han blir ikke rettet ved ord alene.
16 Herre, vend ditt øre til og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør hva Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
17 Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?