Dommerne 18:25
Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
Dans barn sa til ham: 'Pass på at du ikke hever stemmen blant oss, ellers kan vrede menn falle over deg, og du mister livet, og livet til din husstand.'
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
Da sa Dans menn til ham: Ikke la din røst høres mer hos oss, ellers kan bitre menn falle over dere, og du kan miste ditt liv og ditt folks liv.
Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Men Dans menn sa til ham: «La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan noen vrede menn angripe deg, og du setter både ditt eget og dine familiemedlemmers liv i fare.»
The Danites said to him, 'Don’t raise your voice with us, or some bitter-tempered men might attack you, and you and your family could lose your lives.'
Dans barn sa til ham: La ikke din røst høres blant oss, ellers kommer kanskje noen menn i sinnet til å angripe deg, og du vil miste livet og dine husholdninger.
Da sagde Dans Børn til ham: Lad din Røst ikke høres hos os, at Mænd, som ere bittre i Sindet, ikke skulle falde an paa eder, og du skulde forspilde dit Liv og dit Folks Liv.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, ellers kan det hende at noen rasende menn angriper deg, og du mister livet, sammen med ditt hus.
And the children of Dan said to him, Do not let your voice be heard among us, lest angry men fall upon you and you lose your life, with the lives of your household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: "La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ikke sinte menn skal falle over deg og du mister livet ditt, med livet til ditt husfolk."
Danittene sa til ham: La ikke din stemme høres blant oss, ellers kan sinte menn falle over deg, og du taper livet, både du og din husstand.
Da sa danittene til ham: Si ikke mer, ellers kan bitre menn angripe deg og koste deg livet og livet til dine folk.
And the children{H1121} of Dan{H1835} said{H559} unto him, Let not thy voice{H6963} be heard{H8085} among us, lest angry{H4751} fellows{H582} fall{H6293} upon you, and thou lose{H622} thy life,{H5315} with the lives{H5315} of thy household.{H1004}
And the children{H1121} of Dan{H1835} said{H559}{(H8799)} unto him, Let not thy voice{H6963} be heard{H8085}{(H8686)} among us, lest angry{H4751}{H5315} fellows{H582} run{H6293}{(H8799)} upon thee, and thou lose{H622}{(H8804)} thy life{H5315}, with the lives{H5315} of thy household{H1004}.
But the childre of Dan saide vnto him: Let not thy voyce be herde amoge vs, that some wrothfull me thrust not at the, and so yi soule and the soule of yi house be destroyed.
And the children of Dan sayde vnto him, Let not thy voyce be heard among vs, least angrie fellowes runne vpon thee, and thou lose thy life with the liues of thine housholde.
And the children of Dan said vnto him: Let not thy voyce be hearde among vs, lest angrye felowes runne vpon thee, & thou lose thy lyfe, with the lyues of all thyne housholde.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said to him, Say no more, or men of bitter spirit may make an attack on you, causing loss of your life and the lives of your people.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
The Danites said to him,“Don’t say another word to us, or some very angry men will attack you, and you and your family will die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Så fortsatte Dans sønner sin ferd, og da Mika skjønte at de var sterkere enn ham, snudde han og vendte tilbake til sitt hus.
27 Så tok de det Mika hadde laget, og presten han hadde, og angrep Laish, et folk som levde i trygghet og tillit, og slo dem med sverdets egg, og byen ble brent ned med ild.
28 Det var ingen som kunne redde dem fordi de lå langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bodde der.
29 De kalte byen Dan, etter Dan, deres stamfar, som var en av Israels sønner. Men opprinnelig het byen Laish.
30 Dans sønner reiste det utskårne bildet for seg selv, og Jonathan, sønn av Gersom, sønn av Manasse, og hans sønner var prester for Dans stamme inntil folket ble bortført fra landet.
21 Så snudde de seg og gikk av sted, mens de satte barna, buskapen og bagasjen foran seg.
22 Da de var langt fra Mikas hus, hadde mennene fra de nærliggende husene blitt kalt sammen og nådd igjen Dans sønner.
23 De ropte etter Dans sønner, som snudde seg og spurte Mika: 'Hva vil du siden du har samlet folket?'
24 Han svarte: 'Dere har tatt de gudene jeg laget, og presten, og dere drar av gårde. Hva har jeg igjen? Og så spør dere meg hva som feiler meg?'
1 I de dager var det ingen konge i Israel, og da søkte Dans stamme etter et landområde å bosette seg i, for de hadde ennå ikke mottatt en arv blant Israels stammer.
2 Dans sønner sendte ut fra slekten sin fem modige menn fra Sora og Estaol for å utforske og undersøke landet. De sa til dem: 'Gå og undersøk landet.' De kom til Efraim-fjellene, til Mikas hus, og overnattet der.
3 Mens de var ved Mikas hus, hørte de stemmen til en ung levitt, og de gikk til ham og sa: 'Hvem har tatt deg hit? Og hva gjør du på dette stedet? Hva er din oppgave her?'
13 Derfra dro de videre til Efraim-fjellene og kom til Mikas hus.
14 De fem mennene som hadde utforsket Laish, sa til brødrene sine: 'Vet dere at det er en efod, terafim, utskårne og støpte bilder i disse husene? Nå må dere beslutte hva dere vil gjøre.'
15 Så gikk de dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste ham vennlig.
16 De seks hundre mennene fra Dans slekt, bevæpnet med krigsvåpen, sto ved inngangen til porten.
17 De fem mennene gikk inn, tok de utskårne bildene, efodet, terafimene og de støpte bildene, mens presten sto ved gateinngangen sammen med de seks hundre mennene bevæpnet med krigsvåpen.
18 Da de gikk inn i Mikas hus og tok de utskårne bildene, efodet, terafimene og de støpte bildene, spurte presten dem: 'Hva gjør dere?'
19 De sa til ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din, og bli med oss. Bli for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?'
34 Amorittene trengte Dans barn opp i fjellene og lot dem ikke komme ned til dalen.
47 Grensen til Dans sønner strakte seg utover dem; Dans sønner gikk opp og kjempet mot Leshem, erobret det, slo det med sverdet og tok det i eie, og de bodde der og kalte Leshem for Dan, etter navnet til Dan, deres far.
48 Dette er arven til Dans stamme, etter deres familier, disse byene og deres landsbyer.
10 Når dere går, kommer dere til et trygt folk og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.'
11 Så reiste seks hundre mann seg fra Dans slekt, fra Sora og Estaol, utstyrt med krigsvåpen.
7 Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
14 De som sverger ved Skylden i Samaria og sier: 'Din gud lever, O Dan,' og 'Veien til Beer-Seba lever,' de skal falle og aldri reise seg igjen!
38 Dans sønner - deres fødsler, etter deres familier, etter deres fedrehus, ved navneantall, alle menn fra tyve år og oppover, alle i stand til tjeneste,
12 De sa til ham: 'Vi har kommet ned for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa til dem: 'Bare sverger at dere ikke angriper meg selv.'
27 Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
15 For en stemme forkynner fra Dan, og bringer sorg fra Efraims fjell.
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
14 Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
30 Og Jakob sa til Simeon og Levi: 'Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig, og de vil samle seg mot meg og slå meg, så jeg og mitt hus blir utslettet.'
16 Fra Dan har lyden av hestens pesing blitt hørt, ved lyden av de mektiges vrinskninger skjelver hele landet. De kommer inn og ødelegger landet og dets fylde, byen og dens innbyggere.
21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
22 Det høres skrik fra deres hus, for Du bringer plutselig en fiende mot dem, for de har gravd en grav for å fange meg, og satt feller for mine føtter.
18 For da kan Herren se det, og det mislike ham, så han vender sin vrede bort fra ham.
21 Derfor, så sier Herren om mennene fra Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd.
11 Hele Israel skal høre om det og frykte, så de ikke gjør noe slikt ondt blant dere.
12 Når du hører i en av de byene som Herren din Gud gir deg å bo i,
40 Det syvende loddett gikk til Dans stamme, etter deres familier.