Dommerne 18:7
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk.
De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Så dro de fem mennene videre til byen Laish. De så at folket som bodde der, levde trygt, som sidonierne, i fred og tillit. Det var ingen som kunne skade dem i landet, og de hadde ikke arvinger til nød. De var langt fra sidonierne og hadde ingen forbindelser med andre folk.
De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
The five men left and came to Laish. They saw that the people there were living in security, like the Sidonians—peaceful and unsuspecting. No one in the land was oppressing them or causing harm. They lived far from the Sidonians and had no relationship with any other people.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.
Da gik de fem Mænd og kom til Lais; og de saae, at det Folk, som der var midt udi, boede tryggeligen, de vare rolige og trygge efter de Zidoniers Viis, og der var Ingen, som lastede nogen Ting i Landet, som havde Magt til at styre dem; og de vare langt fra de Zidonier og havde ingen Handel med (noget) Menneske.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene videre og kom til La'isj og så folkene der, hvordan de levde trygt, på samme måte som sidonerne, rolige og trygge. Det var ingen myndighetsperson i landet som kunne gjøre dem skam, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen handel med noen.
Then the five men departed and came to Laish, and saw the people that were there, how they dwelt securely like the Zidonians, quiet and secure, and there was no magistrate in the land to put them to shame in anything, and they were far from the Zidonians and had no business with anyone.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
Then the five{H2568} men{H582} departed,{H3212} and came{H935} to Laish,{H3919} and saw{H7200} the people{H5971} that were therein,{H7130} how they dwelt{H3427} in security,{H983} after the manner{H4941} of the Sidonians,{H6722} quiet{H8252} and secure;{H982} for there was none in the land,{H776} possessing authority,{H3423} that might put [them] to shame{H3637} in anything,{H1697} and they were far{H7350} from the Sidonians,{H6722} and had no dealings{H1697} with any man.{H120}
Then the five{H2568} men{H582} departed{H3212}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} to Laish{H3919}, and saw{H7200}{(H8799)} the people{H5971} that were therein{H7130}, how they dwelt{H3427}{(H8802)} careless{H983}, after the manner{H4941} of the Zidonians{H6722}, quiet{H8252}{(H8802)} and secure{H982}{(H8802)}; and there was no magistrate{H3423}{(H8802)}{H6114} in the land{H776}, that might put them to shame{H3637}{(H8688)} in any thing{H1697}; and they were far{H7350} from the Zidonians{H6722}, and had no business{H1697} with any man{H120}.
Then the fyue men wente their waye, & came vnto Lais, and sawe that the people which was therin, dwelt sure, euen as ye Sidonians, at rest, and carelesse, and that there was no lorde in the londe to vexe them, and were farre from the Sidonias, and had nothinge to do with eny man.
Then the fiue men departed and came to Laish, and sawe the people that were therein, which dwelt carelesse, after the maner of the Zidonians, quiet and sure, because no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: also they were farre from the Zidonians, and had no businesse with other men.
Then the fyue men departed, & came to Lais, and sawe the people that were therin, howe they dwelt carelesse, after the maner of the Sidons styll, & without castyng of perils, and that no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: but were farre from the Sidons, and had no busynesse with other men.
¶ Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that [were] therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and [there was] no magistrate in the land, that might put [them] to shame in [any] thing; and they [were] far from the Zidonians, and had no business with [any] man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put `them' to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men went on their way and came to Laish and saw the people who were there, living without thought of danger, like the Zidonians, quiet and safe; for they had everything on earth for their needs, and they were far from the Zidonians and had no business with Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, in the way of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
So the five men journeyed on and arrived in Laish. They noticed that the people there were living securely, like the Sidonians do, undisturbed and unsuspecting. No conqueror was troubling them in any way. They lived far from the Sidonians and had no dealings with anyone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
26 Så fortsatte Dans sønner sin ferd, og da Mika skjønte at de var sterkere enn ham, snudde han og vendte tilbake til sitt hus.
27 Så tok de det Mika hadde laget, og presten han hadde, og angrep Laish, et folk som levde i trygghet og tillit, og slo dem med sverdets egg, og byen ble brent ned med ild.
28 Det var ingen som kunne redde dem fordi de lå langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bodde der.
29 De kalte byen Dan, etter Dan, deres stamfar, som var en av Israels sønner. Men opprinnelig het byen Laish.
13 Derfra dro de videre til Efraim-fjellene og kom til Mikas hus.
14 De fem mennene som hadde utforsket Laish, sa til brødrene sine: 'Vet dere at det er en efod, terafim, utskårne og støpte bilder i disse husene? Nå må dere beslutte hva dere vil gjøre.'
15 Så gikk de dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste ham vennlig.
8 De kom tilbake til brødrene sine i Sora og Estaol, og brødrene spurte dem: 'Hva har dere funnet?'
9 De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.
10 Når dere går, kommer dere til et trygt folk og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.'
11 Så reiste seks hundre mann seg fra Dans slekt, fra Sora og Estaol, utstyrt med krigsvåpen.
6 Presten svarte dem: 'Gå i fred; deres vei er under Herrens ledelse.'
1 I de dager var det ingen konge i Israel, og da søkte Dans stamme etter et landområde å bosette seg i, for de hadde ennå ikke mottatt en arv blant Israels stammer.
2 Dans sønner sendte ut fra slekten sin fem modige menn fra Sora og Estaol for å utforske og undersøke landet. De sa til dem: 'Gå og undersøk landet.' De kom til Efraim-fjellene, til Mikas hus, og overnattet der.
3 Mens de var ved Mikas hus, hørte de stemmen til en ung levitt, og de gikk til ham og sa: 'Hvem har tatt deg hit? Og hva gjør du på dette stedet? Hva er din oppgave her?'
6 På den tiden var det ingen konge i Israel, og hver gjorde det som var rett i hans egne øyne.
7 Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas familie, som var en levitt og bodde der midlertidig.
17 De fem mennene gikk inn, tok de utskårne bildene, efodet, terafimene og de støpte bildene, mens presten sto ved gateinngangen sammen med de seks hundre mennene bevæpnet med krigsvåpen.
6 De kom til Gilead, til landet Tahtim-Hodshi, og de nådde Dan-Jaan og Siden.
15 de gikk dit for å ta inn og overnatte i Gibea. De kom inn og satte seg i byens åpne plass, men ingen tok dem med inn i huset for å overnatte.
5 På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var mye ufred blant alle innbyggerne i landene.
22 Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
11 Og du skal si: Jeg går opp mot et land uten murer, jeg drar til de som bor i trygghet, som alle bor uten murer, uten bjelker og porter.
25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i egne øyne.
26 De skal glemme sin skam og alle sine svik mot meg når de bor trygt i sitt land, uten noen som skremmer.
3 fem fyrster av filisterne, alle kanaanitterne, sidonierne og hivittene som bodde på Libanonfjellet, fra fjellet Baal-Hermon til inngangen til Hamat.
21 Så snudde de seg og gikk av sted, mens de satte barna, buskapen og bagasjen foran seg.
22 Da de var langt fra Mikas hus, hadde mennene fra de nærliggende husene blitt kalt sammen og nådd igjen Dans sønner.
21 Disse mennene er fredelige med oss, så la dem bo i landet og handle der, for se, landet ligger fritt foran dem; vi kan ta deres døtre til oss som hustruer, og gi dem våre døtre.
6 I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
9 Filisterne dro opp, slo leir i Juda og spredte seg ut i Lehi.
3 For nå sier de: Vi har ingen konge, fordi vi ikke har fryktet Herren. Hva skal en konge gjøre for oss?
12 Når du hører i en av de byene som Herren din Gud gir deg å bo i,
25 Ved begynnelsen av deres bosetning fryktet de ikke Herren, og Herren sendte løver blant dem, og de drepte dem.
19 De sa til ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din, og bli med oss. Bli for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?'
9 Folket ble telt, og se, det var ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead der.
9 Så sa de til hverandre: 'Det vi gjør er ikke rett. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil vi bli straffet. La oss derfor gå og fortelle dette til kongens hus.'
7 Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
21 De dro opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehobot, ved inngangen til Hamat.
11 Ved ropene fra vannstedene skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, Hans rettferdige handlinger i Israels landsbyer, deretter hersket Herrens folk ved portene.
5 Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
1 I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en mann fra Levi-stammen, en tilreisende i fjellandet Efraim, som tok seg en kvinne, en medhustru, fra Betlehem i Juda.