1 Samuel 25:36
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
When Abigail went to Nabal, he was in the house holding a banquet like that of a king. He was in high spirits and very drunk, so she told him nothing at all until daybreak.
Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
Og Abigail kom til Nabal, og see, han havde et Gjæstebud i sit Huus, som en Konges Gjæstebud, og Nabals Hjerte var vel (tilmode) hos sig selv, og han var saare drukken, men hun kundgjorde ham ikke et Ord, lidet eller stort, indtil det blev lyst om Morgenen.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
And Abigail came to Nabal, and behold, he was holding a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunk; therefore she told him nothing, little or much, until morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
And Abigail{H26} came{H935} to Nabal;{H5037} and, behold, he held a feast{H4960} in his house,{H1004} like the feast{H4960} of a king;{H4428} and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken:{H7910} wherefore she told{H5046} him nothing,{H1697} less{H6996} or more,{H1419} until the morning{H1242} light.{H216}
And Abigail{H26} came{H935}{(H8799)} to Nabal{H5037}; and, behold, he held a feast{H4960} in his house{H1004}, like the feast{H4960} of a king{H4428}; and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken{H7910}: wherefore she told{H5046}{(H8689)} him nothing{H1697}, less{H6996} or more{H1419}, until the morning{H1242} light{H216}.
But whan Abigail came to Nabal, beholde, he had prepared a feast in his house like a kynges feast, and his hert was mery, for he was very dronken. And she tolde him nothinge, nether small ner greate vntyll ye cleare mornynge.
So Abigail came to Nabal, and behold, he made a feast in his house, like the feast of a King, and Nabals heart was mery within him, for he was very drunken: wherefore shee tolde him nothing, neither lesse nor more, vntil the morning arose.
And Abigail came to Nabal, and beholde, he held a feast in his house lyke the feast of a king, and Nabals heart was mery within hym, for he was very drunken: Wherfore she tolde him nothyng neither lesse nor more, vntyll the morowe mornyng.
¶ And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart [was] merry within him, for he [was] very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail went back to Nabal; and he was feasting in his house like a king; and Nabal's heart was full of joy, for he had taken much wine; so she said nothing to him till dawn came.
Abigail came to Nabal; and behold, he held a feast in his house, like the feast of a king. Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken. Therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
When Abigail went back to Nabal, he was holding a banquet in his house like that of the king. Nabal was having a good time and was very intoxicated. She told him absolutely nothing until morning’s light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt som hadde skjedd. Da ble hans hjerte til stein, og han lå lamslått.
38 Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har håndtert saken om min vanære på Nabal, og som har hindret sin tjener i å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og snakket med Abigail for å ta henne til hustru.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
42 Abigail skyndte seg, reiste seg, satte seg på eselet, sammen med fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.
17 Tenk nå nøye over hva du skal gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og hele hans hus. Han er slik et elendig menneske at man ikke kan snakke med ham.'
18 Abigail skyndte seg, tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tilberedte sauer, fem sea ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og la dem på eslene.
19 Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ingenting til sin mann Nabal.
20 Mens hun red ned den skjulte delen av fjellområdet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
14 En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
15 Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
2 Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe saueflokken sin i Karmel.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var forstandig og vakker, men mannen var hard og ond i sin handel. Han var av Kalebs slekt.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
5 David sendte ti unge menn, og han sa til dem: 'Gå opp til Nabal i Karmel, og hils ham i mitt navn.
6 Si til ham: Leve! Fred være med deg, med ditt hus, og med alt du eier!
23 Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, kastet seg for David og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25 Vær ikke opptatt av denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal betyr dårskap, og dårskap finnes i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.
26 Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
27 Denne gaven din tjenestekvinne har brakt til deg, herre, la den bli gitt til de unge menn som følger deg.
31 da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
33 Velsignet være din kløkt, og velsignet være du som har hindret meg i dag fra blodhevneri og fra selvhevdelse.
34 Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'
35 David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
8 Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'
9 Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
10 Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs fra sine herrer.
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
13 David kalte ham og han spiste og drakk med ham, og David gjorde ham beruset. Om kvelden gikk Uria ut for å legge seg ved sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem til sitt hus.
20 Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og dem som var med ham.
25 For han har gått ned i dag og ofret mange okser, kalver og sauer, og har invitert alle kongens sønner, hærførerne og presten Abiatar. Nå spiser og drikker de med ham og sier: Leve kong Adonja!
4 Svigerfaren, ungkvinnens far, holdt ham igjen, og han ble der i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
5 Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
6 De satt seg ned og spiste sammen og drakk. Ungkvinnens far sa til mannen: "Jeg ber deg, bli natten over, så ditt hjerte kan være glad."
5 David hadde mistet sine to koner til fangenskap, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmel sin kone.
16 Han førte David ned, og der var de spredt utover hele området, mens de spiste, drakk og festet med det store byttet de hadde tatt fra filisterland og Juda.
3 Og David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David og hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmels enke.
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
25 Hun satte det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter reiste de seg opp og dro av sted den natten.
21 Så tok han ham med inn i huset sitt, og ga esler fôr, og de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
4 Den unge kvinnen var meget vakker, og hun tjente kongen som ledsager, men kongen hadde ingen intim kjennskap til henne.
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
5 Sannelig, vinen er forrædersk; en mann er stolt og hviler ikke hjemme, som har utvidet sin sjel som dødsriket, og er som døden, aldri tilfredsstilt, og samler for seg selv alle nasjoner, og trekker til seg alle folk.
41 Adonja og alle de innbudte gjestene hans hørte dette da de nettopp var ferdige med å spise. Joab hørte lyden av trompeten og spurte: 'Hvorfor er det slik en oppstyr i byen?'
12 «Kom, la oss hente vin, og drikke, la oss nyte sterk drikk. Og i morgen skal bli som i dag, enda mer overdådig!»