Dommerne 19:26
Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Kvinnen kom ved daggry til huset hvor hennes herre var, og falt sammen ved inngangen til huset og ble liggende til det ble lyst.
At daybreak, the woman came and fell at the doorway of the man's house where her master was staying, and she lay there until it was light.
Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
Da kom Qvinden, der Morgenen frembrød, og hun faldt ned for den Mands Huses Dør, hvor hendes Herre var inde, indtil det blev lyst.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Then the woman came in the dawning of the day and fell down at the door of the man’s house where her lord was, until it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Så kom kvinnen ved morgengryet og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
Ved gry av dag kom kvinnen tilbake og falt ned ved inngangsdøren til mannens hus der herren hennes var, og hun lå der til det ble lyst.
Then came{H935} the woman{H802} in the dawning{H6437} of the day,{H1242} and fell down{H5307} at the door{H6607} of the man's{H376} house{H1004} where her lord{H113} was, till it was light.{H216}
Then came{H935}{(H8799)} the woman{H802} in the dawning{H6437}{(H8800)} of the day{H1242}, and fell down{H5307}{(H8799)} at the door{H6607} of the man's{H376} house{H1004} where her lord{H113} was, till it was light{H216}.
Then came the woman early in the mornynge, and fell downe at the dore of the mas house that her lorde was in, and laye there tyll it was light.
So the woman came in the dawning of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her Lord was, till the light day.
And then came the woman in the dawnyng of the day, and fell downe at the doore of the mans house where her lord was, tyll it was day.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord [was], till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, till it was light.
Then at the dawn of day the woman came, and, falling down at the door of the man's house where her master was, was stretched there till it was light.
Then came the woman in the dawning of the day, and fell down at the door of the man's house where her lord was, until it was light.
The woman arrived back at daybreak and was sprawled out on the doorstep of the house where her master was staying until it became light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Herren hennes sto opp om morgenen, åpnet husets dører, og ville dra videre. Men da så han at kvinnen, hans medhustru, hadde falt ved inngangen til huset med hendene på terskelen,
28 og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep medhustruen sin og delte henne i tolv deler, ledd for ledd, og sendte dem ut til hele Israels område.
22 Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
24 Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; jeg vil føre dem ut til dere, ydmyk dem og gjør med dem hva dere synes er godt, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen."
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved morgengry lot de henne gå.
7 Mannen reiste seg for å dra, men svigerfaren insisterte, så han ble der natten over.
8 Den femte dagen, sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Ungkvinnens far sa: "Jeg ber deg, styrk ditt hjerte;" og de ble der til dagen vendte, og de spiste begge.
9 Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
10 Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
11 Da de var nær Jebus, og dagen nesten var over, sa den unge mannen til sin herre: "Kom, jeg ber deg, så tar vi inn i denne jebusittiske byen og overnatter der."
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
1 I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en mann fra Levi-stammen, en tilreisende i fjellandet Efraim, som tok seg en kvinne, en medhustru, fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire måneder.
3 Mannen hennes reiste etter henne for å snakke til hennes hjerte og bringe henne tilbake. Han hadde med seg sin unge tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i farens hus, så ungkvinnens far ham og ble glad for å møte ham.
4 Mannen, levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru, for å overnatte.
5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
5 Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
8 som gikk nedover gaten, nær hennes hjørne, og han tok veien mot huset hennes,
9 i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke.
8 Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
5 De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som har kommet til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan bli kjent med dem.'
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren bak seg,
9 Men de sa: 'Gå vekk!' Og de sa også: 'Denne mannen kom hit som en innflytter, og nå vil han spille dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem!' De presset hardt mot Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
10 Men mennene strakte ut hånden og trakk Lot inn til dem i huset og lukket døren.
11 Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
27 For han fant henne på marken, og selv om den trolovede jenta ropte, var det ingen som kom og reddet henne.
25 De ventet til de ble bekymret, men da han ikke åpnet dørene til det svale rommet, tok de en nøkkel og åpnet, og se, deres herre lå på bakken død.
23 Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
1 To av budbringerne kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved porten til Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden,
2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
14 De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;
8 Og det skjedde ved midnatt at mannen ble skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
14 ropte hun på mennene i huset og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebreer inn til oss for å leke med oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
20 Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
17 Han kalte på sin unge tjener og sa: 'Kast denne kvinnen ut herfra og bolte døren etter henne.'
27 Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått foran Herrens åsyn.
14 og anklager henne for skammelige ting og gir henne et dårlig rykte, og sier: Denne kvinnen tok jeg til hustru, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom hos henne;
5 Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
23 Hvis en jomfru er trolovet med en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
24 skal dere føre dem begge ut til byporten og steine dem til døde — jomfruen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nabos kone. Slik skal du utrydde det onde blant dere.
15 Da morgenrøden brøt frem, presset budbringerne Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens misgjerning.'
16 Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
16 Og se, en gammel mann kom fra arbeidet sitt på marken om kvelden. Han var fra fjellandet Efraim og var en tilreisende i Gibea, mens mennene i stedet var benjaminitter.
16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'Kom, la meg være sammen med deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å være sammen med meg?'
10 la min kone male for en annen, og la andre ligge med henne.
21 skal de føre jomfruen til døren av hennes fars hus, og byens menn skal steine henne i hjel, fordi hun har gjort en fryktelig ting i Israel ved å drive hor i hennes fars hus. Så skal du utrydde det onde blant dere.