Josva 2:5
Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
At dusk, when it was time to close the city gate, the men left, and I don’t know where they went. Pursue them quickly, and you might catch up with them!"
Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
Og det skede, der de vilde lukke Porten, der det var mørkt, da gik Mændene ud; jeg veed ikke, hvor de Mænd gik hen; forfølger dem snart, thi saa skulle I naae dem.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle lukkes og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem raskt, så kan dere nå dem igjen.'
And it came to pass about the time of closing the gate, when it was dark, that the men went out: where the men went I do not know: pursue after them quickly; for you shall overtake them.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
and it came to pass about the time of the shutting{H5462} of the gate,{H8179} when it was dark,{H2822} that the men{H582} went out;{H3318} whither the men{H582} went{H1980} I know{H3045} not: pursue{H7291} after{H310} them quickly;{H4118} for ye will overtake{H5381} them.
And it came to pass about the time of shutting{H5462}{(H8800)} of the gate{H8179}, when it was dark{H2822}, that the men{H582} went out{H3318}{(H8804)}: whither the men{H582} went{H1980}{(H8804)} I wot{H3045}{(H8804)} not: pursue{H7291}{(H8798)} after{H310} them quickly{H4118}; for ye shall overtake{H5381}{(H8686)} them.
And at the shuttinge in of the gate whan it was darcke, they wente out, so yt I can not tell whither they be gone: folowe soone after them, for ye shal ouertake them.
And when they shut the gate in the darke, the men went out, whither the men went I wote not: followe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And about the time of the shutting of the gate when it was darke, the men went out, whyther the men went I wote not: folowe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And it came to pass [about the time] of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
and it happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; where the men went I don't know: pursue after them quickly; for you will overtake them.
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
And when it was the time for shutting the doors at dark, they went out; I have no idea where the men went: but if you go after them quickly, you will overtake them.
It happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out. Where the men went, I don't know. Pursue them quickly; for you will overtake them."
When it was time to shut the city gate for the night, the men left. I don’t know where they were heading. Chase after them quickly, for you have time to catch them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem med lin som hun hadde lagt i orden der.
7 Mennene forfulgte etter dem på veien til Jordan mot vadestedene, og porten ble stengt da de som forfulgte dem hadde gått ut.
8 Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
2 Men det ble fortalt til kongen i Jeriko: 'Se, det har kommet menn hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.'
3 Kongen i Jeriko sendte bud til Rahab og sa: 'Send ut mennene som har kommet til deg og gått inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.'
4 Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
14 Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
15 Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagens tråd i vinduet som du lot oss komme ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus i ditt hjem.
21 Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
22 De dro og kom til fjellet og ble der i tre dager til de som forfulgte dem hadde vendt tilbake. De lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.
23 De to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellet, krysset over, kom til Josva, Nun's sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22 Mens de gjorde hjertene sine glade, omringet byens menn, onde menn, huset, slo på døren, og talte til husets herre, den gamle mannen, og sa: "Ta ut mannen som har kommet inn i ditt hus, så vi kan få kjenne ham."
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere, ettersom denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårligheten."
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og misbrukte henne hele natten til morgenen, og ved morgengry lot de henne gå.
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Herren hennes sto opp om morgenen, åpnet husets dører, og ville dra videre. Men da så han at kvinnen, hans medhustru, hadde falt ved inngangen til huset med hendene på terskelen,
28 og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
14 De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;
15 de gikk dit for å ta inn og overnatte i Gibea. De kom inn og satte seg i byens åpne plass, men ingen tok dem med inn i huset for å overnatte.
32 Så nå, reis deg om natten, du og folket som er med deg, og legg deg i bakhold på marken.
5 De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er de mennene som har kommet til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan bli kjent med dem.'
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren bak seg,
10 Men mennene strakte ut hånden og trakk Lot inn til dem i huset og lukket døren.
11 Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
9 Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
8 som gikk nedover gaten, nær hennes hjørne, og han tok veien mot huset hennes,
9 i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke.
11 Da de var nær Jebus, og dagen nesten var over, sa den unge mannen til sin herre: "Kom, jeg ber deg, så tar vi inn i denne jebusittiske byen og overnatter der."
13 Da hun så at han hadde latt kappen bli igjen hos henne og flyktet ut,
18 Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
15 Jeg gikk opp om natten gjennom bekken, undersøkte muren, vendte tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten, slik at jeg snudde om.
5 Jeg og alle folket som er med meg vil nærme oss byen. Når de kommer ut for å møte oss som tidligere, skal vi flykte for dem.
15 Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
19 Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
17 Men de presset på ham til han ble skamfull, og han sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så inn, løft teppet ved føttene hans, og legg deg der. Da vil han fortelle deg hva du skal gjøre.'
2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
24 Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner, og solen gikk ned da de kom til Ammahs høyde, som er foran Giah på veien til Gibeons ørken.
17 Ingen mann ble igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel, og de lot byen stå åpen mens de forfulgte Israel.
22 Og til de to mennene som hadde spædet landet sa Josva: 'Gå inn i huset til kvinnen, skjøgen, og før ut henne og alt hun har, slik dere lovet henne.'
24 Speiderne så en mann komme ut fra byen og sa til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg godhet.»
5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
17 Mannen svarte: «De har dratt videre herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan.» Så gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
4 De hadde gått ut av byen og var ikke kommet langt før Josef sa til husholdersken sin: 'Stå opp, forfølg mennene, og når du innhenter dem, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?