Dommernes bok 19:5
Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
Den fjerde dagen, sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Ungkvinnens far sa til svigersønnen: "Styrk ditt hjerte med litt mat først, og så kan dere dra."
På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.
Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
Og det skjedde på den fjerde dagen, da de tidlig om morgenen sto opp, at han sto opp for å dra; men damens far sa til svigersønnen sin: "Spis litt brød for å styrke deg, så kan dere dra videre."
På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han ville dra av sted, men jentas far sa til sin svigersønn: "Styrk ditt hjerte med en bit brød før du drar."
Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
On the fourth day, they got up early in the morning to leave, but the woman’s father said to his son-in-law, “Refresh yourself with a piece of bread, and then you can go.”
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra, men svigerfaren sa til sin svigersønn: «Styrk deg med litt mat først, og deretter kan dere dra.»
Den fjerde dagen stod de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Men pikens far sa til sin svigersønn: ‘Ta deg litt mat først, så kan dere dra senere.’
Og det skede paa den fjerde Dag, da stode de aarle op om Morgenen, og han gjorde sig rede til at gaae; da sagde den unge Qvindes Fader til sin Svoger: Vederqvæg dit Hjerte med et Stykke Brød, og derefter maae I gaae.
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, var han klar til å dra. Men pikens far sa til svigersønnen: 'Styrk ditt hjerte med litt brød, og gå så av sted.'
On the fourth day, when they woke up in the morning, he got up to depart, and the young woman's father said to his son-in-law, "Refresh yourself with a morsel of bread, and afterward go your way."
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra videre, sa jomfruens far til svigersønnen: «Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og så kan dere dra videre.»
På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
Den fjerde dagen sto de opp tidlig om morgenen for å dra av sted, men jentas far sa til svigersønnen: Ta litt mat for å styrke deg, og dra deretter på veien din.
And it came to pass on the fourth{H7243} day,{H3117} that they arose early{H7925} in the morning,{H1242} and he rose up{H6965} to depart:{H3212} and the damsel's{H5291} father{H1} said{H559} unto his son-in-law,{H2860} Strengthen{H5582} thy heart{H3820} with a morsel{H6595} of bread,{H3899} and afterward{H310} ye shall go your way.{H3212}
And it came to pass on the fourth{H7243} day{H3117}, when they arose early{H7925}{(H8686)} in the morning{H1242}, that he rose up{H6965}{(H8799)} to depart{H3212}{(H8800)}: and the damsel's{H5291} father{H1} said{H559}{(H8799)} unto his son in law{H2860}, Comfort{H5582}{(H8798)} thine heart{H3820} with a morsel{H6595} of bread{H3899}, and afterward{H310} go your way{H3212}{(H8799)}.
But on ye fourth daye he gat him vp early, & wolde go his waye. Then sayde ye damsels father vnto his sonne in lawe: Refresh thine hert first wt a morsell of bred, and then shal ye go.
And when the fourth day came, they arose earely in the morning, and he prepared to depart: then the yong womans father said vnto his sonne in lawe, Comfort thine heart with a morsel of bread, and then go your way.
The fourth day whan they arose early in the mornyng, the man stoode vp, to depart. And the damosels father sayde vnto his sonne in lawe: Comfort thyne heart with a morsell of bread, and then go your way.
And it came to pass on the fourth day, when they arose early in the morning, that he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son in law, Comfort thine heart with a morsel of bread, and afterward go your way.
It happened on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the young lady's father said to his son-in-law, Strengthen your heart with a morsel of bread, and afterward you shall go your way.
And it came to pass on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son-in-law, Strengthen thy heart with a morsel of bread, and afterward ye shall go your way.
And it came to pass on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the damsel's father said unto his son-in-law, Strengthen thy heart with a morsel of bread, and afterward ye shall go your way.
Now on the fourth day they got up early in the morning and he made ready to go away; but the girl's father said to his son-in-law, Take a little food to keep up your strength, and then go on your way.
It happened on the fourth day, that they arose early in the morning, and he rose up to depart: and the young lady's father said to his son-in-law, "Strengthen your heart with a morsel of bread, and afterward you shall go your way."
On the fourth day they woke up early and the Levite got ready to leave. But the girl’s father said to his son-in-law,“Have a bite to eat for some energy, then you can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 De satt seg ned og spiste sammen og drakk. Ungkvinnens far sa til mannen: "Jeg ber deg, bli natten over, så ditt hjerte kan være glad."
7 Mannen reiste seg for å dra, men svigerfaren insisterte, så han ble der natten over.
8 Den femte dagen, sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Ungkvinnens far sa: "Jeg ber deg, styrk ditt hjerte;" og de ble der til dagen vendte, og de spiste begge.
9 Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
10 Mannen var ikke villig til å bli natten over, så han reiste og kom i nærheten av Jebus (som er Jerusalem), med sine salede esler og medhustruen.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire måneder.
3 Mannen hennes reiste etter henne for å snakke til hennes hjerte og bringe henne tilbake. Han hadde med seg sin unge tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i farens hus, så ungkvinnens far ham og ble glad for å møte ham.
4 Svigerfaren, ungkvinnens far, holdt ham igjen, og han ble der i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
4 La litt vann bli hentet, så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
5 Så vil jeg hente et stykke brød så dere kan styrke hjertet; deretter kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener.' De sa: 'Gjør som du har sagt.'
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, ta tre mål mel, kna det og lag kaker.'
54 Så spiste og drakk de, han og mennene med ham, og de ble værende for natten. Når de sto opp om morgenen, sa han: "Send meg tilbake til min herre.
55 Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
13 Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, ja, da er det bra. Hvis han ikke har lyst til å løse deg, da skal jeg løse deg, så sant Herren lever! Legg deg til morgenen.'
14 Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
23 Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
17 Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
18 Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
3 Men han insisterte sterkt, så de vendte seg til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
38 Men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og ta en kone til min sønn.
19 selv om vi har både halm og fôr til eslene våre, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og den unge mannen hos dine tjenere; vi mangler ingenting."
20 Den gamle mannen sa: "Fred være med deg; manglende forsyninger tar jeg meg av. Bare ikke bli natten over i den åpne plassen."
21 Så tok han ham med inn i huset sitt, og ga esler fôr, og de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
23 og han sa: "Hvem er du datter av? Fortell meg, er det rom i din fars hus for oss å overnatte i?
20 Han sa til døtrene sine: «Hvor er han? Hvorfor lot dere mannen være igjen? Inviter ham så han kan spise med oss.»
28 og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
30 Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
21 Mannen undret seg på henne og forholdt seg taus for å vite om Herren hadde gjort ferden hans vellykket eller ikke.
16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'Kom, la meg være sammen med deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å være sammen med meg?'
15 Da morgenrøden brøt frem, presset budbringerne Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens misgjerning.'
26 Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.
40 Han sa til meg: 'Herren, som jeg har vandret for, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket, og du skal ta en kone til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.
15 Og han sa til ham: 'Kom med meg til huset mitt og spis brød.'
18 Hun sa: "Drikk, herre," og skyndte seg til å senke krukken til hånden sin og ga ham drikke.
19 Når hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: "Også til kamelene dine skal jeg hente vann, til de er ferdige med å drikke.
25 Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og fôr i overflod, og et sted å overnatte.
38 Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
18 Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
11 Deretter gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste. Han talte lenge til det ble daggry, og så dro han videre.
29 Men de bad ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen har allerede helliget seg." Og han ble med dem inn.
7 Og Boas spiste og drakk, og hjertet hans var tilfreds. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen, og hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Ha det godt!'
8 Da reiste han seg, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.