Amos 1:2
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem. Beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal bli tørr.
Han sa: Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
He said: 'The LORD roars from Zion, and from Jerusalem He raises His voice; the pastures of the shepherds mourn, and the summit of Carmel withers.'
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Og han sagde: Herren skal brøle af Zion og udgive sin Røst af Jerusalem, og Hyrdernes Græsgange skulle sørge, og Carmels Top blive tør.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Og han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter His voice from Jerusalem, and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Han sa: "Herren skal brøle fra Sion, og heve sin røst fra Jerusalem; beitelandene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne."
Han sa: Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; gjeternes beitemarker skal sørge, og toppen av Karmel skal vansmekte.
Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
And he said,{H559} Jehovah{H3068} will roar{H7580} from Zion,{H6726} and utter{H5414} his voice{H6963} from Jerusalem;{H3389} and the pastures{H4999} of the shepherds{H7462} shall mourn,{H56} and the top{H7218} of Carmel{H3760} shall wither.{H3001}
And he said{H559}{(H8799)}, The LORD{H3068} will roar{H7580}{(H8799)} from Zion{H6726}, and utter{H5414}{(H8799)} his voice{H6963} from Jerusalem{H3389}; and the habitations{H4999} of the shepherds{H7462}{(H8802)} shall mourn{H56}{(H8804)}, and the top{H7218} of Carmel{H3760} shall wither{H3001}{(H8804)}.
And he sayde: The LORDE shal roare out off Sion, & shewe his voyce fro Ierusale: so that ye pastures of the shepherdes shal be in a miserable case, & ye toppe of Charmel dryed vp.
And he saide, The Lord shall roare from Zion, and vtter his voyce from Ierusalem, and the dwelling places of the shepheards shal perish, and the top of Carmel shall wither,
And he sayde, The Lord shal roare out of Sion, and vtter his voyce from Hierusalem: and the dwelling places of the sheepheardes shall mourne, & the top of Charmel shall wyther.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
He said: "Yahweh will roar from Zion, And utter his voice from Jerusalem; And the pastures of the shepherds will mourn, And the top of Carmel will wither."
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The Lord will give a lion's cry from Zion, his voice will be sounding from Jerusalem; and the fields of the keepers of sheep will become dry, and the top of Carmel will be wasted away.
He said: "Yahweh will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds will mourn, and the top of Carmel will wither."
God Will Judge the Surrounding Nations Amos said:“The LORD comes roaring out of Zion; from Jerusalem he comes bellowing! The shepherds’ pastures wilt; the summit of Carmel withers.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Amos' ord - han var en av sauegjeterne fra Tekoa. Han så dette angående Israel, i Juda kong Ussias dager og i Israels kong Jeroboam, Joasj sønn, dager, to år før jordskjelvet.
16 Herren skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem gi sin røst, og himlene og jorden skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
2 Jamre deg, gran, for sedertreet har falt, de staselige er blitt ødelagt, jamre dere, Bashans eiker, for den befestede skogen har kommet ned.
3 Et ulende fra hyrdene! For deres prakt er ødelagt, et brøl fra de unge løvene! For Jordans herlighet er ødelagt.
30 Og du skal profetere for dem alle disse ordene, og si til dem: Herren brøler fra det høye sted, og fra sin hellige bolig lar han høre sin røst, han brøler sannelig mot sin bolig, et rop som av folk som tråkker druer, Gud gir svar til alle i landet.
9 Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
15 og Jehova tok meg etter flokken, og Jehova sa til meg: Gå, profetér til mitt folk Israel.
10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
16 Derfor sier Jehova, hærskarenes Gud, Herren: 'På alle torg er det klagesang, og i alle gater roper de: «Å, å», og de kaller bonden til sorg, og de som er skikket til klage til jamring.
4 For slik sier Herren til meg: 'Som en løve brøler over sitt bytte, og en ung løve som ikke lar seg skremme av en mangeskap av hyrder, ikke lar seg ydmyke av deres rop, slik vil hærskarenes Herre komme ned for å kjempe på Sions fjell og høyder.
8 En løve har brølt — hvem frykter ikke? Herren Gud har talt — hvem profeterer ikke?
9 Kunngjør i palassene i Ashdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på fjellene av Samaria og se de mange vanskeligheter der, og de undertrykte blant henne.
10 På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.
1 Blås i basunen på Sion, forkynn på mitt hellige berg. La alle jordens innbyggere skjelve, for Jehovas dag kommer, den er nær!
9 De høye stedene til Isak er lagt øde, og Israels helligdommer er ruiner, og jeg reiser meg mot Jeroboams hus med sverd.'
10 Og Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord,
11 for Amos har sagt dette: Ved sverd skal Jeroboam dø, og Israel skal visselig bli flyttet bort fra sitt land.'
1 Dette er synet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem:
2 Og han sa: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Jehova til meg: 'Enden er kommet for mitt folk Israel, jeg vil ikke spare dem lenger.
3 Palassets sangerinner skal hyle den dagen, sier Herren Jehova. Mange er likene, kast dem hvor som helst -- vær stille!
12 Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
18 Hvordan kjøttdyrene stønner! Buskapflokkene er forvirrede, fordi de ikke har noen beitemark; til og med saueflokkene er fortvilet.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
36 En stemme er fra hyrdenes skrik, og en hyl fra de hederlige i flokken, for Herren ødelegger deres beite.
37 Og de fredelige beitemarkene er ødelagt, på grunn av Herrens vrede.
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud, så visst som Tabor er blant fjellene, og Karmel ved havet, kommer han.
7 For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
3 Så sier Herren: For Damaskus' tre overtredelser, ja for fire, vil jeg ikke snu tilbake mitt ord, fordi de har tresket Gilead med harver av jern.
15 Ve oss for dagen! For Herrens dag er nær, og den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
2 Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som fyller deg! Herren Gud vil vitne mot dere fra sitt hellige tempel.
3 For se, Herren kommer ut fra sin bolig. Han stiger ned og trår på jordens høyder.
4 Fjellene smelter under ham, dalene slår sprekker, som voks for ildens ansikt, som vann kastet ned en skråning.
4 Han truer havet og tørker det ut, alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
8 Derfor klager og hyler jeg, jeg går ribbet og naken, klager som sjakaler og sørger som strutser.
10 Å, min tresking, og min dyngerens sønn, det jeg har hørt fra Herren, Herskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere!
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
31 Derfor sørger jeg over Moab, jeg skriker for hele Moab, jeg klager over mennene i Kir-Heres.
14 Jeg vil tenne en ild mot Rabbas mur, og den skal fortære hennes palasser, til krigsrop på en kampdag, til stormvær på en dag med orkan.
6 For det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraims fjell: 'Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.'
2 Jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; Moab skal dø med larm, med rop og lyden av en trompet.
13 Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, jeg vil brenne dine vogner i røyk, og dine ungløver skal fortæres av sverdet. Jeg vil utrydde ditt bytte fra landet, og stemmen til dine sendebud skal ikke høres mer!
1 Ve dere som føler dere trygge på Sion, Og som stoler på Samarias fjell, De fremste blant folkeslagene, Som Israels hus søker til.
14 Herrens store dag er nær, den er nær og haster meget. Hør, det er Herrens dag, der roper den sterke bittert.
15 For se, jeg kaller på alle familiene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme og sette sine troner ved åpningen av Jerusalems porter, rundt omkring dens murer og mot alle byene i Juda.
14 Vokt ditt folk med din stav, din arvs hjord, som bor alene i skogen midt i Karmel. De skal nyte Bashan og Gilead som i gamle dager.
8 Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grenser.
30 Den dagen skal de brøle over dem som havets brøl, og ser de ut over landet, se, mørke og trengsel, og lyset formørkes av skyene.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
12 Så sier Herren over hærskaren: Igjen skal det i dette ødelagte stedet, uten mennesker og dyr, i alle byene, være bosted for hyrder som lar flokken hvile.
12 Og det skal skje på den tiden at jeg skal gjennomsøke Jerusalem med lamper, og straffe mennene som sitter trygt på sine dregger, som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.