Sakarja 11:2
Jamre deg, gran, for sedertreet har falt, de staselige er blitt ødelagt, jamre dere, Bashans eiker, for den befestede skogen har kommet ned.
Jamre deg, gran, for sedertreet har falt, de staselige er blitt ødelagt, jamre dere, Bashans eiker, for den befestede skogen har kommet ned.
Klag, du sypress, for sederen er falt; de mektige er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er felt.
Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.
Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
Hyl, sypress, for sedertreet har falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er falt.
Klag, furutrær; for sedertreet er falt; fordi de sterke er blitt ødelagt: klag, O dere eiker i Bashan; for skogen er knust.
Klag, sypress, for sedertreet har falt, de majestetiske trær er ødelagt. Rop, Basans eiketrær, for den tette skogen har falt.
Gråt, sypress, for sedertreet har falt, og de mektige er ødelagt. Gråt, Basans eiketrær, for den sterke skogen har blitt felt.
Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
Skrik, furutre; for sederen har falt, ettersom de mektiges herredømme har blitt ødelagt. Skrik, o eiketrær i Basan; for vinmarkens skog har lagt seg.
Klag, du sypress; for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt: klag, dere eiker fra Basan; for skogen av det ypperste er falt.
Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.
Wail, O cypress, for the cedar has fallen, because the majestic trees are destroyed! Wail, oaks of Bashan, for the dense forest has come down!
Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
Hyl, Fyr! thi Cederen er falden, thi de herlige (Træer) ere ødelagte; hyler, Basans Ege! thi den faste Skov er nedfalden.
Howl, fir tree; for the cedar is fallen; because the mighty are spoiled: howl, O ye oaks of Bashan; for the forest of the vintage is come down.
Klag, grantre, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Klag, Basans eiker, for skogen som var deres stolthet er falt.
Howl, fir tree, for the cedar has fallen; because the mighty are destroyed. Howl, O oaks of Bashan, for the forest of the vintage has come down.
Howl, fir tree; for the cedar is fallen; because the mighty are spoiled: howl, O ye oaks of Bashan; for the forest of the vintage is come down.
Klag, sypress, for sedrene har falt, fordi de staselige er ødelagt. Klag, dere eikene i Basan, for den sterke skogen er lagt ned.
Klag, du furutre, for sederen er falt, de edle er ødelagt; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
Klag, du sypress, over de falne seder, for de mektige er blitt lave; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
Wail,{H3213} O fir-tree,{H1265} for the cedar{H730} is fallen,{H5307} because the goodly{H117} ones are destroyed:{H7703} wail,{H3213} O ye oaks{H437} of Bashan,{H1316} for the strong{H1208} forest{H3293} is come down.{H3381}
Howl{H3213}{(H8685)}, fir tree{H1265}; for the cedar{H730} is fallen{H5307}{(H8804)}; because the mighty{H117} are spoiled{H7703}{(H8795)}: howl{H3213}{(H8685)}, O ye oaks{H437} of Bashan{H1316}; for the forest{H3293} of the vintage{H1208}{(H8675)}{H1219}{(H8803)} is come down{H3381}{(H8804)}.
Howle ye Fyrre trees, for the Cedre is falle, yee all ye proude are waisted awaye Howle (o ye oke trees of Baasan) for ye mightie stronge wod is cut downe.
Houle, firre trees: for the cedar is fallen, because all the mightie are destroyed: houle ye, O okes of Bashan, for ye defesed forest is cut downe.
Howle ye firre trees, for the Cedar is fallen, yea all the proude are wasted away: Howle O ye Oke trees of Basan, for the mightie strong wood is cut downe.
Howl, fir tree; for the cedar is fallen; because the mighty are spoiled: howl, O ye oaks of Bashan; for the forest of the vintage is come down.
Wail, fir tree, for the cedar has fallen, Because the stately ones are destroyed. Wail, you oaks of Bashan, For the strong forest has come down.
Wail, O fir-tree, for the cedar is fallen, because the goodly ones are destroyed: wail, O ye oaks of Bashan, for the strong forest is come down.
Wail, O fir-tree, for the cedar is fallen, because the goodly ones are destroyed: wail, O ye oaks of Bashan, for the strong forest is come down.
Give a cry of grief, O fir-tree, for the fall of the cedar, because the great ones have been made low: give cries of grief, O you oaks of Bashan, for the strong trees of the wood have come down.
Wail, fir tree, for the cedar has fallen, because the stately ones are destroyed. Wail, you oaks of Bashan, for the strong forest has come down.
Howl, fir tree, because the cedar has fallen; the majestic trees have been destroyed. Howl, oaks of Bashan, because the impenetrable forest has fallen.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
3 Et ulende fra hyrdene! For deres prakt er ødelagt, et brøl fra de unge løvene! For Jordans herlighet er ødelagt.
13 For alle Libanons sedrer, de høye og stolte, og for alle Basjans eiker,
9 Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
8 Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
33 Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge de stolte med voldsomhet, og de høye skal kuttes ned, og de høye skal bli lave.
34 Han skal med jern felle tett skog, og Libanon skal falle for den mektige.
10 Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.
11 Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.
12 Vinstokken har tørket opp, og fikentreet visner, granateple, palmene og epletrærne — alle trærne i marken er visnet. For menneskenes glede er tørket bort.
34 Hyl, dere hyrder, og rop, og rull dere i støvet, dere hederlige i flokken, for deres dager er fylt, for slakting og for deres spredning, og dere har falt som et kostbart kar.
7 Jeg har valgt ødeleggere for deg, hver med sine våpen, og de skal hugge ned dine utvalgte sedrer og kaste dem på ilden.
10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
12 Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
13 På hans ruin bosetter alle himmelens fugler seg, og på hans grener er alle markens dyr.
14 Dette for at ingen av trærne nær vannet skal bli stolte over sin høyde, eller løfte sitt løv blant tette kvister. Ingen som drikker vann kan stå opp i stolthet, for de er alle gitt til døden, til jordens nedre del, blant menneskenes barn, de som går ned i graven.
15 Så sier Herren Gud: På den dag da han gikk ned til dødsriket sørget jeg, dekket dypet over ham, og holdt tilbake mange vannstrømmer. Jeg gjorde Libanon mørk for ham, og alle trærne på marken ble dekket for ham.
16 Fra lyden av hans fall fikk jeg nasjonene til å skjelve, da jeg lot ham gå ned til dødsriket, med de som går ned i graven. Alle Eden-trærne ble trøstet i jordens nedre del, de utvalgte og de gode fra Libanon, alle som drikker vann.
19 «Å, Israel, din pryd ligger såret på dine høyder! Hvordan er de sterke falt!
14 Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
36 En stemme er fra hyrdenes skrik, og en hyl fra de hederlige i flokken, for Herren ødelegger deres beite.
16 Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
14 Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
10 For den befestede byen står alene, en boplass kassert og forlatt som en ørken, der kalven finner glede. Og der legger den seg ned, og dens grener blir fortært.
18 Han vil fortære hans skog og hans fruktbare mark, sjel til kjøtt, og det vil være som når en fane bærer seg.
29 Dere skal bli til skamme over eiketrærne som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene som dere har valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
5 Herrens stemme knekker sedrene, ja, Herren knekker Libanons sedrer.
10 `Mursteinene har falt, men vi skal bygge med hugget stein; morbærtrærne er felt, men vi skal sette cedre i deres sted.'
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
11 Klag, dere som bor i Maktesløshetens dal, for alt handelsfolk er utryddet, alle som bærer sølv er utslettet.
7 De har gjort min vinranke til en øde, og mitt fikentre til en stubbe. Helt avkledd, har de kastet det ned, og greinene står bare tilbake.
2 For Herren har vendt tilbake til Jakobs storhet, som til Israels storhet. For plyndrere har tømt dem, og de har ødelagt deres grener.
8 For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
9 Derfor gråter jeg med gråten fra Jazer, Vinstokken i Sibma, Jeg vanner deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, For dine sommerfrukter og din innhøsting, Ropet har stilnet.
24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
22 Deres røst går som en slange, for med makt går de fram, med økser har de kommet mot henne, som tømmerhoggere.
24 Og alle markens trær skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, og det lave treet høyt, jeg har tørket ut det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
23 Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
12 Hvorfor har du revet ned dens hekker, så alle som går forbi, kan plukke av den?
13 Et villsvin fra skogen ødelegger den, og markens villdyr fortærer den.
9 Den dagen vil byene med hans styrke være som forlatte skoger og grener de har etterlatt, på grunn av Israels barn, det vil også være en ørken.
12 Og den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østens vind tørket dens frukt, brutt og visnet ble dens sterke grein, ild har fortært den.
19 Og det skal hagle i skogens fall, og byen blir lav i dalen.
2 Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
17 Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
7 For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
6 Jamre dere, for nær er Herrens dag, Som ødeleggelse fra Den Mektige kommer den.
10 Høydene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var Guds sedrer.