Jesaja 33:9
Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
Jorden sørger og visner, Libanon skammer seg og blir felt. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av fruktene sine.
Jorden sørger og visner; Libanon er skammet og hogd ned; Sjaron er som en ørken; og Basan og Karmel gir ikke lenger frukt.
Landet sørger og visner bort, Libanon står beskjemmet og medtatt. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister.
Landet sørger og visner bort, Libanon har blitt til skam og er vissnet, Saron er som en ørken, og Basan og Karmel rister av seg løvet.
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
The land mourns and languishes; Lebanon is ashamed and withers. Sharon has become like a desert; Bashan and Carmel shake off their leaves.
Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
Landet sørger, er forsmægtet, Libanon er beskjæmmet, er afhugget; Saron er som en øde Mark, og Basan og Carmel er afrystet.
The earth mourneth and languisheth: Lebanon is ashamed and hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off their fruits.
Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.
The earth mourns and languishes; Lebanon is ashamed and withered; Sharon is like a wilderness, and Bashan and Carmel shake off their fruits.
The earth mourneth and languisheth: Lebanon is ashamed and hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off their fruits.
Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].
Landet sørger og visner; Libanon er satt i forvirring og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel rister av sine blader.
Jorden sørger og visner bort; Libanon er til skamme og blir øde; Sharon er som Arabasletten; i Basan og Karmel faller bladene.
The land{H776} mourneth{H56} and languisheth;{H535} Lebanon{H3844} is confounded{H2659} and withereth away;{H7060} Sharon{H8289} is like a desert;{H6160} and Bashan{H1316} and Carmel{H3760} shake off{H5287} [their leaves].
The earth{H776} mourneth{H56}{(H8804)} and languisheth{H535}{(H8797)}: Lebanon{H3844} is ashamed{H2659}{(H8689)} and hewn down{H7060}{(H8804)}: Sharon{H8289} is like a wilderness{H6160}; and Bashan{H1316} and Carmel{H3760} shake off{H5287}{(H8802)} their fruits.
the desolate earth is in heuynes. Libanus taketh it but for a sporte, that it is hewen downe: Saron is like a wyldernes: Basa & Charmel are turned vpside downe.
The earth mourneth & fainteth: Lebanon is ashamed, and hewen downe: Sharon is like a wildernes, and Bashan is shaken and Carmel.
The desolate earth is in heauinesse, Libanus is shamed and hewen downe, Saron is like a wildernesse, Basan and Charmel are spoyled of their fruites.
The earth mourneth [and] languisheth: Lebanon is ashamed [and] hewn down: Sharon is like a wilderness; and Bashan and Carmel shake off [their fruits].
The land mourns and languishes; Lebanon is confounded and withers away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off [their leaves].
The land mourneth and languisheth; Lebanon is confounded and withereth away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off `their leaves'.
The land mourneth and languisheth; Lebanon is confounded and withereth away; Sharon is like a desert; and Bashan and Carmel shake off [their leaves] .
The earth is sorrowing and wasting away; Lebanon is put to shame and has become waste; Sharon is like the Arabah; and in Bashan and Carmel the leaves are falling.
The land mourns and languishes. Lebanon is confounded and withers away. Sharon is like a desert, and Bashan and Carmel are stripped bare.
The land dries up and withers away; the forest of Lebanon shrivels up and decays. Sharon is like the arid rift valley; Bashan and Carmel are parched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Jorden er ødelagt, åkrene sørger, fordi kornet er ødelagt, vinen har tørket opp, og oljen er fortvilet.
11 Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.
12 Vinstokken har tørket opp, og fikentreet visner, granateple, palmene og epletrærne — alle trærne i marken er visnet. For menneskenes glede er tørket bort.
1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Jamre deg, gran, for sedertreet har falt, de staselige er blitt ødelagt, jamre dere, Bashans eiker, for den befestede skogen har kommet ned.
3 Et ulende fra hyrdene! For deres prakt er ødelagt, et brøl fra de unge løvene! For Jordans herlighet er ødelagt.
8 Veiene ligger øde, den som går langs stiene, er borte. Han har brutt pakten, foraktet fienden og mangler respekt for menneskene.
4 Jorden sørger og visner, verden visner og blekner, de høye på jorden visner bort.
4 Han truer havet og tørker det ut, alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
3 Derfor sørger landet, og alle som bor der er svekket, både dyrene på marken og fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i havet forsvinner.
2 Den blomstrer og fryder seg med jubel og sang. Libanons prakt er gitt til den, Karmel og Sarons skjønnhet. De ser Jehovas ære, vår Guds herlighet.
17 Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
18 Hvordan kjøttdyrene stønner! Buskapflokkene er forvirrede, fordi de ikke har noen beitemark; til og med saueflokkene er fortvilet.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
8 For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
9 Derfor gråter jeg med gråten fra Jazer, Vinstokken i Sibma, Jeg vanner deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, For dine sommerfrukter og din innhøsting, Ropet har stilnet.
10 Glede og fryd er fjernet fra det fruktbare feltet, Og i vingårdene synger de ikke, heller ikke roper de, Vin presses ikke lenger, jeg har fått ropene til å opphøre.
17 Selv om fikentre ikke blomstrer, Og det er ingen frukt på vintreet, Arbeidet med oliven har sviktet, Og markene gir ikke mat, Fåret er skåret bort fra innhegningen, Og det er ingen buskap i fjøsene.
11 Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.
28 Og jeg vil gjøre landet til en øde og forferdelig plass, og dets styrkes herlighet skal opphøre. Og Israels fjell skal bli øde, uten noen som passerer gjennom.
7 De har gjort min vinranke til en øde, og mitt fikentre til en stubbe. Helt avkledd, har de kastet det ned, og greinene står bare tilbake.
8 Sørg som en jomfru kledd i sekkestrie for sin ungdoms ektemann.
13 Og nå er den plantet i en ørken, i et tørt og tørstende land.
14 Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
4 Hvor lenge skal jorden sørge, og alt gress på marken visne? På grunn av ondskapen i dem som bor der, er både dyr og fugler utryddet, fordi de sier: 'Han ser ikke vår ende.'
8 Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
15 Så sier Herren Gud: På den dag da han gikk ned til dødsriket sørget jeg, dekket dypet over ham, og holdt tilbake mange vannstrømmer. Jeg gjorde Libanon mørk for ham, og alle trærne på marken ble dekket for ham.
2 Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
12 De sørger for brystene, for marker som var ønsket, for den fruktbare vinen.
13 Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
13 For alle Libanons sedrer, de høye og stolte, og for alle Basjans eiker,
7 Den nye vinen sørger, vintreet visner, de glade i hjertet sukker.
12 Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
12 Og Herren har drevet menneskene langt bort, og det er stor forlatelse midt i landet.
18 Han vil fortære hans skog og hans fruktbare mark, sjel til kjøtt, og det vil være som når en fane bærer seg.
13 Slik er det midt i landet, blant folkene, som når oliven ristes, som når innhøstingen er ferdig.
10 For den befestede byen står alene, en boplass kassert og forlatt som en ørken, der kalven finner glede. Og der legger den seg ned, og dens grener blir fortært.
29 Dere skal bli til skamme over eiketrærne som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene som dere har valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
10 Nå står jeg opp, sier Herren, nå blir jeg opphøyet, nå blir jeg løftet opp.
9 Den dagen vil byene med hans styrke være som forlatte skoger og grener de har etterlatt, på grunn av Israels barn, det vil også være en ørken.
8 For dette skal ikke jorden skjelve, og sørge skal alle som bor der? Den vil stige opp som elven og bli kastet ut og synke som elven i Egypt.
13 Jorden vil bli lagt øde på grunn av dens innbyggere, på grunn av frukten av deres gjerninger.
4 Den falmende blomsten av hans herlighets skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, vil bli som den tidlige frukten før sommeren, som den som ser den, spiser så snart den er i hånden.
17 Er det ikke bare en liten stund, og Libanon blir omgjort til en fruktbar mark, og den fruktbare mark ansettes som en skog?
17 Og i alle vingårder er det klagesang, for jeg går gjennom din midte, sier Jehova.
34 Han skal med jern felle tett skog, og Libanon skal falle for den mektige.
6 Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den.