Sakarja 11:1
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, O Libanon, så ilden kan fortære dine sedertre.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne portene dine, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine porter, o Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine porter, Libanon, slik at ilden kan fortære dine sedertrær.
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Open your gates, O Lebanon, so that fire may consume your cedars.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Oplad dine Døre, o Libanon! at Ilden kan fortære dine Cedre.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
Open your doors, O Lebanon, that the fire may devour your cedars.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine seder.
Open thy dores (o Libanus) that the fyre maye consume thy Cedre trees.
Open thy doores, O Lebanon, and the fire shall deuoure thy cedars.
Open thy doores O Libanus, that ye fire may consume thy Cedar trees.
¶ Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Open your doors, Lebanon, That the fire may devour your cedars.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Open thy doors, O Lebanon, that the fire may devour thy cedars.
Let your doors be open, O Lebanon, so that fire may be burning among your cedars.
Open your doors, Lebanon, that the fire may devour your cedars.
The History and Future of Judah’s Wicked Kings Open your gates, Lebanon, so that the fire may consume your cedars.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jamre deg, gran, for sedertreet har falt, de staselige er blitt ødelagt, jamre dere, Bashans eiker, for den befestede skogen har kommet ned.
3Et ulende fra hyrdene! For deres prakt er ødelagt, et brøl fra de unge løvene! For Jordans herlighet er ødelagt.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men hvis ikke, gjør jeg deg til en ørken, byer uten innbyggere.
7Jeg har valgt ødeleggere for deg, hver med sine våpen, og de skal hugge ned dine utvalgte sedrer og kaste dem på ilden.
5Herrens stemme knekker sedrene, ja, Herren knekker Libanons sedrer.
34Han skal med jern felle tett skog, og Libanon skal falle for den mektige.
8Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
13For alle Libanons sedrer, de høye og stolte, og for alle Basjans eiker,
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
9Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
24Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
23Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
14Som en ild brenner i skogen, og som en flamme setter fjell i brann,
10Jeg vil sende ild mot Tyres mur, og den skal fortære hennes palasser.
18For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den flammer opp i skogens kratt, og de rulles opp som røyksøyler.
16Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
17Og hærskarenes Herre som har plantet deg, har uttalt ondt mot deg, for det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv, for å vekke min vrede ved å brenne røkelse til Baal.
23Du som bor i Libanon og bygger ditt rede blant sedertrær, hvor hyggelig var du når smerter kommer over deg, smerter som hos en fødende kvinne.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet,
9Fjell og alle høyder, Frukttrær og alle sedertre,
14Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
6For et mektig folk har kommet over mitt land, sterkt og uten tall, med tennene til en løve og kjevene til en løvinne.
7De har gjort min vinranke til en øde, og mitt fikentre til en stubbe. Helt avkledd, har de kastet det ned, og greinene står bare tilbake.
11For se, Jehova befaler, Og han har slått det store huset med brudd, Og det lille huset med sprekker.
12Hvorfor har du revet ned dens hekker, så alle som går forbi, kan plukke av den?
13Et villsvin fra skogen ødelegger den, og markens villdyr fortærer den.
15Tornebusken svarte trærne: 'Om dere virkelig vil salve meg som konge over dere, kom, søk ly i min skygge. Hvis ikke, vil ild komme ut fra tornebuksen og fortære Libanons sedrer.'
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal avskjære deg, den skal fortære deg som en gresshoppe. Gjør deg så mange som larvefluer, gjør deg så mange som gresshopper.
17Husets takbjelker er av sedertre, Vårt tak av sypresser. Jeg er en Sharon-rose, en lilje i dalene.
16Derfor vil Herren, hærskarenes Gud, sende avmagring blant hans sterke menn, og under hans herlighet tenne en ild, som ilden av en brann.
17Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige en flamme, som vil brenne og fortære hans tornebusker og tistler på en dag.
18Han vil fortære hans skog og hans fruktbare mark, sjel til kjøtt, og det vil være som når en fane bærer seg.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
10`Mursteinene har falt, men vi skal bygge med hugget stein; morbærtrærne er felt, men vi skal sette cedre i deres sted.'
47Og si til sørskogen: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre i deg. Den brennende flammen skal ikke slukkes, og alt kjøtt fra sør til nord skal bli brent av den.
3Se, Assur, et sypress i Libanon, vakker med grener, som gir skygge, høy og mektig, og med løv blant tette kvister.
6Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
4Han truer havet og tørker det ut, alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
11Skam dere, dere bønder! Rop høyt, dere vinbøndene, for hveten og bygget, fordi åkrene er gått til grunne.
10For den befestede byen står alene, en boplass kassert og forlatt som en ørken, der kalven finner glede. Og der legger den seg ned, og dens grener blir fortært.
11Dere unnfanger agner, føder halm. Deres ånd vil bli fortært av ild.
11Når det gjelder kongens hus i Juda, hør Herrens ord:
14Jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger – sier Herren. Jeg vil tenne en ild i skogen din, og den skal fortære alle dens omgivelser.»
17Er det ikke bare en liten stund, og Libanon blir omgjort til en fruktbar mark, og den fruktbare mark ansettes som en skog?
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
12Og den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østens vind tørket dens frukt, brutt og visnet ble dens sterke grein, ild har fortært den.
17Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
10Høydene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var Guds sedrer.
7En løve har gått opp fra sin klynge, en ødelegger av nasjoner har reist seg, han har kommet ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til en ørken, dine byer blir lagt øde, uten innbyggere.
12Jeg vil sende ild mot Teman, og den skal fortære palassene i Bosra.