Dommerne 9:15
Tornebusken svarte trærne: 'Om dere virkelig vil salve meg som konge over dere, kom, søk ly i min skygge. Hvis ikke, vil ild komme ut fra tornebuksen og fortære Libanons sedrer.'
Tornebusken svarte trærne: 'Om dere virkelig vil salve meg som konge over dere, kom, søk ly i min skygge. Hvis ikke, vil ild komme ut fra tornebuksen og fortære Libanons sedrer.'
Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, la det komme ild ut fra tornbusken og fortære Libanons sedrer.
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere i sannhet salver meg til konge over dere, kom og søk ly i skyggen min. Men hvis ikke, så må ild gå ut fra tornebusken og fortære sedrene på Libanon!»
Tornebusken sa til trærne: 'Dersom dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, skal det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge, og hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.'
Og tornbusken sa til trærne: Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og beskytt dere i min skygge; men hvis ikke, la ild komme ut fra tornbusken og fortære sedertre i Libanon.
Tornebusken svarte: «Hvis dere virkelig mener å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly under min skygge. Hvis ikke, kommer det ild fra tornebusken og fortærer de store sedrene på Libanon.»
Og tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere ærlig vil salve meg til konge over dere, kom og søk ly under min skygge! Og hvis ikke, la det komme ild fra tornebusken som fortærer Libanons sedrer.'
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
Tornebusken svarte: «Om dere virkelig salver meg til konge over dere, så hvil i min skygge; men om ikke, la ilden bryte ut fra meg og fortære Libanons seder.»
Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
Og tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere i sannhet vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, må ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!'
The bramble said to the trees, 'If you truly mean to anoint me as king over you, then come and take refuge in my shade. But if not, let fire come out of the bramble and consume the cedars of Lebanon.'
Tornebusken svarte trærne: 'Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og finn ly i skyggen min. Men hvis ikke, skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
Og Tornebusken sagde til Træerne: Er det i Sandhed (saa), at I ville salve mig til Konge over eder, da kommer, skjuler eder under min Skygge; men hvis ikke, da komme Ild ud af Tornebusken og fortære de Cedre paa Libanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
Tornebusken svarte: Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
And the bramble said to the trees, If you truly anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow; and if not, let fire come out of the bramble and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, kom da og søk tilflukt i min skygge; hvis ikke, la ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.»
Tornebusken sa til trærne: 'Hvis det er i sannhet dere salver meg til konge over dere, kom og finn ly i min skygge. Hvis ikke, la det komme ild ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.'
Og tornebusken sa til trærne: Hvis det virkelig er deres ønske å gjøre meg til konge, så kom og ta tilflukt i min skygge; hvis ikke, må ild komme ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
And the bramble{H329} said{H559} unto the trees,{H6086} If in truth{H571} ye anoint{H4886} me king{H4428} over you, then come{H935} and take refuge{H2620} in my shade;{H6738} and if not, let fire{H784} come out{H3318} of the bramble,{H329} and devour{H398} the cedars{H730} of Lebanon.{H3844}
And the bramble{H329} said{H559}{(H8799)} unto the trees{H6086}, If in truth{H571} ye anoint{H4886}{(H8802)} me king{H4428} over you, then come{H935}{(H8798)} and put your trust{H2620}{(H8798)} in my shadow{H6738}: and if not, let fire{H784} come out{H3318}{(H8799)} of the bramble{H329}, and devour{H398}{(H8799)} the cedars{H730} of Lebanon{H3844}.
And the thorne busshe sayde vnto the trees: Yf it be true, yt ye anoynte me to be kynge ouer you, the come, and put youre trust vnder my shadowe. Yf no, then go fyre out of the thorne busshe, & cosume ye Ceder trees of Libano.
And the bramble said vnto the trees, If ye will in deede anoynt me King ouer you, come, and put your trust vnder my shadowe: and if not, the fire shall come out of the bramble, and consume the Cedars of Lebanon.
And the bryer sayde vnto the trees: If it be true that ye will annoynt me kyng ouer you, then come and put your trust vnder my shadow: If no, the fyre come out of the bryer, & waste the Cedar trees of Libanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, [then] come [and] put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
The bramble said to the trees, If in truth you anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the bramble said unto the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
And the thorn said to the trees, If it is truly your desire to make me your king, then come and put your faith in my shade; and if not, may fire come out of the thorn, burning up the cedars of Lebanon.
"The bramble said to the trees, 'If in truth you anoint me king over you, then come and take refuge in my shade; and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.'
The thornbush said to the trees,‘If you really want to choose me as your king, then come along, find safety under my branches! Otherwise may fire blaze from the thornbush and consume the cedars of Lebanon!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da de fortalte det til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han ropte høyt og sa: «Hør på meg, dere ledere av Sikem, så skal Gud høre på dere!
8 Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Rik over oss.'
9 Oliventreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min oljefylde, som Gud og mennesker æres ved, og sveve over trærne?'
10 Trærne sa til fikentreet: 'Kom og hersk over oss.'
11 Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og mine gode frukter for å sveve over trærne?'
12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom og hersk over oss.'
13 Men vintreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?'
14 Til slutt sa alle trærne til tornebuksen: 'Kom og hersk over oss.'
16 Så, hvis dere har handlet ærlig og redelig da dere gjorde Abimelek til konge, hvis dere har gjort rett mot Jerubbaal og hans hus, og hvis dere har behandlet ham etter hans gjerninger –
19 om dere da har handlet sannferdig og ærlig mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere i Abimelek, og la han glede seg i dere også.
20 Men hvis ikke, skal ild komme ut fra Abimelek og fortære lederne i Sikem og huset i Millo, og ild skal komme ut fra lederne i Sikem og huset i Millo og fortære Abimelek.»
1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
2 Jamre deg, gran, for sedertreet har falt, de staselige er blitt ødelagt, jamre dere, Bashans eiker, for den befestede skogen har kommet ned.
7 Gideon sa: 'Når Herren gir Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg herje kjøttet deres med ørkenens torner og treshakker.'
48 Så gikk Abimelek opp til fjellet Salmon med alt folket som var med ham. Han tok en øks, kuttet av en gren og la den på skulderen. Deretter sa han til folket: «Det dere har sett meg gjøre, skynd dere å gjøre det samme.»
49 Alle folket kuttet av hver sin gren, fulgte etter Abimelek, la grenene ved festningen og satte fyr på den. Alle mennene og kvinnene i Sikems tårn døde, omtrent tusen i tallet.
18 For ondskapen brenner som ild, den fortærer tistler og torner, den flammer opp i skogens kratt, og de rulles opp som røyksøyler.
10 Høydene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var Guds sedrer.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
9 Men Joash, kongen av Israel, sendte et svar til Amazja, kongen av Juda, og sa: 'Tornbusken i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru. Men en villkatt som går forbi i Libanon, tråkket ned tornbusken.'
8 Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule den, ingen einer kunne matche dens grener, og ingen kastanjetrær kunne sammenlignes med dens greiner, ingen trær i Guds hage kunne ligne den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med mange tynne grener, og alle trærne i Eden misunner den, de som er i Guds hage.
6 For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men hvis ikke, gjør jeg deg til en ørken, byer uten innbyggere.
7 Jeg har valgt ødeleggere for deg, hver med sine våpen, og de skal hugge ned dine utvalgte sedrer og kaste dem på ilden.
16 Så tok han byens eldste og ørkenens torner og treshakker og lærte mennene i Sukkot en lekse.
24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
18 Kom, la oss møtes ansikt til ansikt. Joasj, kongen av Israel, sendte bud til Amazja, kongen av Juda, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men et vilt dyr fra Libanon kom forbi og tråkket ned tistelen.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, hva er vinranken mer enn andre trær? Vinrankens grener som er blant skogens trær?
8 men den som bærer torner og tistler er ubrukelig, nær ved å bli forbannet, og dens ende er å brennes.
6 På dens grener bygger alle himmelens fugler reir, under dens greiner føder markens dyr, og i dens skygge bor alle store folkeslag.
8 Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet,
14 Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
6 Det sprang opp og ble en vidstrakt vinranke med lav vekst, som bøyde sine tynne skudd mot den selv, og røttene under den. Det ble en vinranke, som skjøt grener og spredte vakre kvister.
19 Jeg gir sedertre i ørkenen, shittah, myrra og oliventre, jeg planter i ørkenlandet, sypres og buksbom sammen.
15 Vil øksen rose seg mot den som hugger med den? Vil saga heve seg over den som bruker den? Som om staven skulle løfte ham som ikke er tre!
3 Se, Assur, et sypress i Libanon, vakker med grener, som gir skygge, høy og mektig, og med løv blant tette kvister.
11 Og den hadde sterke greiner til herskeres septer, og høy var dens vekst over tette greiner, og den ble synlig i sin høyde blant sine mange tynne skudd.
13 For alle Libanons sedrer, de høye og stolte, og for alle Basjans eiker,
23 På Israels høye fjell planter jeg det, og det skal bære grener og bære frukt og bli en flott seder, og under den skal alle slags fugler bo, i skyggen av dets blader skal de bo.
24 Og alle markens trær skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, og det lave treet høyt, jeg har tørket ut det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
14 Han har felt for seg sedertrær, han tar også en sypress og en eik, styrker det blant skogens trær. Han har plantet en ask, og regnet får den til å vokse.
14 Dette for at ingen av trærne nær vannet skal bli stolte over sin høyde, eller løfte sitt løv blant tette kvister. Ingen som drikker vann kan stå opp i stolthet, for de er alle gitt til døden, til jordens nedre del, blant menneskenes barn, de som går ned i graven.
6 Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den.
16 Fra undersiden tørkes hans røtter opp, og fra oversiden kappes hans avling av.
15 Hersker du fordi du lever i sedertre? Din far spiste og drakk, gjorde rett og rettferdighet, og det gikk ham godt.
15 Der skal ilden fortære deg, sverdet skal avskjære deg, den skal fortære deg som en gresshoppe. Gjør deg så mange som larvefluer, gjør deg så mange som gresshopper.
29 Dere skal bli til skamme over eiketrærne som dere har ønsket, og dere skal bli ydmyket over hagene som dere har valgt.
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne, så hvert tre som ikke gir god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.'