Esekiel 19:13
Og nå er den plantet i en ørken, i et tørt og tørstende land.
Og nå er den plantet i en ørken, i et tørt og tørstende land.
Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et land av tørke og tørst.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og forlatt land.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørst land.
Nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Og nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og ørkenaktig land.
Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Men det er nu plantet i Ørken, udi et tørt og tørstigt Land.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørstende grunn.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Og nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og ubevannet land.
And now it is planted{H8362} in the wilderness,{H4057} in a dry{H6723} and thirsty{H6772} land.{H776}
And now she is planted{H8362}{(H8803)} in the wilderness{H4057}, in a dry{H6723} and thirsty{H6772} ground{H776}.
But now she is planted in the wildernesse, in a drye and thurstie grounde.
And now she is planted in the wildernes in a drie and thirstie ground.
And nowe she is planted in the wildernesse, in a dry and thirstie grounde.
And now she [is] planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now she is planted in the waste land, in a dry and unwatered country.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Din mor er som en vinranke plantet ved vann, fruktbar og full av grener, på grunn av de mange vannene.
11 Og den hadde sterke greiner til herskeres septer, og høy var dens vekst over tette greiner, og den ble synlig i sin høyde blant sine mange tynne skudd.
12 Og den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden, og østens vind tørket dens frukt, brutt og visnet ble dens sterke grein, ild har fortært den.
14 Og ild går ut fra en av dens greiner, dens frukt er fortært, og den har ingen sterk grein—ikke et septer til å herske, dette er en klagesang, og det er en klagesang!
11 Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
12 Hvorfor har du revet ned dens hekker, så alle som går forbi, kan plukke av den?
13 Et villsvin fra skogen ødelegger den, og markens villdyr fortærer den.
3 Ellers vil jeg kle av henne naken og gjøre henne som på den dagen hun ble født, jeg vil gjøre henne til en ørken, som et tørt land, og la henne dø av tørst.
5 Den tok av landet frø og plantet det i en fruktbar mark, ved mange vann, på et synlig sted plantet den det.
6 Det sprang opp og ble en vidstrakt vinranke med lav vekst, som bøyde sine tynne skudd mot den selv, og røttene under den. Det ble en vinranke, som skjøt grener og spredte vakre kvister.
7 Og det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den, og strakte sine tynne skudd mot den, så den kunne bli vannet fra furen der den var plantet.
8 I en god åker, ved mange vann, var den plantet for å bære grener og bære frukt, for å bli en vakker vinranke.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil den blomstre? Skal ikke røttene rives opp, og frukten kuttes av og begynne å visne? Alle bladene vil visne uten stor styrke eller mange mennesker for å løfte den opp med røttene.
10 Og se, det plantede – vil det blomstre? Når østvinden kommer over den, vil den ikke vissne helt? På furer der den vokste vil den visne.
19 Jeg gir sedertre i ørkenen, shittah, myrra og oliventre, jeg planter i ørkenlandet, sypres og buksbom sammen.
9 Landet sørger og visner bort, Libanon skammer seg og visner. Saron er blitt som en ørken, og Bashan og Karmel skjelver.
38 Tørke over hennes vann, og de tørkes ut, for det er et land med utskårne bilder, og deres avguder skremmer.
7 De har gjort min vinranke til en øde, og mitt fikentre til en stubbe. Helt avkledd, har de kastet det ned, og greinene står bare tilbake.
8 Om roten blir gammel i jorden, Og stammen dør i jorden,
9 Ved lukten av vann spirer det, Og bærer frukt som en plante.
12 Og fremmede, de fryktelige av nasjonene, hogger ham ned og forlater ham. På fjellene og i alle dalene faller hans tynne greiner, og hans grener er brutt ved alle bekker i landet. Alle folkeslag som bodde i hans skygge, forlater ham.
16 Fra undersiden tørkes hans røtter opp, og fra oversiden kappes hans avling av.
21 Jeg plantet deg som en utsøkt vinstokk, en sannhetens reneste frø. Hvordan har du da forvandlet deg for meg til en degenerert avlegger av en fremmed vinstokk?
30 For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
10 For den befestede byen står alene, en boplass kassert og forlatt som en ørken, der kalven finner glede. Og der legger den seg ned, og dens grener blir fortært.
11 Når dens gren tørker opp, blir den brutt av. Kvinner kommer og setter den i brann, for det er ikke et folk med forstand. Derfor vises det ingen nåde fra dens skaper, og dens former råder ikke over den.
15 Selv om han blant sine brødre bærer frukt, skal en østavind komme, en Herrens vind, som stiger opp fra ørkenen. Den skal tørke ut hans kilde og la hans brønn bli tørr. Den plyndrer hans skattkammer for alt av verdi.
9 Den dagen vil byene med hans styrke være som forlatte skoger og grener de har etterlatt, på grunn av Israels barn, det vil også være en ørken.
10 For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
11 Den dagen du får planten til å vokse stor, og om morgenen får du frøet til å blomstre, blir høsten en haug på en dag med voldsom smerte.
16 Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
2 ‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
26 Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
6 Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den.
12 Vinstokken har tørket opp, og fikentreet visner, granateple, palmene og epletrærne — alle trærne i marken er visnet. For menneskenes glede er tørket bort.
12 Jeg vil legge hennes vinranker og fikentrær øde, de hun sa var en gave fra hennes elskere, og jeg vil gjøre dem om til en skog, og villdyr skal fortære dem.
8 For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
17 Frøene har tørket under spadekjølene; lagerhusene ligger øde, og kornloftene er brutt ned, for kornet er tørket.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
5 For før høsten, når blomsten er fullkommen og knoppen gir umodne frukter, da skal en kutte skuddene med beskjæringskniver, og grenene skal bli vendt til side og kuttet ned.
11 På den tiden sies det om dette folket og om Jerusalem: 'En tørr vind fra høyslettene i ørkenen,' på veien til Mitt folk, (ikke for å kaste eller renske)
9 Du forberedte jorden for den, og den tok dype røtter og fylte landet.
23 På Israels høye fjell planter jeg det, og det skal bære grener og bære frukt og bli en flott seder, og under den skal alle slags fugler bo, i skyggen av dets blader skal de bo.
43 Byene hennes har blitt til ødeleggelse, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen bor, og ingen mann passerer.
30 De som har unnsluppet fra Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
13 Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
6 Han skal være som en naken busk i ørkenen, og han ser ikke når det gode kommer, men bor i tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
15 Og roten som din høyre hånd plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv,
8 Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter til en bekk, og han ser ikke når varmen kommer, bladet hans er grønt, og i tørkeåret er han ikke bekymret, og han holder ikke opp med å bære frukt.