Daniel 6:20
Da han nærmet seg hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen sa til Daniel: 'Å, Daniel, du tjener den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å befri deg fra løvene?'
Da han nærmet seg hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen sa til Daniel: 'Å, Daniel, du tjener den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å befri deg fra løvene?'
Da han kom nær hulen, ropte han med klagende røst til Daniel. Kongen sa til Daniel: Daniel, du tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
Ved daggry, da det lysnet, stod kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Ved daggry, så snart det ble lyst, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Og da han kom nær hulen, ropte han med en klagende røst til Daniel. Kongen talte og sa til Daniel: O Daniel, tjeneren til den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
Og da han kom til hulen, ropte han med en trist stemme til Daniel; og kongen sa til Daniel: O Daniel, Guds levende tjener, er din Gud, som du tjener kontinuerlig, i stand til å redde deg fra løvene?
Tidlig om morgenen, ved daggry, skyndte kongen seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, i daggryet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
Da han kom til hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel, og spurte: 'Å Daniel, tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvenes makt?'
Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorgfull stemme: "Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du tjener trofast, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
At the first light of dawn, the king got up and hurried to the lions’ den.
Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Da stod Kongen op om Morgenen, i Dagningen, og gik hasteligen hen til Løvekulen.
And when he came to the den, he cried with a lamentable voice unto niel: and the king spake and said to niel, O niel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sørgmodig stemme: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
And when he came to the den, he cried with a lamentable voice to Daniel: and the king spoke and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is your God, whom you serve continually, able to deliver you from the lions?
And when he came to the den, he cried with a lamentable voice unto Daniel: and the king spake and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
Da han nærmet seg hulen til Daniel, ropte han med sorgfull stemme; kongen talte og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
Og da han kom nær hulen hvor Daniel var, ropte han med en sorgfull stemme; kongen snakket og sa til Daniel: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
Tidlig om morgenen sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
And when he came{H7127} near unto the den{H1358} to Daniel,{H1841} he cried{H2200} with a lamentable{H6088} voice;{H7032} the king{H4430} spake{H6032} and said{H560} to Daniel,{H1841} O Daniel,{H1841} servant{H5649} of the living{H2417} God,{H426} is thy God,{H426} whom thou servest{H6399} continually,{H8411} able{H3202} to deliver{H7804} thee from{H4481} the lions?{H744}
And when he came{H7127}{(H8749)} to the den{H1358}, he cried{H2200}{(H8754)} with a lamentable{H6088}{(H8750)} voice{H7032} unto Daniel{H1841}: and the king{H4430} spake{H6032}{(H8750)} and said{H560}{(H8750)} to Daniel{H1841}, O Daniel{H1841}, servant{H5649} of the living{H2417} God{H426}, is thy God{H426}, whom thou servest{H6399}{(H8750)} continually{H8411}, able{H3202}{(H8754)} to deliver{H7804}{(H8756)} thee from{H4481} the lions{H744}?
Now as he came nye vnto ye dene, he cried wt a piteous voyce vnto Daniel: Yee ye kige spake, and sayde vnto Daniel: O Daniel, thou seruaunt off the lyuynge God, Is not thy God (whom thou allwaye seruest) able to delyuer the from the lyons?
And when he came to the denne, he cryed with a lamentable voyce vnto Daniel: and the King spake, and saide to Daniel, O Daniel, the seruant of ye liuing God, is not thy God (whom thou alway seruest) able to deliuer thee fro the lyons?
Now as he came nye vnto the denne, he cryed with a pitious voyce vnto Daniel, yea the king spake and saide vnto Daniel: O Daniel, thou seruaut of the liuing God, is not thy God whom thou seruest alway, able to deliuer thee from ye lions?
And when he came to the den, he cried with a lamentable voice unto Daniel: [and] the king spake and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
When he came near to the den to Daniel, he cried with a lamentable voice; the king spoke and said to Daniel, Daniel, servant of the living God, is your God, whom you serve continually, able to deliver you from the lions?
And when he came near unto the den to Daniel, he cried with a lamentable voice; the king spake and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
And when he came near unto the den to Daniel, he cried with a lamentable voice; the king spake and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is thy God, whom thou servest continually, able to deliver thee from the lions?
Then very early in the morning the king got up and went quickly to the lions' hole.
When he came near to the den to Daniel, he cried with a lamentable voice; the king spoke and said to Daniel, Daniel, servant of the living God, is your God, whom you serve continually, able to deliver you from the lions?
As he approached the den, he called out to Daniel in a worried voice,“Daniel, servant of the living God, was your God whom you continually serve able to rescue you from the lions?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da Daniel visste at dokumentet var skrevet under, gikk han opp til sitt hus, hvor vinduene var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne, ba og priste sin Gud, slik han var vant til.
11 Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
12 De gikk til kongen og sa om kongens dekret: 'Har du ikke skrevet under et dekret, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte og sa: 'Saken er sikker i henhold til loven til Medien og Persia, som ikke kan endres.'
13 De svarte og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke vist deg, konge, noen respekt, ei heller til dekretet du har skrevet under, og tre ganger om dagen ber han sin bønn.'
14 Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
15 Så kom mennene til kongen og sa: 'Vær oppmerksom, konge, på at loven til Medien og Persia er slik: At ethvert dekret eller forordning som kongen oppretter, ikke kan endres.'
16 Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
17 En stein ble ført frem og plassert over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt signetring og med signetringen til sine stormenn, slik at beslutningen om Daniel ikke skulle kunne endres.
18 Kongen gikk så til sitt palass og tilbrakte natten fastende, og underholdningen ble ikke brakt til ham, og søvnen flyktet fra ham.
19 Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
21 Da talte Daniel til kongen: 'Konge, må du leve i evighet!
22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke har jeg gjort noen skade mot deg, konge.'
23 Da ble kongen veldig glad for ham, og han beordret at Daniel skulle tas opp fra hulen. Da Daniel ble løftet opp fra hulen, ble det ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
24 Kongen beordret at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres sønner og konene deres; og før de nådde bunnen av hulen, fikk løvene makt over dem og knuste alle deres bein.
25 Da skrev kong Darius til alle folkene, nasjonene og tungemålene som bodde i hele landet: 'Måtte deres fred bli stor!
26 Fra meg er det gitt en befaling, at i alle deler av mitt rike skal de frykte og skjelve for Daniels Gud, for han er den levende Gud, og forblir for evig, og hans rike er et som ikke blir ødelagt, og hans makt vil vare til enden.
27 En befrier og forløser, og gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har befridd Daniel fra løvenes klør.'
28 Og denne Daniel trivdes under kong Darius, og under kyros den persiske konge.
5 Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre det er i loven til hans Gud.'
6 Så kom forstanderne og satrapene samlet til kongen og sa til ham: 'Konge Darius, måtte du leve i evighet!
7 Alle forstanderne i riket, prefektene og satrapene, rådgiverne og guvernørene har rådført seg for å opprette en kongelig forordning og styrke et dekret, at enhver som i tretti dager ber til noen gud eller menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
24 Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: 'Ikke ødelegg de vise mennene i Babylon, ta meg med til kongen, så skal jeg forklare betydningen for kongen.'
25 Da førte Arioch i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan forklare betydningen for kongen.'
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som også ble kalt Beltesassar: 'Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens betydning?'
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: 'Du er den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda.
17 Hvis det er så, kan vår Gud, som vi tjener, redde oss fra den brennende ovnen og av din hånd, konge.
47 Kongen svarte Daniel og sa: 'Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herren over konger, og den som åpenbarer hemmeligheter, siden du har vært i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.'
28 Nebukadnesar sa: 'Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som satte sin lit til ham. De forandret kongens ordre og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
11 Hvor er løvinnens bolig? Og et beite for ungløver, hvor løven vandret, en gammel løve, en løveunge, uten at noen plaget dem.
15 Han svarte og sa til Arioch, kongens kaptein: 'Hvorfor er dekretet så hastig fra kongen?' Da forklarte Arioch saken for Daniel,
16 og Daniel gikk til kongen og ba om tid for å kunne forklare drømmens betydning for kongen.
10 Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
11 Daniel sa da til tjeneren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja,
26 Nebukadnesar nærmet seg ovnens åpning og ropte: 'Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit!' Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
18 for å be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at ikke Daniel og hans venner skulle bli ødelagt sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en natt-vision. Og Daniel priste himmelens Gud.
20 Daniel svarte og sa: 'Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og styrke tilhører ham.
8 Men til slutt kom Daniel, som heter Belteshazzar etter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, inn til meg, og jeg fortalte drømmen til ham.
24 Dette er tolkningen, konge, og Den Høyestes befaling som har kommet mot min herre kongen.
17 Herre, hvor lenge vil du se på? Befri min sjel fra ødeleggelsene, min kjære fra de unge løvene.
6 Og den gikk fram og tilbake blant løvene, den ble en ung løve, og den lærte å rive byttedyr, den har fortært mennesker.
19 Kongen talte med dem, men blant dem alle fantes ingen like Daniel, Hananja, Misael og Asarja, så de fikk stå for kongen.
8 Og han ropte som en løve: 'På et vakttårn, min herre, står jeg stadig om dagen, og på mitt vaktsted er jeg hele nettene.'
6 og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
2 Ellers vil han rive min sjel som en løve, og dra den i stykker uten at noen redder.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.