Forkynneren 4:1
Jeg snudde meg og så all undertrykkelse som skjer under solen. Se, tårer tilhører de undertrykte, og de har ingen trøster; mens makten ligger hos deres undertrykkere, og de har ingen trøster.
Jeg snudde meg og så all undertrykkelse som skjer under solen. Se, tårer tilhører de undertrykte, og de har ingen trøster; mens makten ligger hos deres undertrykkere, og de har ingen trøster.
Så vendte jeg meg om og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Jeg så tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; makten var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Igjen vendte jeg meg og så alle de undertrykkelser som blir gjort under solen. Se, de undertryktes tårer, og de har ingen trøster. Makten ligger hos deres undertrykkere, men de har ingen trøster.
Igjen så jeg all den undertrykkelsen som skjer under solen. Se, de undertryktes tårer, men de har ingen trøster. På undertrykkernes side står makten, men de har ingen trøster.
Da vendte jeg meg og så all uretten som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, men ingen gir dem trøst! Makten er hos undertrykkerne, og det finnes ingen som kan trøste dem.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som er gjort under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; kraften lå hos deres undertrykkere, men de hadde ingen trøster.
Deretter så jeg på alle de undertrykte som behandles dårlig under solen, og jeg så at de gråt uten at noen trøstet dem. De var maktesløse i hendene på de som undertrykte dem, og likevel var det ingen som ga dem trøst.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: og se, tårene til de som er undertrykt; de hadde ingen trøst; og undertrykkerne har makt; men de hadde ingen til å trøste.
Og jeg vendte tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og de har ingen trøster. På sidene til undertrykkerne deres er det makt, men de har ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
Again I looked and saw all the oppression that is done under the sun: I saw the tears of the oppressed, and they had no comforter. Power was on the side of their oppressors, and they had no comforter.
Så vendte jeg tilbake og undret meg over all undertrykkelsen som skjer under solen. Jeg så tårer fra dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøst, mens makten lå hos deres undertrykkere.
Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.
Da vendte jeg meg og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og det er ingen som trøster dem. På deres undertrykkeres side er det makt, men de har ingen trøster.
Og jeg vendte tilbake og så alle de undertrykte som blir gjort under solen. Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøster dem. Makten er i undertrykkernes hånd, og ingen trøster dem.
Derefter vendte jeg mig om og saae alle de Undertrykte, som ilde medhandles under Solen, og see, (der var) deres Graad, som vare undertrykte, og (der var) Ingen, som trøstede dem, og (der gik) Kraft af deres Haand, som undertrykte dem; derimod havde de Ingen, som trøstede dem.
So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Så jeg vendte tilbake og betraktet all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, som hadde ingen til å trøste dem; og på siden til undertrykkerne var det makt, men ingen til å trøste dem.
So I returned and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power, but they had no comforter.
So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Da vendte jeg tilbake og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøstet dem; makt var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.
Så vendte jeg tilbake og så alle undertrykkelsene som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; på undertrykkernes side var det makt, men de hadde ingen trøster.
Og igjen så jeg alt det grusomme som skjer under solen; der var gråten fra dem som lider urett, og de hadde ingen trøster. Makten lå i overtredernes hender, men de hadde ingen trøster.
Then I returned{H7725} and saw{H7200} all the oppressions{H6217} that are done{H6213} under the sun:{H8121} and, behold, the tears{H1832} of such as were oppressed,{H6231} and they had no comforter;{H5162} and on the side{H3027} of their oppressors{H6231} there was power;{H3581} but they had no comforter.{H5162}
So I returned{H7725}{(H8804)}, and considered{H7200}{(H8799)} all the oppressions{H6217} that are done{H6213}{(H8737)} under the sun{H8121}: and behold the tears{H1832} of such as were oppressed{H6231}{(H8803)}, and they had no comforter{H5162}{(H8764)}; and on the side{H3027} of their oppressors{H6231}{(H8802)} there was power{H3581}; but they had no comforter{H5162}{(H8764)}.
So I turned me, and considered all the violent wronge that is done vnder the Sonne: and beholde, the teares of soch as were oppressed, and there was no man to comforte them, or that wolde delyuer and defende them from the violence of their oppressours.
So I turned and considered all the oppressions that are wrought vnder the sunne, and beholde the teares of the oppressed, and none comforteth them: and lo, the strength is of the hand of them that oppresse them, & none comforteth them.
So I turned me, and considered all the violent wrong that is done vnder the sunne: and beholde the teares of such as were oppressed, and there was no man to comfort them, or that woulde deliuer and defende them from the violence of their oppressours.
¶ So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of [such as were] oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors [there was] power; but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and, behold, the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
And again I saw all the cruel things which are done under the sun; there was the weeping of those who have evil done to them, and they had no comforter: and from the hands of the evil-doers there went out power, but they had no comforter.
Then I returned and saw all the oppressions that are done under the sun: and behold, the tears of those who were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.
Evil Oppression on Earth So I again considered all the oppression that continually occurs on earth. This is what I saw: The oppressed were in tears, but no one was comforting them; no one delivers them from the power of their oppressors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg vendte meg igjen og så tomhet under solen.
8 Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
9 Alt dette har jeg sett så jeg ga mitt hjerte til hvert verk som har blitt gjort under solen; en tid da mennesket har hersket over mennesket til sin egen skade.
10 Og så jeg har sett de onde begravet, og de gikk bort, ja, fra det hellige stedet går de ut, og de er glemt i byen hvor de hadde handlet slik. Dette er også tomhet.
2 Jeg berømmer de døde mer enn de levende som fortsatt lever.
3 Og bedre enn begge er den som ikke enda har vært, fordi han ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4 Jeg så alt arbeid og alle frukter av arbeidet, fordi en mann er misunnelig på sin nabo. Også dette er forfengelighet og jagens etter vind.
10 Jeg nektet ikke mine øyne noe av det de ønsket; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.
11 Så jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde strevd med å gjøre, og se, alt var forgjeves, et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen!
12 Så vendte jeg meg til visdom, og galskap, og dårskap, men hva er mennesket som kommer etter kongen? Det som allerede er gjort!
12 Jeg, Predikanten, har vært konge over Israel i Jerusalem.
13 Og jeg gav mitt hjerte til å søke og granske alt som er gjort under himmelen med visdom. Det er en tung byrde Gud har gitt menneskene for å ydmyke dem.
14 Jeg har sett alt arbeidet som er gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
15 Jeg har sett alle de levende vandre under solen med den andre ungdommen som står i deres sted;
16 det er ingen ende på alle folk, på alle som var før dem; likevel gleder de senere seg ikke over ham. Sannelig, også dette er forfengelighet og jag etter vind.
19 Og hvem vet om han er vis eller tåpelig? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med, og som jeg har utført med visdom under solen! Også dette er forgjeves.
20 Så vendte jeg meg om for å få mitt hjerte til å fortvile over alt arbeidet jeg har strevd med under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, og kunnskap, og klokskap, men til en annen som ikke har strevd for det gir han sin del! Også dette er forgjeves og en stor urett.
22 For hva har et menneske igjen for alt sitt arbeid og alle sine hjertes tanker som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
1 Det finnes en ondskap jeg har sett under solen, og den er stor blant menneskene:
16 Og atter har jeg sett under solen stedet for dommen - der er ondskapen; og stedet for rettferdighet - der er ondskapen.
25 Gråt jeg ikke for han som hadde det vanskelig? Ble ikke min sjel bedrøvet for den fattige?
9 På grunn av de mange undertrykkelsene, roper de ut; de roper på grunn av de mektiges arm.
1 Men alt dette har jeg lagt på hjertet for å forstå hele saken: At de rettferdige og de vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd. Verken kjærlighet eller hat vet menneskene noe om; alt ligger foran dem.
10 Jeg har sett den møye Gud har gitt menneskenes barn for at de skal ydmykes av den.
14 Det er en tomhet som er gjort på jorden: rettferdige som får samme skjebne som de ondes gjerninger, og onde som får samme skjebne som de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er tomhet.
5 Det er en ondskap jeg har sett under solen, som et feilgrep som kommer fra herskeren.
8 Når du ser undertrykkelse av de fattige og brudd på rettferdighet og rett i landet, bli ikke forundret over det, for høyere enn de høye vokter over dem.
20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen.
3 Hva nytte har mennesket av all sin strev under solen?
17 Jeg hatet livet, for arbeidet som er gjort under solen var trist for meg, for alt er forgjeves og et jag etter vind.
9 Det som har vært, det er det som er; og det som har vært gjort, det som gjøres, det er det som skal skje; det er intet nytt under solen.
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
13 Også dette har jeg sett: Visdom under solen, og den var stor for meg.
16 Da jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og se arbeidet som har blitt gjort på jorden, (for det er også en som aldri får søvn verken dag eller natt),
17 så betraktet jeg alt Guds verk, at mennesket ikke er i stand til å forstå verket som er blitt gjort under solen, for selv om mennesket anstrenger seg for å søke, finner han ikke ut av det; og selv om den vise sier han forstår, kan han ikke finne det ut.
13 Det er en vond ondskap jeg har sett under solen: Rikdom bevart til skade for eieren.
16 Dette er også en vond ondskap: Akkurat som han kom, slik drar han. Hva har han egentlig fått ut av sitt strev for vinden?
14 I en dag av framgang, vær glad, og i en dag av ulykke, vurder: Gud har laget den ene i motsetning til den andre, slik at mennesket ikke kan finne noe etter seg.
3 Dette er en ond ting blant alt som er gjort under solen, at samme skjebne rammer alle. Menneskenes hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etterpå går det til de døde.
17 Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
18 Fangene har ro sammen, de hører ikke tyrannens røst.
25 For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
4 Derfor mister loven sin kraft, og rettferd fryder aldri, for de onde omringer den rettferdige, derfor går det galt med rettferden.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for dem annet enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv,
15 Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.