2 Mosebok 12:27
skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'"
skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'"
Da skal dere si: Det er påskeofferet for HERREN, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men frelste våre hus. Da bøyde folket hodet og tilba.
da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Da skal dere svare: Dette er påskeoffer for Herren. Han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men våre hus sparte han. Da bøyde folket seg og tilba.
Dette er påskeofferet til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men sparte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Da skal dere si: Det er Herrens påskeslagtoffer, for han gikk forbi Israels barn sine hus i Egypt når han slo egypterne og bevarte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barn i Egypt da han slo egypterne og bevarte våre hjem.’ Da knelte folket og tilba.
Da skal dere si: Det er offeret for Herrens påskemat, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, da han slo egypterne og frelset våre hus. Og folket bøyde hodet og tilbad.
Da skal dere si: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus. Så bøyde folket seg og tilbad.
Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
You are to reply, 'It is the Passover sacrifice to the LORD, who passed over the houses of the Israelites in Egypt when He struck the Egyptians and spared our homes.' Then the people bowed down and worshiped.
Da skal dere svare: Det er HERRENS påskoffer, den natt han gikk forbi Israels hus i Egypt da han slo egypterne og frelste våre hjem. Og folket bøyde hodet og tilba.
Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
Da skal dere si: Dette er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo Egypten, men sparte våre hus.» Folket bøyde seg da ned og tilba.
Da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi husene til israelittene i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus.» Da bøyde folket seg ned og tilba.
da skulle I sige: Det er Paaskeoffer for Herren, som gik Israels Børns Huse forbi i Ægypten, der han slog Ægypterne, og friede vore Huse. Saa bøiede Folket sig og tilbad.
That ye shall say, It is the sacrifice of the LORD'S passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
Da skal dere si: Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men befridde våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
That you shall say, 'It is the sacrifice of the LORD's Passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt when He struck the Egyptians and delivered our houses.' And the people bowed their heads and worshipped.
That ye shall say, It is the sacrifice of the LORD'S passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
da skal dere si: ‘Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.’» Folket bøyde seg og tilba.
Da skal dere si: Det er ofringen av Herrens påske, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og frelste våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
Da bøyde folket seg og tilbad.
that ye shall say,{H559} It is the sacrifice{H2077} of Jehovah's{H3068} passover,{H6453} who passed{H6452} over the houses{H1004} of the children{H1121} of Israel{H3478} in Egypt,{H4714} when he smote{H5062} the Egyptians,{H4714} and delivered{H5337} our houses.{H1004} And the people{H5971} bowed the head{H6915} and worshipped.{H7812}
That ye shall say{H559}{(H8804)}, It is the sacrifice{H2077} of the LORD'S{H3068} passover{H6453}, who passed{H6452}{(H8804)} over the houses{H1004} of the children{H1121} of Israel{H3478} in Egypt{H4714}, when he smote{H5062}{(H8800)} the Egyptians{H4714}, and delivered{H5337}{(H8689)} our houses{H1004}. And the people{H5971} bowed the head{H6915}{(H8799)} and worshipped{H7812}{(H8691)}.
Ye shall saye, it is the sacrifiice of the Lordes passeouer which passed ouer the housses of the childern of Israel in Egipte, as he smote the Egiptians and saued oure housses. Than the people bowed them selues and worshipped.
Ye shal saye: It is the sacrifice of the LORDES Passeouer, which passed ouer by the children of Israel in Egipte, whan he plaged the Egipcians, and saued oure houses. Then the people bowed them selues, and worshipped.
Then ye shall saye, It is the sacrifice of the Lordes Passeouer, which passed ouer the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and preserued our houses. Then the people bowed them selues, & worshipped.
Ye shall saye, it is the sacrifice of the Lordes passouer, whiche passed ouer the houses of the chyldren of Israel in Egypt, and he smote the Egyptians, and saued our houses. And the people bowed them selues, and worshipped.
That ye shall say, It [is] the sacrifice of the LORD'S passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
that you shall say, 'It is the sacrifice of Yahweh's Passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he struck the Egyptians, and spared our houses.'" The people bowed their heads and worshiped.
that ye shall say, It is the sacrifice of Jehovah's passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
that ye shall say, It is the sacrifice of Jehovah's passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
Then you will say, This is the offering of the Lord's Passover; for he went over the houses of the children of Israel in Egypt, when he sent death on the Egyptians, and kept our families safe. And the people gave worship with bent heads.
that you shall say, 'It is the sacrifice of Yahweh's Passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he struck the Egyptians, and spared our houses.'" The people bowed their heads and worshiped.
then you will say,‘It is the sacrifice of the LORD’s Passover, when he passed over the houses of the Israelites in Egypt, when he struck Egypt and delivered our households.’” The people bowed down low to the ground,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Og når deres barn spør: 'Hva betyr denne tjenesten for dere?'
10 Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen; det som blir igjen, skal dere brenne opp.
11 Slik skal dere spise det: med beltene rundt livet, sandalene på føttene og stavene i hendene; og dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
12 For om natten skal jeg gå gjennom Egyptens land og slå ihjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og over Egyptens guder skal jeg holde dom. Jeg er Herren.
13 Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
14 Denne dagen skal være en minnedag for dere; for framtidige slekter skal dere feire den som en Herrens høytid – en evig ordning.
21 Så kalte Moses til seg alle de eldste i Israel og sa til dem: "Gå og hent småfe til familiene deres, og slakt påskelammet.
22 Ta en bunt isop, dypp den i blodet som er i skålen, og stryk noen av blodet på dørens overligger og de to stolpene. Ingen av dere må gå ut av huset før morgenen.
23 For Herren vil dra gjennom Egyptens land for å slå egypterne, og når han ser blodet på dørens overligger og de to stolpene, vil han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres.
24 Dette skal dere følge som en evig ordning for dere og deres etterkommere.
28 Da bøyde folket seg og tilbad. Israels barn gikk og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron.
29 Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i Egyptens land fra farao som satt på sin trone til den førstefødte av den fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte av dyrene.
30 Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egyptere, og et stort skrik steg opp i Egypt, for det var ikke et hus uten døde.
31 Så kalte han på Moses og Aron om natten og sa: "Reis og dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn, og gå og tjen Herren som dere har sagt.
6 Dere skal holde på det til den fjortende dagen i denne måneden, og hele Israels menighet skal slakte det mellom de to aftener.
7 Så skal de ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på overliggeren i husene der de spiser det.
8 De skal spise kjøttet samme natt, stekt ved ild, med usyret brød og bitre urter.
42 Det var en natt å våke for Herren, for å føre dem ut av Egyptens land. Denne natten er en våkenatt til Herren, for alle Israels barn i alle deres slekter.
43 Herren sa til Moses og Aron: "Dette er en ordning for påsken: Ingen fremmed skal spise av den.
14 Når din sønn senere spør deg: 'Hva betyr dette?' skal du svare ham: 'Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slavehuset.
15 Da Farao var uvillig til å la oss gå, slo Herren ihjel alle førstefødte i Egypt, både menneskers førstefødte og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanner som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine sønner løser jeg.'
2 «Israels barn skal også forberede påsken til den fastsatte tiden;
3 på den fjortende dagen i denne måneden, mellom kveldene, skal dere forberede den i sin fastsatte tid; i samsvar med alle dens stasjonslover og forskrifter skal dere forberede den.»
4 Og Moses talte til Israels barn om å forberede påsken,
5 og de forberedte påsken i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom kveldene, i Sinai-ørkenen; nøyaktig som Herren hadde befalt Moses, gjorde Israels barn det.
3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam for sitt hus, et lam for hver husstand.
28 Ved tro holdt han påske og blodets utstrykelse, for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.
3 Og Moses sa til folket: 'Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt, ut av slavehuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut herfra, og ingenting gjæret skal spises.
1 Hold måneden Abib i akt, og feir påske for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
2 Du skal ofre påskelammet til Herren din Gud, av flokken og buskapen, på det stedet som Herren velger for å la sitt navn bo der.
3 Du skal ikke spise noe gjæret sammen med det; i sju dager skal du spise usyrede brød, lidelsens brød, for i hast dro du ut av Egypt; slik skal du huske den dagen du dro ut av Egypt alle ditt livs dager.
8 Du skal da fortelle din sønn på den dagen: 'Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.'
1 Og Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa:
36 Men Herren som førte dere opp fra Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.
17 Følg dette påbudet om de usyrede brødene; det var på denne dagen jeg førte deres hærer ut av Egyptens land, og derfor skal denne dagen holdes som en evig ordning.
12 de skal ikke la noe være igjen til morgenen; og de skal ikke bryte noen bein i den: etter alle påskelovene skal de forberede den.
16 Og i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, er det påske for Herren;
47 Hele Israels menighet skal holde det.
17 Og Israels sønner som ble funnet, feiret påsken på den tiden, og de usyrede brøds fest, i syv dager.
6 unntatt på det stedet som Herren din Gud velger for å la sitt navn bo—der skal du ofre påske om kvelden, ved solnedgang, i samme tid som du dro ut av Egypt.
5 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden ved skumring er det påske for Herren.
6 Slakt påskeofferet og hellige dere, og forbered for deres brødre, slik Herrens ord er gitt ved Moses.'
31 Og folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
4 Egypterne begravde dem som Herren hadde slått blant dem, alle førstefødte, og over deres guder hadde Herren felt dom.
21 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal de holde påske, en fest i syv dager, usyret brød skal spises.
17 For Herren, vår Gud, er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra slavehuset, og som gjorde store tegn foran våre øyne og bevoktet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene som vi gikk igjennom.
20 Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,