Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As I live,{H2416} saith{H5002} the Lord{H136} Jehovah,{H3069} surely in the place{H4725} where the king{H4428} dwelleth that made him king,{H4427} whose oath{H423} he despised,{H959} and whose covenant{H1285} he brake,{H6565} even with him in the midst{H8432} of Babylon{H894} he shall die.{H4191}
As I live{H2416}, saith{H5002}{(H8803)} the Lord{H136} GOD{H3069}, surely in the place{H4725} where the king{H4428} dwelleth that made him king{H4427}{(H8688)}, whose oath{H423} he despised{H959}{(H8804)}, and whose covenant{H1285} he brake{H6565}{(H8689)}, even with him in the midst{H8432} of Babylon{H894} he shall die{H4191}{(H8799)}.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Farao med stor hærstyrke og mange folk skal ikke hjelpe ham i krig, når de bygger ramper for å kutte av mange liv.
18 Han har foraktet eden ved å bryte pakten, sett sin hånd på dette, men slipper ikke unna.
19 Derfor sier Herren Gud: Jeg lever, min ed som han foraktet, min pakt som han brøt, legger jeg på hans hode.
20 Jeg vil spre mitt garn over ham, og han blir fanget i mitt nett, og jeg vil bringe ham til Babylon, og stille ham for retten der for den overtredelse han begikk mot meg.
21 Og alle hans flyktninger, med alle hans skarer, skal falle for sverdet, og de som blir igjen skal spres for vinden. Da skal dere vite at jeg, Herren, har talt.
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
12 Si, jeg ber deg, til det opprørske huset: Har dere ikke forstått hva dette er? Si: Se, kongen av Babylon kom til Jerusalem, tok kongen og fyrstene der, og førte dem til seg selv i Babylon.
13 Han tok av kongens ætt, inngikk en pakt med ham, tok ham i ed, og tok de mektige i landet.
14 For at riket skulle være ydmykt, ikke løfte seg, for å holde sin pakt og den skulle stå.
15 Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine budbringere til Egypt for å få hester og mye folk. Vil han ha fremgang? Vil han slippe unna som gjør dette? Kan han bryte pakt og slippe unna?
59 For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, fordi du foraktet ed og brøt pakten.
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, har jeg sagt alt dette og sagt: Bøy nakken under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så dere får leve.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, ved sult og ved pest, slik som Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
16 Kongen Sidkia sverget i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, han som ga oss dette livet, jeg vil ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på de mennene som søker ditt liv.»
17 Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
12 På det stedet hvor de har ført ham bort, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet igjen.
11 For slik sier Herren Gud: Et sverd fra kongen av Babylon skal komme over deg.
10 Du skal dø av de uomskårnes død, ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
13 Jeg skal spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i mitt garn. Jeg skal føre ham til Babel, til kaldeernes land, men han skal ikke se det, og der skal han dø.
17 Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
4 Hør imidlertid et ord fra Herren, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren til deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
5 Du skal dø i fred, og man skal brenne på bål for deg, slik det ble gjort for dine fedre, de forrige kongene som var før deg. Og man skal klage over deg og si: Å, herre! Dette er et utsagn fra Herren.
11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle mot deg i din vrede og ditt hat, slik du har gjort, og jeg vil bli kjent blant dem når jeg dømmer deg.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, konge av Juda, var en seglring på min høyre hånd, vil jeg rive deg av.
16 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
18 Og din innhyller, som dekker, dekker deg og pakker deg inn, du skravler, i et vidt land - der dør du, og der er dine ærens vogner, det er skammen til ditt herres hus.
12 De som er fjerne, dør av pest, de som er nær, faller ved sverdet, og de som er igjen og beleiret, dør av sult. Jeg skal fullføre min vrede over dem.
27 Si derfor til dem: Så sier Herren Jehova: Så sant jeg lever, de som er blant ruiner, skal falle for sverdet, og de som er på marken, har jeg gitt til dyrene for å ete, og de som er i festninger og huler, skal dø av pest.
27 Kongen sørger, og en prins kler seg i destrasjon, og folkets hender i landet er urolige; ifølge deres egne veier behandler jeg dem, og med deres egne dommer dømmer jeg dem, og de skal vite at jeg er Herren!'
16 Derfor sier Herren så: Se, jeg kaster deg bort fra jorden; dette året skal du dø, fordi du talte frafall om Herren.’
16 Så sier Herren: Se, jeg bringer ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest,
17 Og Herrens ord kom til meg og sa:
18 Men faren – fordi han undertrykte, stjal med makt fra sin bror og gjorde det som ikke var godt iblant sitt folk – han, se, han dør for sin synd.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
13 Når jeg sier til den rettferdige: Han skal visselig leve, men han stoler på sin rettferdighet og begår urett, vil alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
26 Jeg vil kaste deg og din mor som har født deg, til et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.
17 Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
5 Men hvis dere ikke hører disse ordene, har jeg sverget ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli ødelagt.
2 «Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve. Hans liv skal han ha som krigsbytte, og han skal leve.
17 derfor sier Jehova: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles med målesnor, og du skal dø på et urent land, og Israel skal visselig bli fjernet fra sitt land.'
26 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, da dør han for sin urett, han dør fordi han har gjort urett.
36 Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i kongen av Babylons hånd ved sverd, hungersnød og pest:
15 Herrens ord kom til meg og sa:
33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Med mektig hånd, med utstrakt arm og med utøst vrede, skal jeg herske over dere.
13 låner ut mot renter og tar åger – skal han leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse avskyelige tingene, han skal sannelig dø, hans blod er over ham.
18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg straffer Babylons konge og hans land, slik jeg har straffet Assyrias konge.
18 Herrens ord kom til meg, og sa:
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest, men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og få sin sjel til bytte.
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør som alle de avskyelige ting den onde gjør – skal han da leve? Alle de rettferdige gjerningene han har gjort skal ikke bli husket, for sin synd som han har gjort, og for sitt brudd skal han dø.