Esekiel 33:13
Når jeg sier til den rettferdige: Han skal visselig leve, men han stoler på sin rettferdighet og begår urett, vil alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: Han skal visselig leve, men han stoler på sin rettferdighet og begår urett, vil alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal leve», og han stoler på sin rettferd og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: 'Han skal leve', og han stoler på sin egen rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdigheter bli husket; han skal dø for den urett han har gjort.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve; hvis han stoler på sin egen rettferdighet og begår urett, skal ingen av hans rettferdighetshandlinger bli husket; men på grunn av uretten han har begått, skal han dø for det.
Når jeg sier om den rettferdige: Han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den urett han gjorde.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet men gjør urett, skal ingen av hans tidligere rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av den urett han har gjort.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige: 'Du skal sannelig leve', men han stolte på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ikke all hans rettferdighet bli husket – for den synd han har gjort, skal han dø for den.
Når jeg sier til den rettferdige at han helt sikkert skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør det som er urett, skal ingen av hans tidligere rettferdigheter bli husket; for det onde han har gjort, skal han dø.
Hvis jeg sier til den rettferdige: 'Du skal leve,' men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, men han skal dø for den uretten han har gjort.
If I say to the righteous person, 'You will surely live,' but they trust in their righteousness and commit iniquity, none of their righteous acts will be remembered. They will die because of the iniquity they have committed.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør ondt, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Men for det onde han har gjort, for det skal han dø.
Naar jeg siger om den Retfærdige: Han skal visselig leve, og han, han forlader sig paa sin Retfærdighed og gjør Uret, da skal ingen af hans Retfærdigheder ihukommes, men han skal døe i sin Uretferdighed, som han gjorde.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har begått, skal han dø.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trusts in his own righteousness, and commits iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he has committed, he shall die for it.
When I shall say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, vil ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men på grunn av den urett han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør synd, så skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har gjort, skal han dø.
Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men han skal dø i den urett han har gjort.
When I say{H559} to the righteous,{H6662} that he shall surely{H2421} live;{H2421} if he trust{H982} to his righteousness,{H6666} and commit{H6213} iniquity,{H5766} none of his righteous{H6666} deeds shall be remembered;{H2142} but in his iniquity{H5766} that he hath committed,{H6213} therein shall he die.{H4191}
When I shall say{H559}{(H8800)} to the righteous{H6662}, that he shall surely{H2421}{(H8800)} live{H2421}{(H8799)}; if he trust{H982}{(H8804)} to his own righteousness{H6666}, and commit{H6213}{(H8804)} iniquity{H5766}, all his righteousnesses{H6666} shall not be remembered{H2142}{(H8735)}; but for his iniquity{H5766} that he hath committed{H6213}{(H8804)}, he shall die{H4191}{(H8799)} for it.
Yff I saye vnto the rightuous, that he shall surely lyue, and so he trust to his owne rightuousnesse, and do synne: then shall his rightuousnesse be nomore thought vpon, but in the wickednesse that he hath done, he shall dye.
When I shal say vnto the righteous, that he shall surely liue, if he trust to his owne righteousnes, and commit iniquitie, all his righteousnes shal be no more remembred, but for his iniquitie that he hath committed, he shall die for the same.
If I say vnto the righteous, he shall surely lyue, and so he trust to his owne righteousnes, and do sinne: then shall his righteousnes be no more thought vpon, but in his wickednes that he hath done, in it he shall dye.
When I shall say to the righteous, [that] he shall surely live; if he trust to his own righteousness, and commit iniquity, all his righteousnesses shall not be remembered; but for his iniquity that he hath committed, he shall die for it.
When I tell the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he has committed, therein shall he die.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I say to the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he hath committed, therein shall he die.
When I say to the upright that life will certainly be his; if he puts his faith in his righteousness and does evil, not one of his upright acts will be kept in memory; but in the evil he has done, death will overtake him.
When I tell the righteous, that he shall surely live; if he trust to his righteousness, and commit iniquity, none of his righteous deeds shall be remembered; but in his iniquity that he has committed, therein shall he die.
Suppose I tell the righteous that he will certainly live, but he becomes confident in his righteousness and commits iniquity. None of his righteous deeds will be remembered; because of the iniquity he has committed he will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 holder sin hånd fra fattigfolket, tar ikke renter eller åger, gjør Mine forskrifter og handler etter Mine lover – han skal ikke dø for farens misgjerning, han skal sannelig leve.
18 Men faren – fordi han undertrykte, stjal med makt fra sin bror og gjorde det som ikke var godt iblant sitt folk – han, se, han dør for sin synd.
19 Og dere sier, Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Men sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle Mine lover og handlet etter dem – han skal sannelig leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø. En sønn skal ikke bære farens misgjerning, og en far skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
21 Og den onde, når han vender om fra alle de syndene han har gjort, og holder alle Mine lover og gjør rett og rettferdighet – han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
22 Alle overtredelsene han har gjort skal ikke bli husket mot ham, for sin rettferdighet som han har gjort skal han leve.
23 Har jeg vel behag i den ondes død? sier Herren Gud. Er det ikke heller at han skal vende om fra sin vei og leve?
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør som alle de avskyelige ting den onde gjør – skal han da leve? Alle de rettferdige gjerningene han har gjort skal ikke bli husket, for sin synd som han har gjort, og for sitt brudd skal han dø.
14 Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
15 (Den ugudelige gir det pant han har tatt tilbake og betaler tilbake det han har røvet,) vandrer i livets lover og ikke gjør urett, han skal visselig leve, han skal ikke dø.
16 Ingen av de syndene han har begått, skal tilbakeholdes mot ham. Han har gjort rett og rettferdighet, han skal visselig leve.
17 Og ditt folk sier: Herrens vei er ikke rettferdig. I virkeligheten er det deres egne veier som ikke er rettferdige.
18 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, dør han for det.
19 Og når den ugudelige vender seg bort fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, vil han leve ved det.
26 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, da dør han for sin urett, han dør fordi han har gjort urett.
27 Når den onde vender seg bort fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdighet, da sparer han sitt liv.
28 For han ser og vender seg bort fra alle sine overtredelser som han har gjort, han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
8 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer den ugudelige om hans onde vei, vil han dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9 Men hvis du advarer den ugudelige om hans vei, så han kan vende om, men han ikke vender om fra sin vei, vil han dø i sin misgjerning, men du har reddet din sjel.
10 Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Dere har rett når dere sier: Våre overtredelser og synder ligger på oss, og i dem svinner vi hen. Hvordan kan vi da leve?
11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Jehova, jeg har ikke glede i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12 Og du, menneskesønn, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet vil ikke redde ham den dagen han synder, og den ugudeliges ugudelighet vil ikke få ham til å snuble den dagen han vender om fra sin ugudelighet. Og den rettferdige kan ikke fortsette å leve i sin rettferdighet den dagen han synder.
18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei, så han kan leve; han, den ugudelige, vil dø i sin synd, og jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
19 Men du, fordi du har advart den ugudelige, og han ikke har vendt seg fra sin ondskap og fra sin onde vei, vil han dø i sin synd, men du har frelst din sjel.
20 Og når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg setter en snublestein foran ham, vil han dø; fordi du ikke har advart ham, vil han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort, vil ikke bli husket, men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
21 Men du, fordi du har advart den rettferdige om ikke å synde, og han ikke har syndet, skal han sannelig leve, fordi han ble advart; og du har frelst din sjel.'
9 vandrer i Mine lover og holder Mine forskrifter, oppfører seg ærlig – han er rettferdig, han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
13 låner ut mot renter og tar åger – skal han leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse avskyelige tingene, han skal sannelig dø, hans blod er over ham.
14 Men se, han får en sønn, og han ser alle farens synder som han har gjort, og han frykter og gjør ikke slikt som det,
18 Den onde oppnår en løgnaktig lønn, men den som sår rettferdighet, får en sann lønn.
19 Rettferdighet fører til liv, mens den som jager etter ondskap, møter sin egen død.
4 Rikdom hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet redder fra døden.
5 Den rettferdiges ærlighet gjør hans vei rett, men den urettferdige faller gjennom sin ondskap.
6 De oppriktiges rettferdighet redder dem, men de troløse blir fanget i sitt onde.
32 I sin ondskap drives den onde bort, men den rettferdige har tilflukt i sin død.
15 Alt har jeg sett i mine tomhetens dager: Det er en rettferdig som omkommer i sin rettferdighet, og en urettferdig som forlenger sitt liv i sin ondskap.
10 Si til de rettferdige at det går dem vel, for de skal spise frukten av sine gjerninger.
4 Se, den overmodige, hans sjel er ikke oppriktig i ham, men den rettferdige lever ved sin trofasthet.
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
6 Rettferdighet beskytter den som er ulastelig på veien, men ondskap velter et syndoffer.
5 Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er rett og rettferdig,
1 De rettferdige har gått bort, og ingen tenker over det. De barmhjertige blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige er samlet inn bort fra det onde.
28 Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige blomstrer som et løv.
12 Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, men de gagner deg ikke.
19 Derfor sier Herren Gud: Jeg lever, min ed som han foraktet, min pakt som han brøt, legger jeg på hans hode.
28 På rettferdighetens vei er liv, og på den stiens vei er det ingen død.
31 Se, den rettferdige blir belønnet på jorden; hvor mye mer den onde og synderen!
7 Hvis du har vært rettferdig, hva gir du Ham? Eller hva mottar Han fra din hånd?
22 Fordi dere har bedrøvet de rettferdiges hjerte med falskhet, og jeg ikke har bedrøvet det, og styrket de ondes hender, så de ikke vender om fra sin onde vei for å holde seg i live,
13 Og det går ikke godt med de onde, og han forlenger ikke dagene som en skygge, fordi han ikke frykter for Gud.