19 Og dere sier, Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Men sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle Mine lover og handlet etter dem – han skal sannelig leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø. En sønn skal ikke bære farens misgjerning, og en far skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
21 Og den onde, når han vender om fra alle de syndene han har gjort, og holder alle Mine lover og gjør rett og rettferdighet – han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
22 Alle overtredelsene han har gjort skal ikke bli husket mot ham, for sin rettferdighet som han har gjort skal han leve.
23 Har jeg vel behag i den ondes død? sier Herren Gud. Er det ikke heller at han skal vende om fra sin vei og leve?
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør som alle de avskyelige ting den onde gjør – skal han da leve? Alle de rettferdige gjerningene han har gjort skal ikke bli husket, for sin synd som han har gjort, og for sitt brudd skal han dø.
25 Men dere sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Hør da, Israels hus: Er Min vei ikke rettferdig? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
26 Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, da dør han for sin urett, han dør fordi han har gjort urett.
27 Når den onde vender seg bort fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdighet, da sparer han sitt liv.
28 For han ser og vender seg bort fra alle sine overtredelser som han har gjort, han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
29 Men Israels hus sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Er Mine veier ikke rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
30 Derfor, jeg vil dømme dere, hver og en etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om, ja, vend dere bort fra alle deres overtredelser, så urettferdigheten ikke skal bli en snublestein for dere.