Esekiel 24:12
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
She has wearied herself with toil, and her heavy corrosion has not gone from her; her rust will be burned away in the fire.
Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
Den gjorde (mig) Møie med (idel) Uret, og dens meget Skum udkom ikke af den, dens Skum (skal fortæres) i Ilden.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har trettet seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skum skal være i ilden.
She has wearied herself with lies, and her great scum did not go out of her: her scum shall be in the fire.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
She hath wearied{H3811} [herself] with toil;{H8383} yet her great{H7227} rust{H2457} goeth not forth{H3318} out of her; her rust{H2457} [goeth not forth] by fire.{H784}
She hath wearied{H3811}{(H8689)} herself with lies{H8383}, and her great{H7227} scum{H2457} went not forth{H3318}{(H8799)} out of her: her scum{H2457} shall be in the fire{H784}.
But it will not go off, there is so moch off it: the rustinesse must be brent out.
She hath wearied her selfe with lyes, and her great skomme went not out of her: therefore her skomme shall be consumed with fire.
She hath weeried her selfe with labour, yet her great scum is not gone of her, in the fire her scum must be consumed.
She hath wearied [herself] with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum [shall be] in the fire.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
She hath wearied `herself' with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust `goeth not forth' by fire.
She hath wearied [herself] with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust [goeth not forth] by fire.
I have made myself tired to no purpose: still all the waste which is in her has not come out, it has an evil smell.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
It has tried my patience; yet its thick rot is not removed from it. Subject its rot to the fire!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet, og la det bli en blanding, og la benene brenne.
11 La kjelen stå tom på glørne, så kobberet blir varmt og glødende, og urenheten kan smelte i den, slik at rusten blir borte.
13 Dine urenheter er onde. Fordi jeg har prøvd å rense deg og du har ikke blitt ren, vil du ikke bli ren igjen før jeg har latt min vrede hvile over deg.
8 Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve byen som utøser blod, en kjele med rust som ikke går bort. Ta stykkene ut av den, ett og ett, uten at det blir kastet lodd på den.
7 For hennes blod er midt i henne, hun har satt det på en klar stein, hun har ikke øst det ut på jorden for å dekke det med støv.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handelsvare, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor førte jeg ild ut fra deg; den fortæret deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden, foran alle som så deg.
7 Så mye som hun har æret seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg gi henne. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og hunger, og hun skal bli brent opp med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9 Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og slå seg for brystet over henne når de ser røyken fra hennes brann.
17 Og Babylons sønner kom inn til henne, til kjærlighetens leie, og de vanhelliget henne med sine horegjerninger, og hun blev vanhelliget med dem, og hennes sjel ble fremmedgjort fra dem.
18 Og hun avdekket sine horegjerninger og sin nakenhet, og min sjel ble fremmedgjort fra henne, som min sjel ble fremmedgjort fra hennes søster.
5 For hennes synder rakte opp til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdighet.
7 Alle hennes utskårne bilder skal knuses, alle hennes gaver brennes opp, og alle hennes avguder ødelegger jeg. For fra en skjøges lønn samlet hun dem, og til en skjøges lønn skal de vende tilbake.
10 Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
7 Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
15 Hva gjør den elskede i mitt hus, når hun gjør så mye ondt, og det hellige offerkjøttet passerer fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord,
36 så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt åpenbart ved dine horerier med dine elskere og med alle dine avskyelige avguder, og på grunn av dine sønners blod, som du ga til dem,
22 Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er fortynnet med vann.
24 «Menneskesønn, si til det: Du er et land som ikke er renset og ikke er regnet på i en harmens dag.
1 Ve den opprørske og forurensede, den undertrykkende byen!
30 For å gjøre dette mot deg, mens du drev hor med folkeslagene, fordi du ble vanhelliget med deres avguder,
41 De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil gjøre slutt på dine horerier, og heller ikke skal du gi noen gaver mer.
4 Se, Herren skal frata henne makten, og Han har slått hennes styrke i havet, og hun skal fortæres av ild.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og glitrende av gull, edelsteiner og perler, og hun hadde en gyllen kalk i hånden, full av styggedommer og urenheter fra sitt horeliv.
5 På pannen hennes var skrevet et navn: 'Hemmelighet, Babylon den store, mor til skjøgene og styggedommene på jorden.'
29 Belgene er brent, blyet er fortært av ilden, forgjeves har de renset, de onde er ikke fjernet.
58 Du har båret skylden for dine skammelige gjerninger, sier Herren.
10 Stå opp og dra bort, for her er det ikke hvile, korrupsjonen ødelegger, ja, ødeleggelsen er alvorlig.
4 På grunn av utallige utuktshandlinger fra en skjøge, heksens ynde, som har solgt nasjoner med sin utukt og familier med sin trolldom.
14 Og hun la til sine horegjerninger, hun så mennesker avbildet på veggen, bilder av kaldeere, gravert med rød farge,
9 Og det skjedde ved hennes skamløse horeri at landet ble besudlet, og hun drev hor med stein og tre.
28 Og dens profeter har pusset for dem med kalk og sett tomhet og spådd løgn for dem, og sagt: 'Så sier Herren Gud,' men Herren har ikke talt.
7 Hun ga sine horegjerninger til dem, de utvalgte sønnene av Assur, alle de hun var betatt av. Ved alle deres avguder ble hun vanhelliget.
8 Og sine horegjerninger fra Egypt har hun ikke forlatt; for der lå de med henne i hennes ungdom, og de brukte hennes jomfruelige kjærligheter og utøste hor på henne.
22 Se, jeg kaster henne på sykeleie, og de som begår utroskap med henne, i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra sine gjerninger.
22 Som smelten av sølv i en smelteovn, slik er dere smeltet i dens midte, og dere skal vite at Jeg, Herren, har utøst Min harme over dere.»
11 Ødeleggelse er i dens midte. Vånd og svik forlater ikke dens gater.
22 Men selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din synd fremdeles merket for meg, sier Herren.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke blitt forurenset, etter Baalene har jeg ikke gått? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort, en hurtig dromedar som snor seg rundt i sine veier,
38 Tørke over hennes vann, og de tørkes ut, for det er et land med utskårne bilder, og deres avguder skremmer.
30 Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, når du gjorde alle disse ting, som en bortskjemt hore!
18 «Israels hus har vært som slagg for Meg, de alle er kobber, tinn, jern og bly, i en smelteovn – som slagg har sølv vært.
43 Og jeg sa om den slitne i utroskap, nå begår de også hennes horegjerninger!
16 Du tok dine klær og laget for deg fargerike offersteder, og drev hor på dem. Slike ting bør ikke skje og vil ikke skje!
26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes magasiner, kast opp hauger mot henne, og ødelegg henne fullstendig. La henne ikke ha noen rest tilbake.
13 Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ilden, og nasjoner utmatter seg forgjeves?