Jeremia 6:7
Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.
Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
Som en brønn som oppbevarer sitt vann, slik holder hun på sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår står alltid foran meg.
Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
Som en brønn lar ut vannet sitt, slik lar den ut ondskapen sin; vold og ødeleggelse høres i den, sykdom og sår er alltid foran mitt ansikt.
Liksom en brønn sender ut sine vann, slik sender den ut sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i den; sykdom og sår er stadig foran meg.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en kilde utgyter sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og plyndring kan høres i henne, og for meg er det stadig sorg og sår.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.
As a well keeps its water fresh, so she keeps her wickedness fresh. Violence and destruction are heard within her; continually before me, there are sickness and wounds.
Som en brønn holder sitt vann, slik holder hun fast ved sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres der; alltid finnes smerte og sår foran meg.
Som en Brønd udvælder sit Vand, saa lod hun udvælde sin Ondskab; Vold og Ødelæggelse blev hørt i den, Sygdom og Slag er stedse for mit Ansigt.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en kilde springer ut sine vann, slik kaster hun ut sin ondskap: vold og plyndring høres i henne; for meg er det konstant sorg og sår.
As a fountain casts out her waters, so she casts out her wickedness; violence and spoil is heard in her; before me continually are grief and wounds.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en brønn spruter ut vann, slik spruter hun ut sin ondskap; vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er sykdom og sår foran meg.
Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
Som en kilde holder vannet kaldt, slik holder hun sin ondskap i seg; lyden av grusom og voldsom oppførsel er i henne; foran meg til alle tider er sykdom og sår.
As a well{H953} casteth forth{H6979} its waters,{H4325} so she casteth forth{H6979} her wickedness:{H7451} violence{H2555} and destruction{H7701} is heard{H8085} in her; before me{H6440} continually{H8548} is sickness{H2483} and wounds.{H4347}
As a fountain{H953} casteth out{H6979}{(H8687)} her waters{H4325}, so she casteth out{H6979}{(H8689)} her wickedness{H7451}: violence{H2555} and spoil{H7701} is heard{H8085}{(H8735)} in her; before me{H6440} continually{H8548} is grief{H2483} and wounds{H4347}.
Like as a codyte aboundeth in water, eue so this citie aboudeth in wickednes. Robbery and vnrightuousnesse is herde in her, sorow & woundes are euer there in my sight.
As the fountaine casteth out her waters, so she casteth out her malice: crueltie and spoyle is continually heard in her before me with sorowe and strokes.
Like as a conduite spouteth out waters, so she spouteth out her wickednesse: Robberie and vnrighteousnesse is hearde in her, sorowe and woundes are euer there in my sight.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually [is] grief and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the spring keeps its waters cold, so she keeps her evil in her: the sound of cruel and violent behaviour is in her; before me at all times are disease and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well continually pours out fresh water so it continually pours out wicked deeds. Sounds of violence and destruction echo throughout it. All I see are sick and wounded people.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 'Reis dere, la oss dra opp om natten, og ødelegge hennes palasser.'
6 For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Hogg ned hennes skog, og reis en beleiringsvoll mot Jerusalem. Det er byen som skal inspiseres, for i hennes midte er undertrykkelse.
10 Dag og natt omkranser de den, på dens murer. Urett og ondskap er i dens midte,
11 Ødeleggelse er i dens midte. Vånd og svik forlater ikke dens gater.
8 La deg belære, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil legge deg øde, et land uten innbyggere.
17 Som voktere av en mark omringer de henne, fordi hun har vært gjenstridig mot Meg, sier Herren.
18 Din vei og dine gjerninger har gjort dette mot deg, dette er din elendighet, for det er bittert, og det har truffet hjertet ditt.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve byen som utøser blod, en kjele med rust som ikke går bort. Ta stykkene ut av den, ett og ett, uten at det blir kastet lodd på den.
7 For hennes blod er midt i henne, hun har satt det på en klar stein, hun har ikke øst det ut på jorden for å dekke det med støv.
8 For å fremkalle min vrede for å utøve hevn har jeg satt hennes blod på en klar stein, så det ikke skal dekkes.
6 Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
13 For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
9 For hennes sår er dødelige, det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, til Jerusalem.
15 Rop mot henne fra alle kanter, hun har løftet hånden, falt er hennes grunnvoller, revet ned er hennes murer, for det er Herrens hevn. Ta hevn over henne, som hun har gjort, gjør slik mot henne.
8 Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
10 En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
1 Ve den opprørske og forurensede, den undertrykkende byen!
5 Hennes motstandere har blitt de ledende, hennes fiender er på toppen. For Herren har påført henne lidelse på grunn av de mange overtredelsene hennes, hennes småbarn har gått i fangenskap for fienden.
21 Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge? Jeg har fyllt den med rettferdighet, rett bodde i den, nå er det mordere.
10 Judas fyrster har vært som de som flytter grensesteiner. Over dem øser jeg ut min vrede som vann.
16 Skal dine kilder strømme ut på gatene, Dine elver av vann på torgene?
15 Hva gjør den elskede i mitt hus, når hun gjør så mye ondt, og det hellige offerkjøttet passerer fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
26 For mange har hun fått til å falle, og mange sterke er blant hennes drepte.
20 Men de onde er som et opprørt hav som ikke kan roe seg, og dets vann kaster opp slam og urenhet.
26 Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
17 Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
6 Men hun har forvandlet mine lover til ondskap mer enn nasjonene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne, fordi de har forkastet mine lover og ikke vandret etter mine forskrifter.
26 Som en skitten kilde og en forurenset brønn er den rettferdige som vakler for de onde.
4 Hennes profeter er ustabile og svikefulle, hennes prester har forurenset helligdommen, de har overtrådt loven.
1 Ve over blodbyen, hun er full av løgn, tyveri og bytte tar aldri slutt.
14 Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal du holde styrkens tanker i hjertet ditt?
12 Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
9 Hennes porter har sunket ned i jorden, han har ødelagt og brutt ned hennes stenger, hennes konge og fyrster er blant nasjonene, det er ingen lov, også hennes profeter har ikke funnet visjon fra Jehovah.
12 Deres rike er fulle av vold, og innbyggerne der taler løgn, og deres tunge er svikefull i deres munn.
13 Derfor har jeg begynt å slå deg, å gjøre deg øde for dine synder.
7 Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
12 Nå er hun ute på gaten, nå på torgene, og ved hvert hjørne ligger hun i bakhold.
8 Og jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en skandale. Alle som passerer forbi vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
10 Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
23 Lag kjedene, for landet har vært fullt av blodige dommer, og byen har vært full av vold.
12 Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
10 Stå opp og dra bort, for her er det ikke hvile, korrupsjonen ødelegger, ja, ødeleggelsen er alvorlig.
15 Dette er den selvgode byen som lever trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr. Alle som går forbi henne, hvisker og vifter med hånden.
31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
11 Jeg er fylt med Herrens vrede, jeg er lei av å holde det inne. Jeg vil tømme det ut over barn i gaten og over ungdom som er samlet, fordi mannen og kvinnen blir tatt, både den gamle og eldste.
57 før din ondskap ble avslørt, som ved tiden da Arams døtre foraktet deg og alle hennes naboer, filisternes døtre som foraktet deg rundt omkring.
27 Fyrstene i dens midte er som ulver som river byttet, for å utøse blod, ødelegge sjeler, for å oppnå urettmessig gevinst.
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, for deres tale og gjerninger er mot Herren, de utfordrer hans herlighets øyne.
21 Ved foten av folkemengdene roper hun, i åpningen av portene, i byen uttaler hun sine ord: