Esekiel 26:18
Nå skjelver øyene på din falles dag, er ikke øyene som er i havet blitt urolige ved din avslutning?
Nå skjelver øyene på din falles dag, er ikke øyene som er i havet blitt urolige ved din avslutning?
Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
Nå skal øyene skjelve på ditt falles dag, ja, øyer i havet skal bli skremt over din skjebne.
Nå vil øyene skjelve på dagen for ditt fall. Øyene i havet vil bli skremt ved din bortgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
Now the coastlands tremble on the day of your fall; the islands in the sea are dismayed by your demise.
Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
Nu skulle Øerne forfærdes paa dit Falds Dag, ja Øer, som ere i Havet, skulle forskrækkes for din Udgang.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli foruroliget ved ditt bortgang.
Now shall the isles tremble on the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be troubled at your departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli forskrekket over ditt fall.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen av ditt fall, og alle skipene på havet skal bli fylt av redsel ved ditt fall.
Now shall the isles{H339} tremble{H2729} in the day{H3117} of thy fall;{H4658} yea, the isles{H339} that are in the sea{H3220} shall be dismayed{H926} at thy departure.{H3318}
Now shall the isles{H339} tremble{H2729}{(H8799)} in the day{H3117} of thy fall{H4658}; yea, the isles{H339} that are in the sea{H3220} shall be troubled{H926}{(H8738)} at thy departure{H3318}{(H8800)}.
Now at the tyme off thy fall the inhabitours off the Iles, yee and the Iles them selues shall stonde in feare at thine ende.
Nowe shall the yles be astonished in the day of thy fall: yea, the yles that are in the sea, shall be troubled at thy departure.
Now shall the inhabitours of the iles be astonished in the day of thy fall: yea the iles that are in the sea shalbe troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that [are] in the sea shall be troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now the sea-lands will be shaking in the day of your fall; and all the ships on the sea will be overcome with fear at your going.
Now shall the islands tremble in the day of your fall; yes, the islands that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now the coastlands will tremble on the day of your fall; the coastlands by the sea will be terrified by your passing.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De skal plyndre dine rikdommer og røve ditt gods. De skal rive ned dine murer, og dine herlige hus skal de bryte ned. Stenene, treverket og støvet ditt skal legges i vannet.
13 Jeg vil la lyden av dine sanger opphøre, og lyden av dine harper skal ikke høres mer.
14 Jeg gjør deg til en blank klippe, et sted for å spre garn er du. Du skal ikke bygges opp igjen, for jeg, Herren, har talt – dette er Herrens Gud ord.
15 Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke øyene fra dine fall? Ved de såredes klager, når slaktet er i din midte?
16 Alle havets fyrster har gått ned fra sine troner, de har kastet sine kapper og sine broderte klær av seg. De har kledd seg i skjelving, på jorden sitter de og har skjelvet hvert øyeblikk og vært forbløffet over deg.
17 De har løftet opp en klagesang for deg og sagt til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var befolket fra havene, den lovpriste byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som satte frykt på alle sine naboer!
25 Tarshishs skip er dine dobbeltvegger i dine varer, og du er fylt og høyt æret, i havets hjerte.
26 Inn i store vann har de brakt deg, de som ror deg, østavinden har brutt deg i havets hjerte.
27 Din rikdom og dine rester, dine varer, dine sjøfolk, og dine styrmenn, styrker av dine revner, og handelsmennene av dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, og i hele forsamlingen din som er midt i deg, faller i havets hjerte på din fallens dag,
28 Ved lyden av dine styrmenns rop skjelver forstedene.
29 Og fra sine skip stiger alle som håndterer en åre, sjøfolk, alle havets styrmenn, de står på land,
30 Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
31 Og de har gjort deg skallet, og kledd seg i sekkelerret, og de har grått for deg i sjelens bitterhet — et bittert klagemål.
32 Og deres sønner har løftet opp for deg en klagesang, og de har sørget ove e, hvem er som Tyrus? Som den avkappede midt i havet?
33 Når dine varer går ut fra havene, har du fylt mange folk, med rikdommens overflod og dine varer, har du gjort jordens ting rike.
34 Når du ble knust av havene i dypet av vannene, dine varer og hele din forsamling midt i deg har falt.
35 Alle øyenes innbyggere har vært forbløffet over deg, og deres konger har vært svært redde, de har vært foruroliget i deres ansikter.
36 Handelsmennene blant folkene har ropt på deg, du er blitt et øde, og du er ikke mer — til evig tid!
19 For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ruinby, som byene som ikke er befolket, når jeg lar dypet stige mot deg, da skal store vann dekke deg.
20 Jeg skal føre deg ned med dem som går ned i graven, til folket av oldtiden, og jeg skal la deg bo i landet, de lavere deler – i de øde av oldtid, med dem som går ned i graven, så du ikke er bebodd. Og jeg skal gi skjønnhet i de levendes land.
2 Fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: Ha! Hun er knust, folkets dør er gått rundt til meg, jeg er fylt – hun er lagt øde,
3 Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og har ført mange folkeslag opp mot deg, slik havet lar sine bølger stige opp.
4 De skal ødelegge Tyros' murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil skrape hennes støv fra henne og gjøre henne til en blank klippe.
5 Hun skal bli et sted for å spre garn midt i havet, for jeg har talt – dette er Herrens Gud ord – og hun skal bli et bytte for folkeslag.
6 Dra over til Tarsis, skrik, dere innbyggere på øya.
7 Er dette din jublende by? Fra gamle dager er hennes antikviteter, hennes egne føtter bærer henne langt bort for å bo der.
9 Og jeg uroer hjertene til mange folk, når jeg fører din ødeleggelse blant nasjoner, til land du ikke kjenner.
10 Og jeg gjør mange folk forbauset over deg, og deres konger skjelver av frykt for deg, når jeg svinger mitt sverd foran dem, og de skal skjelve øyeblikkelig, hver for sitt liv den dagen du faller.
14 Skrik, dere skip fra Tarsis, for deres styrke er ødelagt.
7 se, derfor fører jeg fremmede over deg, de fryktelige blant nasjonene. De skal dra sverdene mot din visdoms prakt og vanære din skjønnhet.
8 De skal føre deg ned i graven, og du skal dø som en såret i hjertet av havet.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handelsvare, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor førte jeg ild ut fra deg; den fortæret deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden, foran alle som så deg.
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du er blitt til en skremsel, og skal aldri mer finnes.
25 For istedenfor herlighet faller dine menn ved sverd og din krigsdyktighet i strid.
26 Og hennes porter skal sørge og gråte, ja, hun skal sitte forlatt på bakken!
1 Byrden over Tyrus. Skrik, dere skip fra Tarsis, for det er ødelagt, uten hus, uten innløp. Fra Kittims land ble det åpenbart for dem.
7 Alle som ser deg skal flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt, hvem vil sørge over henne?' Hvorfra skal jeg finne trøstere for deg?
2 Du, menneskesønn, løft en klagesang over Tyrus, og si til Tyrus:
3 Du som bor ved inngangene til havet, folkets handelsmann til mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
20 Alle havets fisker, himmelens fugler, alle dyrene på marken, alle krypende skapninger som kryper på bakken og alle mennesker på jordens overflate skal skjelve for mitt åsyn, og fjellene skal falle, klippene revne og alle murer falle til jorden.
10 Gå gjennom ditt land som en bekk, datter av Tarsis, det er ikke lenger noe belte.
11 Han har strukket ut hånden over havet, han har fått riker til å skjelve; Herren har beordret over den kjøpmann byen, for å ødelegge hennes sterke steder.
12 Og han sier: 'Du vil ikke lenger juble, undertrykte, jomfrudatter av Sidon. Dra til Kittim, gå over, selv der vil du ikke ha hvile.'
7 De vil bli ødelagt blant de ødelagte landene, og byene deres vil være blant de ødelagte byene.
4 Se, Herren skal frata henne makten, og Han har slått hennes styrke i havet, og hun skal fortæres av ild.
42 Havet har steget opp mot Babylon, med en mengde av sine bølger det har dekket.
16 De som ser deg, ser nøye på deg og betrakter deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker?
8 For dette skal ikke jorden skjelve, og sørge skal alle som bor der? Den vil stige opp som elven og bli kastet ut og synke som elven i Egypt.
19 De kastet støv på hodene sine, gråt og sørget høyt: 'Ve, ve den store byen, ved hvis kostbarheter alle som har skip på havet ble rike – for på én time er den ødelagt.'
9 Den dagen vil budbringere dra ut fra meg i skip for å skape frykt i trygge Kusj, og det vil bli stor nød blant dem, som på Egyptens dag, for se, det kommer.