Esekiel 28:9
Vil du si: Jeg er gud foran den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden til den som gjennomborer deg.
Vil du si: Jeg er gud foran den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden til den som gjennomborer deg.
Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud', når dine mordere står klare? Du er et menneske, ikke en gud, og du er i hendene på dem som vil drepe deg.
Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
Vil du virkelig si til ham som dreper deg: "Jeg er Gud"? Men du skal være et menneske, ikke Gud, hos ham som slår deg.
Vil du da fortsatt si foran dem som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke Gud i hendene på dem som dreper deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud,' foran dem som dreper deg? Du er et menneske og ikke en gud i dine overgriperes hender.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Skal du fortsatt kunne si til ham som slår deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke en Gud i den som tar ditt liv.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Vil du da si: Jeg er en gud, overfor din morder? Du er et menneske og ikke en gud i den som dreper degs hånd.
Will you still say, “I am a god,” in the presence of those who kill you? Yet you are a man and not a god in the hands of those who wound you.
Vil du fortsatt si: «Jeg er en gud» overfor din drapsmann? Du er et menneske, ikke en gud, i drapsmennenes hånd.
Mon du (da) vel skulde sige for den, som ihjelslaaer dig: Jeg er Gud? da du (dog) er et Menneske og ikke Gud i hans Haand, som ihjelslaaer dig.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou shalt be a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Vil du fortsatt si foran ham som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Men du skal være et menneske, og ikke Gud, i hendene på han som dreper deg.
Will you still say before him who slays you, I am God? but you shall be a man, and no God, in the hand of him who slays you.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou shalt be a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Vil du da si foran den som slår deg i hjel: Jeg er en gud? Men du er et menneske, ikke en gud, i hendene til den som sårer deg.
Vil du fortsatt si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, ikke Gud, i den hånden som sårer deg.
Vil du si, overfor de som tar ditt liv, at du er en gud? men du er et menneske, ikke en gud, i hendene på de som sårer deg.
Will you yet{H559} say{H559} before{H6440} him that slays{H2026} you, I am God?{H430} but you are man,{H120} and not God,{H410} in the hand{H3027} of him that woundeth{H2490} you.
Wilt thou yet{H559}{(H8800)} say{H559}{(H8799)} before{H6440} him that slayeth{H2026}{(H8802)} thee, I am God{H430}? but thou shalt be a man{H120}, and no God{H410}, in the hand{H3027} of him that slayeth{H2490}{(H8764)} thee.
as they that be slayne. Let se, yff thou wilt saye then (before the that slaye ye) I am God: where as thou art but a man, and not God, in the hondes of them that slaye the.
Wilt thou say then before him, that slayeth thee, I am a god? but thou shalt be a man, and no God, in the hands of him that slayeth thee.
Wilt thou say then before them that slay thee, I am a God? where as thou art but a man, and not God, in the handes of them that slay thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I [am] God? but thou [shalt be] a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Will you say, in the face of those who are taking your life, I am God? but you are man and not God in the hands of those who are wounding you.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Will you still say,“I am a god,” before the one who kills you– though you are a man and not a god– when you are in the power of those who wound you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Du skal dø av de uomskårnes død, ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
7 se, derfor fører jeg fremmede over deg, de fryktelige blant nasjonene. De skal dra sverdene mot din visdoms prakt og vanære din skjønnhet.
8 De skal føre deg ned i graven, og du skal dø som en såret i hjertet av havet.
28 Og du, blant de uomskårne er du knust, og ligger med de gjennomborete av sverdet.
18 Hvem er du som er slik, i ære og storhet blant Eden-trærne? Og du er brakt ned med Eden-trærne, til jordens nedre del. Du ligger blant de uomskårne, med de gjennomstunget av sverdet. Er det farao og hele hans skare? Så sier Herren Gud.
21 Jeg gjør deg til en ruin, og du er ikke mer. Du skal søkes, men finnes ikke mer – til evig tid, sier Herren Gud!
8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg med et sverd, og jeg vil kutte av deg både mann og dyr.
7 Derfor, så sier Herren Gud: De sårede som dere har lagt midt i byen, de er kjøttet, og dette er gryten, men dere skal føres ut av den.
8 Et sverd fryktet dere, og et sverd bringer jeg over dere, sier Herren Gud.
9 Jeg vil føre dere ut av byen og overgi dere i hendene på fremmede, og jeg vil dømme dere blant dem.
10 Dere skal falle for sverdet; på Israels grense skal jeg dømme dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
7 Men som mennesker skal dere dø, og som én av fyrstene skal dere falle.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
7 De sårede skal falle midt iblant dere, og dere skal forstå at jeg er Herren.
39 Se nå at Jeg, Jeg er Han, og det er ingen gud med Meg; Jeg avliver, og Jeg holder i live; Jeg har såret, og Jeg helbreder; og det er ingen som kan frelse fra Min hånd,
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du er blitt til en skremsel, og skal aldri mer finnes.
20 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
9 Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er hardt såret, og hele livet er fortsatt i meg.
3 Jeg vil slå buen ut av din venstre hånd, og få pilene dine til å falle ut av din høyre hånd.
4 På Israels fjell skal du falle, du og alle dine hærer og folkene som er med deg. Jeg gir deg til rovfugler av alle slags vinger og til dyrene på marken som føde.
5 På den åpne marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud.
32 Du skal bli til brensel for ilden, ditt blod skal være midt i landet, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt!
19 men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren, dekket med drepte, gjennomboret av sverdet, som går ned til gravens dyp, som en lik man tråkker over.
7 derfor har jeg rakt ut min hånd mot deg. Og jeg har gitt deg som bytte til andre nasjoner, og jeg har utryddet deg fra folkene og latt deg gå til grunne fra landene; jeg utsletter deg, og du skal vite at jeg er Herren.
10 Og jeg gjør mange folk forbauset over deg, og deres konger skjelver av frykt for deg, når jeg svinger mitt sverd foran dem, og de skal skjelve øyeblikkelig, hver for sitt liv den dagen du faller.
11 For slik sier Herren Gud: Et sverd fra kongen av Babylon skal komme over deg.
8 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer den ugudelige om hans onde vei, vil han dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19 Hvem er du bedre enn? Gå ned og legg deg med de uomskårne.
29 I ditt syn om en falsk ting, i din spådom om en løgn, for å sette deg på halsen av de sårede onde, hvis dag har kommet, ved endens tid for misgjerningene.
13 Så sier Herren Gud: Fordi folk sier om deg: Du er en fortærer av mennesker og berøver dine nasjoner deres barn,
14 skal du ikke lenger fortære mennesker eller gjøre at nasjonene snubler mer, sier Herren Gud.
15 Jeg skal ikke lenger la deg bære folkenes skam, og du skal ikke lenger høre forakt fra folkene eller få dine nasjoner til å snuble mer, sier Herren Gud.
15 Men du er brakt ned til Dødsriket, til gravens dyp.
8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, ja, jeg, og jeg vil utføre dommer blant deg, for øynene på nasjonene.
32 For jeg har brakt hans terror i de levendes land, og han er blitt lagt ned blant de uomskårne, med de gjennomborete av sverdet — Farao og hele hans mengde, erklærer Herren Gud!
20 Men, hvem er du, o menneske, som svarer Gud? Vil det som er formet si til Ham som formet det, Hvorfor gjorde du meg slik?
40 De skal føre en flokk mot deg som skal steine deg og hugge deg med sine sverd.
8 Jeg vil vende mitt ansikt mot den mannen og gjøre ham til et tegn og en lærepenge, og jeg vil utrydde ham fra mitt folks midte, og de skal vite at jeg er Herren.
4 Ved blodet du har utøst, har du gjort deg skyldig, og ved avgudene du har laget, har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nærmere, og kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkeslagene og til hån for alle land.
8 Og jeg vil fylle fjellene med de drepte. På dine høyder, i dine daler og i alle dine elver skal de fallne ved sverdet ligge.
20 Kan et menneske lage guder for seg selv? Og de er ikke guder.
31 Dere er Min flokk, flokken som Jeg beiter, mennesker er dere, og Jeg er deres Gud, sier Gud Herren.
6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg la blod forfølge deg. Hvis du ikke har hatet blod, skal blod også forfølge deg.
10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.
8 Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
17 Så sier Herren Gud: Er du den jeg talte om i tidligere dager, ved mine tjenere Israels profeter, som profeterte i de dager, i år, om å føre deg mot dem?