Esra 4:13
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
Now let it be known to the king that if this city is rebuilt and its walls are completed, they will not pay tribute, taxes, or customs, and the king’s treasury will suffer.
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
Saa være det nu Kongen vitterligt, at dersom den Stad bliver bygget, og Murene blive fuldkommede, da skulle de ikke ville give (dig) Skat, Told og (aarlig) Rente, og du skal lide Skade paa Kongernes Indkomme.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Må kongen vite at hvis denne byen bygges opp igjen og murene reises, vil de ikke lenger betale toll, skatt og avgift, og kongenes inntekter vil bli skadet.
Be it known now to the king, that, if this city is built, and the walls set up again, then they will not pay toll, tribute, and custom, and so you will harm the revenue of the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
Be it known{H3046} now{H3705} unto the king,{H4430} that, if{H2006} this{H1791} city{H7149} be builded,{H1124} and the walls{H7792} finished,{H3635} they will not{H3809} pay{H5415} tribute,{H1093} custom,{H1983} or toll,{H4061} and in the end it will be hurtful{H5142} unto{H674} the kings.{H4430}
Be it known{H3046}{(H8752)}{H1934}{(H8748)} now{H3705} unto the king{H4430}, that, if{H2006} this{H1791} city{H7149} be builded{H1124}{(H8731)}, and the walls{H7792} set up{H3635}{(H8720)} again, then will they not{H3809} pay{H5415}{(H8748)} toll{H4061}, tribute{H1093}, and custom{H1983}, and so thou shalt endamage{H5142}{(H8681)} the revenue{H674} of the kings{H4430}.
Be it knowne now therfore vnto ye kynge, yt yf this cite be buylded & the walles made vp agayne, the shal not they geue tribute, toll, and yearly custome, and their deuyce shal do ye kynge harme.
Be it knowen nowe vnto the King, that if this citie be built, & the foundations of the walles layed, they will not giue tolle, tribute, nor custome: so shalt thou hinder the Kings tribute.
Be it knowen now vnto the king, that if this citie be builded, and the walles made vp againe, then shal not they geue toule, tribute, and custome, & the kinges profite shall incurre damage.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up [again, then] will they not pay toll, tribute, and custom, and [so] thou shalt endamage the revenue of the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
The king may be certain that when the building of this town and its walls is complete, they will give no tax or payment in goods or forced payments, and in the end it will be a cause of loss to the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Let the king also be aware that if this city is built and its walls are completed, no more tax, custom, or toll will be paid, and the royal treasury will suffer loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dette er en kopi av brevet de sendte til ham, til kong Artaxerxes: «Dine tjenere, mennene på den andre siden av elven, og på et slikt tidspunkt:
12 La det bli kjent for kongen, at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har nådd ferdigstillelse av murene og befestningene.
14 Fordi vi får salt fra palasset, og vi kan ikke tolerere å se kongens vanære, sender vi derfor beskjed til kongen.
15 Så han kan søke i boken med sine forfedres opptegnelser, og vil finne at denne byen er en opprørsk by som bringer tap til konger og provinser, og at opprørere har vært derfra gammelt av, derfor har denne byen blitt ødelagt.
16 Vi gjør det kjent for kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke eie del på den andre siden av elven.»
17 Kongen har sendt et svar til Rehum, rådgiveren, Sjimsjai, skriftekaren, og resten av deres følgesvenner som bor i Samaria, og de andre på den andre siden av elven: «Fred, og på et slikt tidspunkt:
18 Brevet dere sendte oss, har blitt lest klart for meg.
20 Mektige konger har regjert over Jerusalem, selv herskere over alt på den andre siden av elven, og toll, skatt og avgift har blitt gitt til dem.
21 Gjør nå en ordre for å stoppe disse mennene, slik at denne byen ikke blir bygget før en ordre blir gitt av meg.
22 Vokt deg for uaktsomhet i å gjøre dette; hvorfor skal skadene bli stor til skade for kongene?»
23 Da en kopi av brevet fra kong Artaxerxes ble lest opp for Rehum, Sjimsjai, skriftekaren, og deres følgesvenner, dro de i all hast til Jerusalem, til jødene, og fikk dem til å stoppe med makt og kraft.
24 Da stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det sto stille til det andre året av Dareios, kongen av Persia.
8 Til kong Darius, all fred! La det bli kjent for kongen at vi har besøkt Juda-provinsen, det store Guds hus, som bygges med store steiner, og treverk legges i veggene. Dette arbeidet utføres raskt og med hell.
9 Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
6 'Så nå, Tatnai, guvernør hinsides elven, Shetar-Boznai og deres følgesvenner afarsakittene som er hinsides elven, hold dere unna.
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
8 Og av meg er det utstedt en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for å bygge dette Guds hus: La utgiftene raskt bli dekket av rikdommene fra kongens midler, av tributtet fra området hinsides elven, slik at de ikke opphører.
16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, de frie mennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17 Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
18 Jeg fortalte dem også om hvordan min Guds hånd var god over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: 'La oss reise oss og bygge!' Og de styrket seg for det gode arbeidet.
3 Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne for Israels slektsfedre sa til dem: «Det er ikke for dere og oss å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har befalt oss.»
4 Så begynte folkene i landet å svekke hendene til folket i Juda og gjorde dem urolige i byggearbeidet.
3 På den tiden kom Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosnai og deres ledsagere til dem og sa: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
4 Vi spurte dem derfor: 'Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?'
10 Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
5 Og skjul ikke deres ondskap, la ikke synden deres bli slettet ut fra ditt ansikt, for de har vekket din vrede mot dem som bygger.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble forent til halv høyde, og folket hadde vilje til å arbeide.
7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
6 I det sto det: 'Blant folkeslagene er det kjent, og Gashmu sier det: Du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren, og du skal bli deres konge, ifølge disse ryktene!
1 Motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
23 Alt som er etter himmelens Guds føreskrift, skal gjøres nøye for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og hans sønner?
24 Dessuten kunngjør vi dere at på noen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempelarbeiderne og tjenerne ved Guds hus, skal det ikke være tillatt å legge skatt eller toll.
17 Nå, hvis det behager kongen, la det bli gjort et søk i kongens skattkammer der i Babel, for å se om kong Kyros har gitt en befaling om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Måtte kongen sende oss sitt ønske om dette.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, var han misfornøyd og veldig sint, og han spottet jødene,
2 og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
3 Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
19 Jeg sa til de fornemme, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren, langt fra hverandre.
3 De svarte meg: "De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp."
20 Jeg svarte dem: 'Himmelens Gud vil gi oss framgang, og vi hans tjenere skal stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.'
4 Tre rekker av hugget stein og en rekke ny tømmer skal brukes, og utgiftene skal dekkes fra kongens skattkammer.
15 Når våre fiender hørte at vi hadde oppdaget planen deres og at Gud hadde gjort den om intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Og også, i arbeidet med denne muren har jeg lagt stor innsats, vi har ikke kjøpt noe land, men alle mine tjenere er samlet der for arbeidet;
11 Dette var svaret de gav oss: 'Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger huset som ble bygd for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og fullførte.
8 Rehum, rådgiveren, og Sjimsjai, skriftekaren, skrev et brev angående Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
4 Og det var noen som sa, 'Vi har lånt penger til kongens skatt på våre åkre og vinmarker;
6 Det skal gå til håndverkerne, bygningsmennene, og dem som reparerer muren, og til å kjøpe tre og tilhogde steiner for å styrke huset.
1 Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene,