1 Mosebok 15:6
Og han trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Han trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og han regnet det som rettferdighet for ham.
Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Abram believed the LORD, and He credited it to him as righteousness.
Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
Og han troede paa Herren, og det tilregnede han ham til Retfærdighed.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
And he believed in the LORD; and He counted it to him for righteousness.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham som rettferdighet.
Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
And he believed{H539} in Jehovah;{H3068} and he reckoned{H2803} it to him for righteousness.{H6666}
And he believed{H539}{(H8689)} in the LORD{H3068}; and he counted{H2803}{(H8799)} it to him for righteousness{H6666}.
And Abram beleved the LORde and it was counted to him for rightwesnes.
Abram beleued the LORDE, and yt was counted vnto him for righteousnes.
And Abram beleeued the Lorde, and he counted that to him for righteousnesse.
And Abram beleued the Lord, & that counted he to hym for righteousnesse.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
He believed in Yahweh; and he reckoned it to him for righteousness.
And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.
And he believed in Jehovah; and he reckoned it to him for righteousness.
And he had faith in the Lord, and it was put to his account as righteousness.
He believed in Yahweh; and he reckoned it to him for righteousness.
Abram believed the LORD, and the LORD credited it as righteousness to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Skjønner dere da at de av troen, de er Abrahams barn?
8 Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre folkene, forkynte på forhånd det gode budskap til Abraham:
9 ‘I deg skal alle folkeslag bli velsignet.’ Så de av troen blir velsignet med den trofaste Abraham.
2 For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.'
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
17 Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
18 Han trodde med håp imot håp, så han kunne bli far til mange nasjoner, etter det som var sagt: 'Så skal din ætt bli.'
19 Han uten å bli svak i troen, så ikke på sitt eget legeme, som allerede var som dødt (siden han var omkring hundre år), og heller ikke på døden i Saras morsliv.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
21 Han var fullt viss på at det han hadde lovet, det hadde han også makt til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham,
24 men også for vår skyld, til hvem det skal regnes: Vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde.
31 Dette ble regnet ham til rettferdighet, gjennom alle slekter for evig.
21 Ble ikke vår far Abraham erklært rettferdig ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du at troen samarbeidet med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene?
23 Og Skriften ble oppfylt som sier, 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet;' og han ble kalt 'Guds venn.'
24 Dere ser altså at mennesker blir erklært rettferdige ved gjerninger, og ikke bare ved tro;
7 Og Han sa til ham: 'Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eie.'
8 Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
5 Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
9 Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den regnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11 Og han fikk et tegn på omskjærelsen, et segl på rettferdigheten av troen som han hadde i uomskåret tilstand, for å være far til alle de som tror i uomskåret tilstand, så rettferdigheten også kan bli tilregnet dem.
12 Og far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som vandrer i troens fotspor, som vår far Abraham hadde i uomskåret tilstand.
13 For løftet til Abraham eller hans ætt om å være arving til verden var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
5 Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig, blir troen regnet som rettferdighet.
6 Slik taler også David om saligheten til det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 Ved tro bygde Noah en ark til frelse for sin familie, etter at han hadde fått et varsel om det man ennå ikke så. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av tro.
8 Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro bosatte han seg som fremmed i det lovede land, i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvet, han som hadde fått løftene, ga han også den enbårne sønn.
18 Til ham var det sagt: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
19 For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun regnet ham trofast som hadde gitt løftet.
15 Og slik, etter å ha holdt ut tålmodig, fikk han løftet.
17 For Guds rettferdighet blir i det åpenbart fra tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve av tro.
5 Dette fordi Abraham har lyttet til min røst og holdt mitt påbud, mine bud, mine forskrifter og mine lover.»
18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens folk velsignes.
19 For jeg har utvalgt ham, så han skal pålegge sine barn og sitt hus etter ham å vandre på Herrens vei ved å gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan gi Abraham det han har lovet ham.'
30 Hva skal vi da si? at nasjoner som ikke søker rettferdighet har oppnådd rettferdighet, og rettferdighet som er av tro,
8 Du fant hans hjerte trofast mot Deg og inngikk en pakt med ham om å gi ham kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land, for å gi det til hans etterkommere. Og Du oppfylte Dine ord, for Du er rettferdig.
13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
2 For det var ved denne tro de eldste fikk vitnesbyrd om.
1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn, og sa: 'Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være meget stor.'