Romerbrevet 4:2
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For{G1063} if{G1487} Abraham{G11} was justified{G1344} by{G1537} works,{G2041} he hath{G2192} whereof to glory;{G2745} but{G235} not{G3756} toward{G4314} God.{G2316}
For{G1063} if{G1487} Abraham{G11} were justified{G1344}{(G5681)} by{G1537} works{G2041}, he hath{G2192}{(G5719)} whereof to glory{G2745}; but{G235} not{G3756} before{G4314} God{G2316}.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 For hva sier Skriften? 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.'
4 For den som arbeider, blir lønnen ikke regnet som nåde, men som noe skyldes.
5 Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig, blir troen regnet som rettferdighet.
6 Slik taler også David om saligheten til det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
20 Men vil du vite, du tomme menneske, at troen uten gjerninger er død?
21 Ble ikke vår far Abraham erklært rettferdig ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du at troen samarbeidet med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene?
23 Og Skriften ble oppfylt som sier, 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet;' og han ble kalt 'Guds venn.'
24 Dere ser altså at mennesker blir erklært rettferdige ved gjerninger, og ikke bare ved tro;
25 og på samme måte ble heller ikke Rahab, skjøgen, erklært rettferdig ved gjerninger da hun tok imot utsendingene og sendte dem avgårde en annen vei?
5 Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger eller ved troens hørsel?
6 Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Skjønner dere da at de av troen, de er Abrahams barn?
8 Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre folkene, forkynte på forhånd det gode budskap til Abraham:
9 ‘I deg skal alle folkeslag bli velsignet.’ Så de av troen blir velsignet med den trofaste Abraham.
9 Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den regnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
11 Og han fikk et tegn på omskjærelsen, et segl på rettferdigheten av troen som han hadde i uomskåret tilstand, for å være far til alle de som tror i uomskåret tilstand, så rettferdigheten også kan bli tilregnet dem.
12 Og far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som vandrer i troens fotspor, som vår far Abraham hadde i uomskåret tilstand.
13 For løftet til Abraham eller hans ætt om å være arving til verden var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
14 For hvis de som er av loven er arvinger, er troen gjort til intet og løftet gjort ugyldig.
15 For loven virker vrede; men der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
17 Han er vår alles far (slik som det står skrevet: 'En far til mange folkeslag har jeg satt deg') for Guds åsyn, som han trodde på, han som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var!
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
21 Han var fullt viss på at det han hadde lovet, det hadde han også makt til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham,
24 men også for vår skyld, til hvem det skal regnes: Vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde.
9 Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
26 for å vise sin rettferdighet i den nåværende tid, for å være rettferdig og gjøre ham rettferdig som har tro på Jesus.
27 Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men ved troens lov!
28 Så vi konkluderer med at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
16 og vi har også visst at en mann ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger, fordi ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger.
17 Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
6 Og han trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven er åpenbart, for 'Den rettferdige skal leve av tro.'
6 og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
30 Hva skal vi da si? at nasjoner som ikke søker rettferdighet har oppnådd rettferdighet, og rettferdighet som er av tro,
20 Av den grunn vil ingen bli rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
18 For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
13 For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men lovens doere skal erklæres rettferdige.
29 for at intet kjød skal rose seg for Hans åsyn.
31 slik at, som det er skrevet: ‘Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.’
21 Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
1 Etter å ha blitt erklært rettferdige ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
17 For Guds rettferdighet blir i det åpenbart fra tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve av tro.
9 og finnes i ham, ikke med min egen rettferdighet, som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus - rettferdigheten fra Gud, basert på troen,
4 Men la hver prøve sin egen gjerning, så han kan ha ros i seg selv og ikke i sammenligning med andre.