Galaterne 3:18
For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
Hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løfte, men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
For if the inheritance depends on the law, then it no longer depends on the promise; but God gave it to Abraham through a promise.
For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
Thi er Arven ved Loven, da er den ikke mere ved Forjættelsen; men Gud skjenkede Abraham den ved Forjættelsen.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God ve it to Abraham by promise.
For hvis arven kom ved loven, kommer den ikke lenger ved et løfte. Men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For if the inheritance is of the law, it is no longer of promise, but God gave it to Abraham by promise.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God gave it to Abraham by promise.
Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven kommer av loven, kommer den ikke av løfte. Men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} is of{G1537} the law,{G3551} it is no more{G3765} of{G1537} promise:{G1860} but{G1161} God{G2316} hath granted{G5483} it to Abraham{G11} by{G1223} promise.{G1860}
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} be of{G1537} the law{G3551}, it is no more{G3765} of{G1537} promise{G1860}: but{G1161} God{G2316} gave{G5483}{(G5766)} it to Abraham{G11} by{G1223} promise{G1860}.
For yf the inheritaunce come of the lawe it cometh not of promes. But God gave it vnto Abraham by promes.
For yf the enheritaunce be gotten by the lawe, then is it not geuen by promes. But God gaue it frely vnto Abraham by promes.
For if the inheritance be of the Lawe, it is no more by the promise, but God gaue it freely vnto Abraham by promise.
For yf the inheritauce be of the lawe, then not nowe of promise: But God gaue it vnto Abraham by promise.
For if the inheritance [be] of the law, [it is] no more of promise: but God gave [it] to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
Because if the heritage is by the law, it is no longer dependent on the word of God; but God gave it to Abraham by his word.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is based on the law, it is no longer based on the promise, but God graciously gave it to Abraham through the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For at Abrahams velsignelse skulle komme til folkeslagene i Kristus Jesus, slik at vi kunne få Åndens løfte ved troen.
15 Brødre, jeg taler etter menneskelig måte: Selv med et menneskelig testament blir ingen opphever det eller legger til når det er stadfestet.
16 Løftene ble uttalt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke «og til ættene», som om mange, men som av én: «Og til din ætt,» som er Kristus.
17 Og dette sier jeg: En allerede stadfestet pakt av Gud i Kristus kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet skulle bli gjort intet.
21 Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis en lov var gitt som kunne gjøre levende, så ville rettferdigheten virkelig vært av loven.
22 Men Skriften har innesperret alt under synden, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle gis til dem som tror.
23 Men før troen kom, ble vi bevoktet under loven, innestengt til troen skulle åpenbares.
24 Så loven ble vår barnevokter til Kristus, for at vi kunne bli rettferdiggjort av tro.
13 For løftet til Abraham eller hans ætt om å være arving til verden var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
14 For hvis de som er av loven er arvinger, er troen gjort til intet og løftet gjort ugyldig.
15 For loven virker vrede; men der hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
19 Hvorfor da loven? På grunn av overtredelsene ble den lagt til, inntil ætten skulle komme som har fått løftet, beordret gjennom engler ved en mellommann.
29 Og hvis dere tilhører Kristus, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
5 Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger eller ved troens hørsel?
6 Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Skjønner dere da at de av troen, de er Abrahams barn?
8 Og Skriften, som forutså at Gud ved tro ville rettferdiggjøre folkene, forkynte på forhånd det gode budskap til Abraham:
9 ‘I deg skal alle folkeslag bli velsignet.’ Så de av troen blir velsignet med den trofaste Abraham.
10 For så mange som er av lovgjerninger er under en forbannelse, for det står skrevet: 'Forbannet er hver den som ikke forblir ved alt det som er skrevet i lovens bok, så han gjør det.'
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven er åpenbart, for 'Den rettferdige skal leve av tro.'
12 Men loven er ikke av tro, men 'Den som gjør det, skal leve ved det.'
13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
2 For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.'
27 Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men ved troens lov!
28 Så vi konkluderer med at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvet, han som hadde fått løftene, ga han også den enbårne sønn.
18 Til ham var det sagt: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.
23 Men han som var med trellkvinnen, var født etter kjødet, mens han som var med den frie kvinnen, var ved løftet.
5 Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
3 Og Abram sa: 'Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og se, en av mine tjenere skal arve meg.'
17 Han stadfestet det overfor Jakob som en lov, overfor Israel som en evig pakt,
18 å si: Til deg gir jeg Kanaan, delen av deres arv,
31 Opphever vi da loven ved troen? Ingenlunde! Vi stadfester loven.
6 Men han som ikke er regnet etter slektstavle med dem, mottok tiender fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
8 Det vil si, barna etter kjødet er ikke Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9 For løftets ord er dette: Ved denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
2 Dette er det eneste jeg vil få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovens gjerninger eller ved troens hørsel?
28 Og vi, brødre, som Isak, er barn av løftet.
17 Derfor, når Gud enda mer ønsket å vise arvingene av løftet hvor urokkelig hans hensikt er, garanterte han med en ed,
4 og Han vil gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan eie landet der du bor, som Gud ga til Abraham.'
20 Av den grunn vil ingen bli rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
25 Dere er barn av profetene og av den pakt Gud opprettet med våre fedre, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.
9 Og Gud sa til Abraham: 'Og du skal holde Min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres slekter.
16 og vi har også visst at en mann ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Også vi har trodd på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger, fordi ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger.
18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens folk velsignes.
5 Dette fordi Abraham har lyttet til min røst og holdt mitt påbud, mine bud, mine forskrifter og mine lover.»