Apostlenes gjerninger 7:5
Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ingen eiendom der, ikke engang så mye som å sette sin fot på; likevel lovet han at han ville gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, da han ennå ikke hadde noen sønn.
Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotbredde av jord. Men han lovet å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
Han ga ham imidlertid ingen arv der, ikke engang et sted å sette foten – likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere, selv da han ennå ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
But God gave him no inheritance here, not even enough ground to set his foot on. He promised that he would give it to him as a possession and to his descendants after him, even though at that time Abraham had no child.
Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Og han gav ham Intet deraf til Eie, end ikke en Fodbred; og (dog) lovede han ham at give ham det til Besiddelse, og hans Afkom efter ham, enddog han intet Barn havde.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn.
And He gave him no inheritance in it, not even enough to set his foot on; yet he promised that He would give it to him for a possession, and to his descendants after him, when as yet he had no child.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.
Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
and{G2532} he gave{G1325} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it,{G846} no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on:{G4228} and{G2532} he promised{G1861} that he would give{G1325} it{G1325} to him{G846} in{G1519} possession,{G2697} and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him,{G846} when [as yet] he{G846} had{G5607} no{G3756} child.{G5043}
And{G2532} he gave{G1325}{(G5656)} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it{G846}, no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on{G968}: yet{G2532} he promised{G1861}{(G5662)} that he would give{G1325}{(G5629)} it{G846} to him{G846} for{G1519} a possession{G2697}, and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him{G846}, when as yet he{G846} had{G5607}{(G5752)} no{G3756} child{G5043}.
and he gave him none inheritaunce in it no not the bredeth of a fote: but promised yt he wolde geve it to him to possesse and to his seed after him when as yet he had no chylde.
and gaue him no enheritauce therin, no not ye bredth of a fote: and promysed him, that he wolde geue it him to possesse, and to his sede after him, whan as yet he had no childe.
And hee gaue him none inheritance in it, no, not the bredth of a foote: yet he promised that he would giue it to him for a possession, and to his seede after him, when as yet hee had no childe.
And he gaue hym none inheritaunce in it, no not the breadth of a foote: and promised that he woulde geue it to hym to possesse, and to his seede after hym, when as yet he had no chylde.
And he gave him none inheritance in it, no, not [so much as] to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when `as yet' he had no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
And God gave him no heritage in it, not even enough to put his foot on: but he gave him an undertaking that he would give it to him and to his children after him, though he had no child at that time.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
He did not give any of it to him for an inheritance, not even a foot of ground, yet God promised to give it to him as his possession, and to his descendants after him, even though Abraham as yet had no child.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han sa: «Menn, brødre og fedre, lytt: Guds herlighet viste seg for vår far Abraham i Mesopotamia, før han bosatte seg i Haran.
3 Og Gud sa til ham: Gå ut fra ditt land og fra dine slektninger og kom til et land som jeg skal vise deg.
4 Da dro han fra landet Kaldea og bosatte seg i Haran. Etter farens død førte Gud ham videre til dette landet hvor dere nå bor.
6 Gud sa at hans etterkommere skulle bo som fremmede i et land som ikke var deres, og at de skulle gjøres til slaver og undertrykkes i fire hundre år.
2 Da sa Abram: 'Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går barnløs? Og en som er av huset mitt er Demmesek Eliezer.'
3 Og Abram sa: 'Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og se, en av mine tjenere skal arve meg.'
4 Da kom Herrens ord til ham: 'Han skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget indre, han skal arve deg.'
5 Så førte Han ham ut og sa: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem.' Og Han sa til ham: 'Slik skal din ætt bli.'
11 Idet han sa: 'Til deg gir jeg Kanaans land, Del av din arv.'
7 Og Han sa til ham: 'Jeg er Herren som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eie.'
8 Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
12 Landet som jeg har gitt til Abraham og Isak, gir jeg til deg. Til din ætt etter deg gir jeg også dette landet."
8 Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro bosatte han seg som fremmed i det lovede land, i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
4 og Han vil gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan eie landet der du bor, som Gud ga til Abraham.'
7 Jeg vil opprette Min pakt mellom Meg og deg, og din ætt etter deg, gjennom deres slekter, for en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
8 Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet du bor i, hele Kanaans land, til en evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
7 Og Herren åpenbarte seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Og han bygde et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
18 å si: Til deg gir jeg Kanaan, delen av deres arv,
6 Men han som ikke er regnet etter slektstavle med dem, mottok tiender fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18 For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
15 For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
5 Abraham ga alt han eide til Isak.
3 Bo i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg skal stadfeste den eden jeg sverget til din far Abraham.
17 Reis deg, gå gjennom landet, i dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg."
13 For løftet til Abraham eller hans ætt om å være arving til verden var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet.
17 Som tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt til Abraham, økte folket og ble mange i Egypt,
7 og ikke alle er barn fordi de er Abrahams ætt; men - i Isak skal en ætt kalles din.
5 Ikke strid med dem, for jeg gir dere ikke av deres land, ikke så mye som fottrinnet av en fotsåle; for jeg har gitt Esau fjellet Seir til eiendom.
13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
8 Se, jeg har satt landet foran dere; gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget til deres fedre, til Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi dem og deres etterkommere etter dem.
13 og se, Herren sto over den, og sa: 'Jeg er Herren, Abrahams Gud, og Isaks Gud; landet du ligger på, gir jeg til deg og din ætt;
4 Jeg opprettet også min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet de bodde i som fremmede.
3 For Moses hadde gitt de to og en halv stammene arv øst for Jordan, men til levittene hadde han ikke gitt noen arv blant dem.
10 For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
10 Hvis han ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans fars brødre.
11 Og hvis hans far ikke har brødre, skal dere gi hans arv til hans nærmeste slektning i hans familie, og han skal eie den. Dette skal være en rettsregel for Israels barn, som Herren har befalt Moses.’
13 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Israel, som du til sverges lovet å mangfoldiggjøre deres avkom som himmelens stjerner og gi dem hele dette landet som deres etterkommere skal eie for alltid.'
18 Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: 'Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufrat-elven,
3 Så tok jeg deres far Abraham over elven og førte ham gjennom hele Kanaans land, og jeg gav ham mange etterkommere og gav ham Isak.
4 Til Isak gav jeg Jakob og Esau. Jeg gav Esau Seirfjellet til eie, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
19 etter å ha utryddet syv folkeslag i Kanaans land, delte han deres land ut til dem som arv.
8 Du fant hans hjerte trofast mot Deg og inngikk en pakt med ham om å gi ham kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land, for å gi det til hans etterkommere. Og Du oppfylte Dine ord, for Du er rettferdig.
18 Til ham var det sagt: 'I Isak skal din ætt nevnes.'
16 Løftene ble uttalt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke «og til ættene», som om mange, men som av én: «Og til din ætt,» som er Kristus.
9 Derfor har ikke Levi fått noen del og arv sammen med sine brødre; Herren selv er deres arv, som Herren din Gud har sagt til dem.
45 Så førte våre fedre det inn med Josva da de inntok landeneser, som Gud drev ut foran våre fedre, fram til Davids dager.
9 Den han gjorde med Abraham, Og hans ed til Isak,