1 Mosebok 18:22
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.
Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
Og Mændene vendte deres Ansigt derfra og gik til Sodoma; men Abraham blev endnu staaende for Herrens Aasyn.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
And the men turned their faces from there and went toward Sodom, but Abraham stood yet before the LORD.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
And the men{H582} turned{H6437} from thence, and went{H3212} toward Sodom:{H5467} but Abraham{H85} stood{H5975} yet{H5750} before{H6440} Jehovah.{H3068}
And the men{H582} turned their faces{H6437}{(H8799)} from thence, and went{H3212}{(H8799)} toward Sodom{H5467}: but Abraham{H85} stood{H5975}{(H8802)} yet{H5750} before{H6440} the LORD{H3068}.
And the me departed thece and went to Sodomeward. But Abraham stode yet before ye LORd
And the men turned their face, and wete towarde Sodome. But Abraham stode still before ye LORDE,
And the men turned thence and went toward Sodom: but Abraham stoode yet before the Lord.
And the men departed thence, & went to Sodomeward: but Abraham stoode yet before the Lorde.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men, turning from that place, went on to Sodom: but Abraham was still waiting before the Lord.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
The two men turned and headed toward Sodom, but Abraham was still standing before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Mennene brøt opp derfra og så mot Sodom, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
17 Og Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har i sinne å gjøre?
23 Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
24 Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du likevel ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld?
25 Det kan ikke være langt fra deg å gjøre slikt, å la de rettferdige dø med de onde, slik at det går de rettferdige som de onde. Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26 Og Herren sa: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodom, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27 Abraham svarte: 'Se nå, jeg har tatt meg til å tale til Herren, jeg som er jord og aske.
28 Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'
29 Og han fortsatte å tale til ham: 'Kanskje finnes det førti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
26 Men hans hustru som så seg tilbake ble til en saltstøtte!
27 Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått foran Herrens åsyn.
28 Han så nedover mot Sodoma og Gomorra og hele landet rundt, og se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.
29 Gud husket Abraham da han ødela byene i området, og han lot Lot gå ut av omveltingen da han ødela de byene der Lot bodde.
20 Og Herren sa: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig.
21 Jeg vil gå ned og se om deres handlinger er like alvorlige som ropet som har nådd meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.'
31 Og han sa: 'Se, jeg har tatt meg til å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
32 Og han sa: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler bare denne gangen: Kanskje finnes det ti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
33 Da Herren hadde talt ferdig med Abraham, gikk han bort, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
1 Og Herren viste seg for ham blant Mambres eiker, mens han satt ved åpningen av teltet om dagen i heten.
2 Han løftet blikket og så tre menn stå i nærheten av ham. Han så, løp for å møte dem fra teltåpningen, og bøyde seg til jorden.
3 Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
1 To av budbringerne kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved porten til Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden,
2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
12 Abram bodde i landet Kanaan, og Lot bodde i byene i dalen og satte sine telt mot Sodoma.
13 Og innbyggerne i Sodoma var onde og syndet stort mot Herren.
14 Og Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft opp ditt blikk og se fra stedet der du er, nordover, sørover, østover og vestover.
22 Da Han var ferdig med å tale med ham, gikk Gud opp fra Abraham.
16 Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
17 Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: 'Røm for livet ditt; se deg ikke tilbake, og stopp ikke i hele området. Flykt til fjellene, så du ikke blir revet bort.'
18 Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
4 Før de la seg, kom mennene fra byen - Sodomas menn - rundt huset, unge og gamle, folk fra alle kanter.
3 Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
6 Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren bak seg,
1 Og det skjedde etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: 'Abraham.' Og han sa: 'Her er jeg.'
11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han sa: 'Her er jeg.'
15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,
9 Men de sa: 'Gå vekk!' Og de sa også: 'Denne mannen kom hit som en innflytter, og nå vil han spille dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem!' De presset hardt mot Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
5 Og Abraham sa til sine unge menn: 'Bli her med eselet, så går jeg og gutten der borte for å tilbe, og vi kommer tilbake til dere.'
7 Så reiste Abraham seg og bøyde seg for landets folk, Hets barn.
21 Og han sa til ham: 'Se, jeg har godtatt din bønn også i denne saken, uten å omveltes byen du har snakket om.