1 Mosebok 17:3

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:17 : 17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: 'Kan en mann som er hundre år få barn? Kan Sarah, som er nitti år, føde?'
  • 2 Mos 3:6 : 6 Han sa også: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
  • 3 Mos 9:23-24 : 23 Og Moses og Aron gikk inn i sammenkomstens telt, og de kom ut og velsignet folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket; 24 og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
  • 4 Mos 16:22 : 22 De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
  • 4 Mos 16:45 : 45 'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter.
  • Jos 5:14 : 14 Og han sa: "Nei, for jeg er høvdingen over Herrens hær; nå har jeg kommet." Og Josva falt på ansiktet til jorden og tilba, og sa til ham: "Hva taler min herre til sin tjener?"
  • Dom 13:20 : 20 Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.
  • 1 Kong 18:39 : 39 Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
  • Esek 1:28 : 28 Som buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt om den.
  • Esek 3:23 : 23 Og jeg reiste meg og gikk ut til dalen, og se, der sto Herrens ære, slik som æren jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
  • Esek 9:8 : 8 Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'
  • Dan 8:17-18 : 17 Så kom han nær der jeg stod, og da han nærmet seg, ble jeg svært redd, og jeg falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden. 18 Mens han talte til meg, falt jeg ned i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
  • Dan 10:9 : 9 Jeg hørte lyden av hans ord, og idet jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1 Og Abram var nittini år gammel da Herren viste seg for ham og sa til ham: 'Jeg er Gud Den Allmektige; vandre stadig foran Meg, og vær fullkommen.

    2 Så vil jeg gi Min pakt mellom Meg og deg, og gjøre deg veldig tallrik.'

  • 78%

    4 'Se, Min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.

    5 Du skal ikke lenger kalles Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg har gjort deg til en far for mange folkeslag.

    6 Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, og gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå fra deg.

    7 Jeg vil opprette Min pakt mellom Meg og deg, og din ætt etter deg, gjennom deres slekter, for en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.

  • 76%

    21 Men Min pakt vil Jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde for deg ved denne tiden neste år.'

    22 Da Han var ferdig med å tale med ham, gikk Gud opp fra Abraham.

  • 75%

    1 Og Herren viste seg for ham blant Mambres eiker, mens han satt ved åpningen av teltet om dagen i heten.

    2 Han løftet blikket og så tre menn stå i nærheten av ham. Han så, løp for å møte dem fra teltåpningen, og bøyde seg til jorden.

    3 Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.

  • 74%

    17 Og Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har i sinne å gjøre?

    18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens folk velsignes.

  • 74%

    17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: 'Kan en mann som er hundre år få barn? Kan Sarah, som er nitti år, føde?'

    18 Og Abraham sa til Gud: 'O at Ismael må leve for Deg!'

    19 Og Gud sa: 'Sarah, din kone, skal visselig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak, og Jeg vil opprette Min pakt med ham, for en evig pakt med hans ætt etter ham.

  • 1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn, og sa: 'Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være meget stor.'

  • 27 Abraham svarte: 'Se nå, jeg har tatt meg til å tale til Herren, jeg som er jord og aske.

  • 7 Og Herren åpenbarte seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Og han bygde et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 1 Og det skjedde etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: 'Abraham.' Og han sa: 'Her er jeg.'

  • 12 Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke red over ham.

  • 9 Og Gud sa til Abraham: 'Og du skal holde Min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom deres slekter.

  • 33 Da Herren hadde talt ferdig med Abraham, gikk han bort, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han sa: 'Her er jeg.'

  • 27 Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til stedet der han hadde stått foran Herrens åsyn.

  • 1 Og Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.

  • 12 Og Abraham bøyde seg for landets folk

  • 71%

    17 Reis deg, gå gjennom landet, i dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg."

    18 Og Abram slo opp sitt telt og kom og bodde ved eikene i Mamre, som er i Hebron, og han bygde der et alter for Herren.

  • 22 Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.

  • 19 Og han velsignet ham og sa: 'Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, himmelens og jordens eier;

  • 13 Gud forlot ham der hvor han hadde snakket med ham.

  • 3 Bo i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg skal stadfeste den eden jeg sverget til din far Abraham.

  • 6 Han sa også: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 15 Og Gud sa til Abraham: 'Sarai din kone skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sarah skal hun hete.

  • 2 Han sa: «Menn, brødre og fedre, lytt: Guds herlighet viste seg for vår far Abraham i Mesopotamia, før han bosatte seg i Haran.

  • 7 Så reiste Abraham seg og bøyde seg for landets folk, Hets barn.

  • 13 og se, Herren sto over den, og sa: 'Jeg er Herren, Abrahams Gud, og Isaks Gud; landet du ligger på, gir jeg til deg og din ætt;

  • 24 Og Abraham sa: «Jeg sverger.»

  • 15 Herrens engel ropte til Abraham en gang til fra himmelen,