Jesaja 45:19
Ikke i skjul har jeg talt, på et mørkt sted på jorden, jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: ‘Søk meg forgjeves.’ Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Ikke i skjul har jeg talt, på et mørkt sted på jorden, jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: ‘Søk meg forgjeves.’ Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler rett; jeg forkynner det som er sant.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves!» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et sted i det mørke landet. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg i tomhet.» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller fra et sted i mørkets land. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg forgjeves.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, åpenbarer sannhet.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i en mørk plass på jorden. Jeg har ikke sagt til Jakobs etterkommere: Søk meg for intet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden: jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves; jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg erklærer det som er riktig.
Jeg har ikke talt i det skjulte, et sted mørkt på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Let forgjeves etter meg; jeg er Herren, som taler rettferdighet, som forkynder det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for tomhet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, forteller det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, HERREN, taler rettferdighet og erklærer det som er sant.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, i et tykt mørke, og jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
I have not spoken in secret, in a land of darkness; I have not said to Jacob's descendants, 'Seek me in vain.' I, the LORD, speak the truth and declare what is right.
Jeg har ikke talt i det skjulte, i et mørkt land; jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg for intet.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som er rett.
Jeg haver ikke talet i Løndom, i Jordens mørke Sted, jeg haver ikke sagt til Jakobs Sæd: Søger mig forgjæves; jeg er Herren, som taler Retfærdighed, som forkynder Oprigtigheder.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for intet: jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg åpenbarer det som er riktig.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I did not say to the seed of Jacob, Seek Me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Søk meg forgjeves: Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, ikke på et mørkt sted i landet, jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg er Herren som taler rettferdighet, som forkynner sannferdige ord.
Jeg har ikke talt i skjul, i en krok av underverdenen; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Gå til et ødeland for å søke meg: Jeg, Herren, taler det som er sant, min tale er rettferdighet.
I haue not spoken secretly, nether in darcke places of the earth. It is not for naught, that I sayde vnto the sede of Iacob: seke me. I am the LORDE, which whe I speake, declare the thinge that is rightuous and true.
I haue not spoken in secrete, neither in a place of darkenes in the earth: I saide not in vaine vnto the seede of Iaakob, Seeke you me: I the Lord doe speake righteousnesse, and declare righteous things.
I haue not spoken secretly, neither in darke places of the earth: I sayde not in vayne to the seede of Iacob, seeke me: I am the Lorde, whiche when I speake, do declare the thing that is righteous and true.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I didn't say to the seed of Jacob, Seek you me in vain: I, Yahweh, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I, Jehovah, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I, Jehovah, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not given my word in secret, in a place in the underworld; I did not say to the seed of Jacob, Go into a waste land to make request of me: I the Lord say what is true, my word is righteousness.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness. I didn't say to the seed of Jacob, 'Seek me in vain.' I, Yahweh, speak righteousness. I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in some hidden place. I did not tell Jacob’s descendants,‘Seek me in vain!’ I am the LORD, the one who speaks honestly, who makes reliable announcements.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For slik sier Herren, himmelens skaper, han er Gud. Han formet jorden og gjorde den, han har grunnlagt den. Ikke til tomhet skapte han den, til beboelse formet han den: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
3Jeg gir deg skatter fra mørket, og rikdommer fra skjulte steder, for at du skal kjenne at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.
4For min tjeners Jakobs skyld, og for Israels, min utvalgtes skyld, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen. Bortsett fra meg er det ingen Gud. Jeg styrker deg, selv om du ikke kjente meg.
6For at de skal vite, fra solens oppgang til dens nedgang, at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
7Jeg former lyset og skaper mørket, gir fred og skaper ulykke. Jeg er Herren, som gjør alt dette.
8La det dryppe, dere himler, ovenfra, og skyene la rettferdighet strømme ut. Jorden åpner seg, og det blir fruktbart. Frelsen og rettferdigheten spirer frem sammen. Jeg, Herren, har gjort det.
15Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
16Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i skjul fra begynnelsen, fra tiden det skjedde, var jeg der, og nå har Herren Gud sendt meg og sin Ånd.
20Samle dere og kom, kom nær, dere som er reddet fra folkene, de vet ikke noe, de som løfter omkring på sitt utskårne bilde og ber til en gud som ikke kan frelse.
21Forkynn og bring det nær! La dem rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, forkynte det for lenge siden? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en frelser, det finnes ingen utenom meg.
23Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
24Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la dette bli hørt i Juda, og si:
27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?
5Derfor har jeg kunngjort det for deg fra før det skjedde, så du ikke skulle si: 'Mitt idol har gjort dette, min utskårne statue og min støpte statue har beordret det.'
6Du har hørt, se alt dette; vil dere ikke kunngjøre det? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, og skjulte ting som du ikke visste om.
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt en løgnaktig spådom når dere sier: Dette er Herrens ord, og jeg har ikke talt?
3De tidligere tingene har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut fra min munn, og jeg forkynte dem; plutselig utførte jeg dem, og det kom.
1Jeg har blitt spurt etter av dem som ikke spurte, jeg har blitt funnet av dem som ikke søkte meg. Jeg har sagt: 'Se her, se her,' til et folk som ikke påkalte mitt navn.
9Rettferdighetens budskap har jeg forkynt i den store forsamlingen; mine lepper har jeg ikke lukket, Herre, du vet det.
10Jeg har ikke skjult din rettferdighet i mitt hjerte, jeg har talt om din trofasthet og frelse. Jeg har ikke gjemt din godhet og sannhet i den store forsamlingen.
5Så sier Herren: Fant deres fedre urett hos meg siden de vendte seg bort fra meg og fulgte tomheten og ble tomme?
26Hvem har erklært fra begynnelsen så vi vet, og fra tidligere tider så vi kan si 'Rettferdig?' Ja, det er ingen som erklærer, ja, det er ingen som proklamerer, ja, det er ingen som hører deres ord.
4Jeg sa: 'Jeg har strevd forgjeves, brukt min kraft til ingen nytte og tomhet. Men min rett er hos Herren, og min belønning hos Gud.'
8Jeg er Jehova, dette er mitt navn, og jeg gir ikke min ære til noen annen, og min lovprisning ikke til utskårne bilder.
9De forrige tingene, se, de har skjedd, og nye ting erklærer jeg. Før de springer ut, forteller jeg dem til dere.
7Og hvem er som meg, som kan kalle ut og kunngjøre det og ordne det for meg, siden jeg satte opp det gamle folket? Ting som kommer og de som skal komme, la dem kunngjøre for dem.
8Frykt ikke, og vær ikke redd; har jeg ikke fra den gangen latt deg høre og kunngjort det? Og dere er mine vitner. Er det noen Gud ved siden av meg? Nei, det finnes ingen. En Klippe kjenner jeg ikke.
15Hør og lytt - vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
28For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
16Jeg fører de blinde på en vei de ikke kjente, på stier de ikke visste lar jeg dem gå. Jeg gjør mørke steder til lys for dem, og ujevne steder jevne. Dette er ting jeg har gjort for dem, og jeg har ikke forlatt dem.
13Jeg har vakt ham opp i rettferdighet, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge min by og sende mitt folk ut av fangenskap, uten lønn eller belønning, sier Herren, hærskarenes Gud.
12Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, men de gagner deg ikke.
15Ve dem som gjemmer sine planer dypt fra Herren, og som i mørket driver sitt verk. De sier, 'Hvem ser oss? Og hvem vet om oss?'
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i min hånds skygge for å plante himlene og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
6Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet, og jeg holder din hånd og bevarer deg. Jeg gir deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene.
14Jeg, Herren, har talt, det har skjedd, og jeg har gjort det. Jeg vil ikke holde igjen, jeg vil ikke spare eller angre. Etter dine veier og etter dine gjerninger har de dømt deg, sier Herren Gud.
1Så sier Herren: «Hold rettferdig dom og gjør det som er rett, for min frelse er nær, og min rettferdighet skal snart bli åpenbart.»
1Hør dette, du Jakobs hus, dere som kalles ved navnet Israel, og som har kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herren og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd.
10Da skal de forstå at jeg er Herren, og at jeg ikke uten grunn har talt om å gjøre denne ondskapen mot dem.
16Jeg har ikke skyndet meg bort fra å følge deg, og den desperat dårlige dagen har jeg ikke ønsket. Du vet, det som kommer fra mine lepper, er foran ditt ansikt.
11For slik har Herren talt til meg med sterk hånd, og advart meg mot å gå på denne folkets vei, og sa,
31Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
5Og du – du søker store ting for deg selv – ikke søk dem, for se, jeg lar ulykke komme over alt kjød – sier Herren – men jeg gir deg ditt liv som bytte, overalt hvor du går.
29Jeg vil ikke lenger skjule mitt ansikt for dem, for jeg har utøst min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.
3Rop til meg, så skal jeg svare deg. Jeg skal fortelle deg store og ufattelige ting som du ikke har kjent til.
6Og Herren sa til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
8Så sier Herren: 'I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg holder deg og gir deg som en pakt for folket, for å gjenopprette jorden og gi de forlatte arvene tilbake.'