Jeremia 4:28
For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt og bestemt dette.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himlene over bli svarte; fordi jeg har talt, jeg har bestemt det, og vil ikke omvende meg, ei heller vil jeg snu tilbake fra det.
Derfor skal landet sørge, og himlene der oppe skal bli mørke, for jeg har talt det, jeg tenker det, og jeg angrer ikke eller vender meg bort fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen bli mørk, for jeg har talt det, fastsatt det, og vil ikke angre eller vende om.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.
Because of this, the earth will mourn, and the heavens above will grow dark. For I have spoken, I have purposed, and I will not relent or turn back from it.
Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
Derfor skal Landet sørge, og Himlene deroventil vorde sorte, fordi jeg haver talet det, jeg haver betænkt det, og det angrer mig ikke, og jeg vil ikke vende mig af fra det.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
For this the earth shall mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not relent, nor will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himlene ovenfor bli sorte, fordi jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg har ikke angret, heller ikke vil jeg vende tilbake fra det.
For jorden skal sørge av dette, og himmelen over bli svart; for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg vil ikke gå tilbake fra det.
Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
For this shall the earth{H776} mourn,{H56} and the heavens{H8064} above{H4605} be black;{H6937} because I have spoken{H1696} it, I have purposed{H2161} it, and I have not repented,{H5162} neither will I turn back{H7725} from it.
For this shall the earth{H776} mourn{H56}{(H8799)}, and the heavens{H8064} above{H4605} be black{H6937}{(H8804)}: because I have spoken{H1696}{(H8765)} it, I have purposed{H2161}{(H8804)} it, and will not repent{H5162}{(H8738)}, neither will I turn back{H7725}{(H8799)} from it.
And therfore let the earth mourne, and let the heauen be sory aboue: for the thinge that I haue purposed and taken vpon me to do, shal not repente me, and I will not go from it.
Therefore shall the earth mourne, and the heauens aboue shall be darkened, because I haue pronounced it: I haue thought it, and will not repent, neither will I turne backe from it.
And therfore shall the earth mourne, and the heauen be sorie aboue: for the thyng that I haue spoken to the prophetes, purposed, and taken vpon me to do, shall not repent me, and I wyll not go from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken [it], I have purposed [it], and will not repent, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
The earth will be weeping for this, and the heavens on high will be black: because I have said it, and I will not go back from it; it is my purpose, and it will not be changed.
For this the earth will mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it."
Because of this the land will mourn and the sky above will grow black. For I have made my purpose known and I will not relent or turn back from carrying it out.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Jeg så, og se, det fruktbare området var en ørken, og alle byene var brutt ned, på grunn av Herren, på grunn av hans voldsomme vrede.
27 For slik sa Herren: Hele landet er en øde; men jeg skal ikke gjøre en ende.
14 Jeg, Herren, har talt, det har skjedd, og jeg har gjort det. Jeg vil ikke holde igjen, jeg vil ikke spare eller angre. Etter dine veier og etter dine gjerninger har de dømt deg, sier Herren Gud.
8 For dette, kle dere i sekk, klag og hyl, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
9 Skal jeg ikke se etter dem for dette? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
8 Alle lysene på himmelen gjør jeg svarte over deg, og jeg gir mørke over ditt land, erklærer Herren Gud.
3 Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
3 Jeg kler himmelen i mørke og gjør sekkestrie til deres dekke.
24 Herren over hærskarene har sverget og sagt: Som jeg har tenkt, slik er det blitt, og som jeg har rådslagte, slik står det.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har vendt deg bort. Jeg rekker ut hånden mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av nåde.
6 Jehova angret dette, 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Jehova.
4 Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, drar jeg opp, til og med hele landet.
8 For dette skal ikke jorden skjelve, og sørge skal alle som bor der? Den vil stige opp som elven og bli kastet ut og synke som elven i Egypt.
10 Men hvis det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
14 Herren sa til meg: Fra nord skal ulykken komme over alle innbyggerne i landet.
8 Og jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en skandale. Alle som passerer forbi vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
3 Landet er fullstendig tømt og utplyndret, for Herren har talt dette ordet.
4 Jorden sørger og visner, verden visner og blekner, de høye på jorden visner bort.
29 Fra lyden av rytteren, og fra han som skyter med buen, flykter hele byen, de har kommet inn i skogene, og de har klatret opp på klipper, hele byen er forlatt, og det er ingen som bor i dem.
29 For se, i byen over hvilken mitt navn er kalt, begynner jeg å gjøre ondt; og dere skal dere helt frikjennes? Dere skal ikke frikjennes, for jeg kaller på sverd over alle jordens innbyggere, sier Herren, Allhærs Gud.
4 Og om de går i fangenskap foran sine fiender, påbyr jeg sverdet der, og det dreper dem. Jeg har satt mitt øye på dem, til ulykke og ikke til glede.
19 Hør, jord, se, jeg fører ondt over dette folket, frukten av deres planer, for de har ikke lyttet til mine ord, de har forkastet min lov.
32 Slik sier Herren, Allhærs Gud: Se, ondskap går ut fra nasjon til nasjon, og et stort uvær er vekket opp fra jordens ytterste kanter.
10 Jeg vil gjøre deres høytider til sorg og alle deres sanger til klage, kle alle i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som når man sørger over en enebarn, og enden som en bitter dag.
6 Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den.
7 Når jeg taler om et folk og et rike, at jeg vil rykke opp, bryte ned og ødelegge det,
8 Men hvis det folket jeg har talt om, vender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
3 Døden foretrekkes fremfor livet av alle de som er tilbake av denne onde familien, overalt hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
15 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og dens alle byer all den ondskapen jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og nektet å høre mine ord!'
10 For himmelens stjerner og deres stjernebilde skinner ikke, Solen er formørket når den står opp, Og månen gir ikke sitt lys.
11 Og jeg vil pålegge verden deres ondskap, Og de ondes misgjerning, Jeg stopper de stoltes overmot, Og de fryktinngytende gjør jeg lave.
6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg lar mennesker falle i hendene på sine naboer og i hendene på sin konge, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.'
3 For mot henne stiger det opp et folk fra nord, som gjør hennes land øde, og det er ingen innbyggere der, verken menneske eller dyr har blitt tilbake, de er flyktet bort.
22 Og nå, vis ikke forakt, at deres bånd ikke skal bli sterke, for ødeleggelsen som er bestemt, har jeg hørt fra Herren, hærskarenes Gud, gjelder hele landet.
8 Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke, ikke til det gode – sier Herren. Den skal bli gitt i hendene på Babels konge, og han skal brenne den opp med ild.
27 For Herren over hærskarene har bestemt, og hvem kan oppheve det? Hans hånd er rakt ut, hvem kan vende den tilbake?'
8 Derfor klager og hyler jeg, jeg går ribbet og naken, klager som sjakaler og sørger som strutser.
13 Derfor lar jeg himlene skjelve, Og jorden ryster fra sitt sted, I Herrens, over hærskarenes, vrede, Og på dagen for hans heftig harme.
28 Og jeg vil gjøre landet til en øde og forferdelig plass, og dets styrkes herlighet skal opphøre. Og Israels fjell skal bli øde, uten noen som passerer gjennom.
4 Hvor lenge skal jorden sørge, og alt gress på marken visne? På grunn av ondskapen i dem som bor der, er både dyr og fugler utryddet, fordi de sier: 'Han ser ikke vår ende.'
3 Derfor sørger landet, og alle som bor der er svekket, både dyrene på marken og fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i havet forsvinner.
11 Jeg kaller fra øst en rovfugl, Fra et fjernt land mannen for mitt råd, Ja, jeg har talt det, ja, jeg fører det inn, Jeg har formet det, ja, jeg gjør det.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
14 For slik sier Herren over hærskarenes Gud, som jeg hadde til hensikt å gjøre ondt mot dere da deres fedre gjorde meg vred, sier Herren over hærskarenes Gud, og jeg omvendte meg ikke,
8 Og jeg har gjort landet til en ødemark, fordi de har gjort overtredelser, sier Herren Gud!
16 Derfor sier Jehova, hærskarenes Gud, Herren: 'På alle torg er det klagesang, og i alle gater roper de: «Å, å», og de kaller bonden til sorg, og de som er skikket til klage til jamring.
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og bøyet seg for sine egne henders verk.
10 Foran dem skjelver jorden, himmelen rystes, solen og månen svartner, og stjernene mister sitt lys.