Jesaja 5:8
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
Ve dem som forener hus med hus og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, slik at de alene bor i landet!
Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Woe to those who add house to house and join field to field until there is no room, and you live alone in the midst of the land.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Vee dem, som drage det ene Huus til det andet, som føie den ene Ager til den anden, indtil der ikke er mere Rum, at I kunne alene blive siddende midt i Landet.
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no place, that they may dwell alone in the midst of the earth!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og marker til marker, til det ikke er plass igjen, så dere må bo alene i landet!
Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
Forbannet er de som legger hus til hus og felt til felt, slik at det ikke er mer plass igjen for andre i landet!
Wo to you that ioyne one house to another, and bringe one londe so nigh vnto another, till ye can get no more grounde. Wil ye dwell vpon the earth alone?
Woe vnto them that ioyne house to house, and laye fielde to fielde, till there bee no place, that ye may be placed by your selues in the mids of the earth.
Wo vnto them that ioyne one house to another, and bring one lande so nigh vnto another, that there is no more place: Wyll ye be placed alone in the myddest of the earth?
¶ Woe unto them that join house to house, [that] lay field to field, till [there be] no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Woe to those who join house to house, Who lay field to field, until there is no room, And you are made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Cursed are those who are joining house to house, and putting field to field, till there is no more living-space for any but themselves in all the land!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, until there is no room, and you are made to dwell alone in the midst of the land!
Disaster is Coming Beware, those who accumulate houses, who also accumulate landed property until there is no land left, and you are the only landowners remaining within the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Ved Herren, hærskarenes Gud, skal mange hjem bli øde, store og vakre, uten innbyggere!
11Derfor, fordi dere undertrykker de fattige, og tar kornavgifter fra dem, har dere bygd hus av hugget sten, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet ønskelige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
2De begjærer marker og tar dem med vold, hus river de til seg og undertrykker en mann og hans hus, ja, en mann og hans arv.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke over denne slekten, som dere ikke kan unnslippe. Dere skal ikke gå stolte, for det er en ond tid.
4På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
13Deres rikdom skal bli til rov, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen.
7For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
9Ve ham som vinner ondt utbytte for sitt hus, for å opphøye sitt rede, for å unnslippe fra det ondes hånd.
12Deres hus er blitt overgitt til andre, både marker og kvinner sammen, for jeg rekker ut hånden mot innbyggerne i landet, sier Herren.
13Ve han som bygger sitt hus med urettferdighet og sine høytliggende rom med urett, han som får sin neste til å arbeide uten lønn og ikke gir ham betaling.
14Han som sier 'Jeg bygger et stort hus for meg selv, med luftige overrom,' og han har hugget ut vinduer for det, kledd det med sedertre og malt det med rød maling.
4Hør dette, dere som sluker de fattige og gjør ende på de trengende i landet,
11For se, Jehova befaler, Og han har slått det store huset med brudd, Og det lille huset med sprekker.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
12Ve ham som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett!
1Ve dere som føler dere trygge på Sion, Og som stoler på Samarias fjell, De fremste blant folkeslagene, Som Israels hus søker til.
28Og han bor i byer som er ødelagt, hus som ikke er bebodd, som er klare til å bli hauger.
10Derfor gir jeg deres koner til andre og deres marker til dem som tar dem. For fra den minste til den største, alle tjener uærlig gevinst; fra profet til prest, alle handler falskt.
8og dette høye huset, ethvert som går forbi det vil bli forundret og spør: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet og dette huset?
14Herren trer frem for å holde rettssak med sitt folks eldste og høvdinger: 'Det er dere som har fortært vingården, tyvegods fra de fattige er i deres hus.
16Derfor sier Jehova, hærskarenes Gud, Herren: 'På alle torg er det klagesang, og i alle gater roper de: «Å, å», og de kaller bonden til sorg, og de som er skikket til klage til jamring.
17Og i alle vingårder er det klagesang, for jeg går gjennom din midte, sier Jehova.
18Ve dere som lengter etter Jehovas dag! Hva betyr Jehovas dag for dere? Den er mørke og ikke lys,
11Jeg spurte: «Hvor lenge, Herre?» Og han svarte: «Inntil byene ligger øde, uten innbyggere, og husene uten folk, og landet er ødelagt og øde,
12Og Herren har drevet menneskene langt bort, og det er stor forlatelse midt i landet.
13Jorden vil bli lagt øde på grunn av dens innbyggere, på grunn av frukten av deres gjerninger.
11Det er blitt til en ødeleggelse, og ødeleggelsen har sørget for meg. Hele landet er ødelagt, men ingen tar det til hjertet.
1Se, Herren tømmer landet og legger det øde. Han snur det opp ned, og sprer innbyggerne.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer, som angriper arven jeg lot mitt folk, Israel, arve: 'Se, jeg ryker dem bort fra deres jord, og Judas hus skal jeg rive ut fra deres midte.
37Og de fredelige beitemarkene er ødelagt, på grunn av Herrens vrede.
17Samle dine varer fra landet, du som bor i festningen.
1Ve dem som uttaler urettferdige påbud, og skriver ordrer om ondskap.
2De vil vende de fattige fra dommen og frata de nødstedte i mitt folk sin rett, så enker kan bli deres bytte, og de farløse kan plyndres.
13Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
9Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
7For de har fortært Jakob, og de har lagt hans bolig øde.
15Jeg vil slå vinterhuset med sommerhuset, og elfenbenhusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli ødelagt, sier Herren!
19For dine øde steder, og de forlatte områder, og landet i ruiner, skal nå bli for trangt for dine innbyggere, og de som slukte deg, skal være langt borte.
3Landet er fullstendig tømt og utplyndret, for Herren har talt dette ordet.
17Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære din flokk og din hjord, de skal fortære din vin og ditt fikentre, de skal ruinere dine befestede byer som du stoler på – med sverdet.
10Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke en ende, fjern grenene hennes, for de er ikke Herrens.
18Ve dem som trekker syndens snorer med bedrag og sleper på misgjerningens vogntau,
12Når du spiser og blir mett, og bygger fine hus og bor i dem,
8Og jeg har gjort landet til en ødemark, fordi de har gjort overtredelser, sier Herren Gud!
7Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
21De skal bygge hus og bo i dem, og plante vingårder og spise deres frukt.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, drar jeg opp, til og med hele landet.
8For dette skal ikke jorden skjelve, og sørge skal alle som bor der? Den vil stige opp som elven og bli kastet ut og synke som elven i Egypt.
5De som kjøper dem, slakter dem og er uten skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik, og deres hyrder har ingen medfølelse med dem.
21Og dette huset som er så høyt opphøyet, skal vekke undring hos alle som passerer forbi, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?