Jeremia 36:25
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
Even though Elnathan, Delaiah, and Gemariah urged the king not to burn the scroll, he would not listen to them.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
Og enddog Elnathan og Delaja og Gemarja bade Kongen, at (han) ikke (skulde) opbrænde Rollen; dog hørte han dem ikke.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had pleaded with the king that he would not burn the scroll, but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem.
Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Neuertheles Elnathan, Dalias ad Gamarias, besoughte the kinge, that he wolde not burne the boke: notwithstondinge ye kynge wolde not heare them,
Neuerthelesse, Elnathan, and Delaiah, and Gemariah had besought the King, that he would not burne ye roule: but he would not heare them.
Neuerthelesse, Elnathan, Dalaiah, and Gamariah besought the kyng that he woulde not burne the booke: notwithstanding, the kyng woulde not heare them:
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
And Elnathan and Delaiah and Gemariah had made a strong request to the king not to let the book be burned, but he would not give ear to them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
The king did not even listen to Elnathan, Delaiah, and Gemariah, who had urged him not to burn the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så gikk han ned til kongens hus, inn i skriverens kammer, og se, der satt alle lederne: Elishama skriveren, og Delaja, Sjemaajas sønn, og Elnatan, Akbors sønn, og Gemarja, Sjafans sønn, og Sidkia, Hananja's sønn, og alle lederne.
13Og Mika kunngjorde for dem alle ordene som han hadde hørt da Baruk leste i boken for folkets ører.
14Og alle lederne sendte Jehudi, Netanjas sønn, Sjemaijas sønn, Kusiens sønn, til Baruk og sa: 'Ta med deg bokrullen som du har lest for folkets ører, og kom hit.' Og Baruk, sønn av Nerija, tok bokrullen i hånden og kom til dem.
15Og de sa til ham: 'Sitt ned, vær så snill, og les den for våre ører.' Og Baruk leste for deres ører.
16Og da de hørte alle ordene, ble de redde og så på hverandre og sa til Baruk: 'Vi må rapportere alle disse ordene til kongen.'
17Og de spurte Baruk: 'Vær så snill, fortell oss hvordan du skrev alle disse ordene—fra hans munn?'
18Og Baruk sa til dem: 'Han talte alle disse ordene til meg med sin munn, og jeg skrev dem ned i boken med blekk.'
19Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
20Og de gikk inn til kongen, til forgården, og bokrullen la de i kammeret til Elishama, skriveren, og de rapporterte alle ordene for kongen.
21Og kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra kammeret til Elishama, skriveren. Og Jehudi leste den for kongens ører og for alle lederne som sto rundt kongen.
22Og kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og ildet i peisen brant foran ham,
23Og da Jehudi hadde lest tre eller fire blader, kuttet han dem av med skriverens kniv og kastet dem i ilden som var på peisen, til hele bokrullen var konsumert i ilden som var på peisen.
24Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
26Og kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, Azriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, om å ta Baruk skriveren og profeten Jeremia, men Herren hadde skjult dem.
27Og Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene Baruk hadde skrevet fra Jeremias munn, og sa:
28'Gå og ta deg en annen bokrull, og skriv på den alle de tidligere ordene som var på den første bokrullen, som Jojakim, kongen av Juda, brant.
29Og til Jojakim, kongen av Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen, og sagt, hvorfor har du skrevet på den, sa: Kongen av Babylonia kommer helt bestemt og skal ødelegge dette landet og få både mennesker og dyr til å opphøre her.
31Og jeg vil straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres urett, og jeg vil føre over dem og beboerne i Jerusalem og mennene i Juda alt det onde som jeg har talt mot dem, og de har ikke lyttet.'
32Og Jeremia tok en annen bokrull, og ga den til Baruk, sønn av Nerija, skriveren, og han skrev på den fra Jeremias munn alle ordene i boken som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent i ilden, og mange lignende ord ble lagt til dem.
2Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
3Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjemaja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremias med denne bønnen: 'Be, vi ber deg, for oss til Herren vår Gud.'
25Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
26da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
27Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
4Og Jeremia kalte til seg Baruk, sønn av Nerija, og Baruk skrev fra Jeremias munn alle ordene fra Herren på en bokrull.
5Og Jeremia bød Baruk: 'Jeg er hindret, jeg har ikke mulighet til å gå inn i Herrens hus.
3for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
4Men Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene, og hele folket hørte ikke på Herrens røst, for å bli boende i Juda land;
7Kanskje deres bønn når Herren, og de vender seg bort fra sin onde vei, for stor er den vrede og harm som Herren har talt om dette folket.'
8Og Baruk, sønn av Nerija, gjorde alt det Jeremia, profeten, hadde befalt ham, og leste Herrens ord fra boken i Herrens hus.
21Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
18Men hvis du ikke går ut til Babylons konges høvdinger, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna fra deres hånd.»
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret mot meg, for å vende seg bort fra sin ondskap, og slutte å brenne røkelse for andre guder.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
18Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem be Herren over hærskarene at redskapene som er igjen i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
36Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
19Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon kommer ikke mot dere og mot dette landet?
20Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til folket,
14Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
15Og høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort til et fengsel.
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, beskyttet Jeremia, så han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
22Og fra dem vil det bli en forbannelse blant alle Judas fangne som er i Babylon, og man vil si: Herren gjør deg som Sedekia og Akab, som kongen av Babylon stekte i ild.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:
16«Vi hører ikke på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
6Og Jeremia, profeten, talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
26Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
27Satrapene, prefektene, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over deres legemer; ikke et hår på deres hode var svidd, kappene var uforandret, og det luktet ikke brent av dem.
18Og de sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven vil ikke forsvinne fra presten, heller ikke råd fra den kloke, eller profetordet. Kom, la oss slå ham med tungen, og vi vil ikke høre på noen av hans ord.