Jeremia 48:11
Moab var trygg fra sin ungdom, han levde i ro med sine rikdommer, han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap, derfor har smaken hans forblitt i ham, og duften hans har ikke endret seg.
Moab var trygg fra sin ungdom, han levde i ro med sine rikdommer, han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap, derfor har smaken hans forblitt i ham, og duften hans har ikke endret seg.
Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
Moab har vært fredelig fra sin ungdom; han har vært som vin som står på sin bunn. Han har ikke vært tappet fra kar til kar, og han har ikke opplevd eksil. Derfor har han bevart sin smak, og aromaen hans har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
Moab har hatt det behagelig fra sin ungdom og har blitt stående i sin gjær, og har ikke blitt tømt fra kar til kar; derfor er smaken hans den samme, og lukten er ikke forandret.
Moab har vært i ro fra ungdommen av, har ligget stille som vin på bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil; derfor har smaken forblitt uendret, og lukten er den samme.
Moab har hatt fred fra ungdommen av, og har hvilket på sine dregs, ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken holdt seg, og lukten har ikke forandret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har levd fredelig siden ung alder og festet seg til sin egen måte; han har ikke blitt tømt fra kar til kar, ei heller ført i fangenskap. Derfor har hans egen smak bestått i ham, og hans duft har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
Moab has been at ease from her youth, settled on her dregs, not poured from vessel to vessel, nor gone into exile. Therefore her taste remains, and her aroma is unchanged.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg.
Moab haver været tryg fra sin Ungdom, og ligget stille paa sin Bærme, og er ikke tømt af et Kar i det andet, og ikke dragen bort iblandt de Bortførte; derfor bliver hans Smag hos ham, og hans Lugt er ikke forandret.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har vært ved ro fra sin ungdom, og han har slått seg til ro og blitt værende i ro, og har ikke blitt tømt fra et kar til et annet. Derfor har hans smak beholdt seg, og hans duft er ikke forandret.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, nor has he gone into captivity; therefore his taste remained in him, and his scent is unchanged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Fra de tidlige dager har Moab levd i velstand; som vin lagret lenge har han ikke blitt tømt fra kar til kar, han har aldri gått i fangenskap: derfor er hans smak fortsatt i seg, hans lukt er uforandret.
Moab{H4124} hath been at ease{H7599} from his youth,{H5271} and he hath settled{H8252} on his lees,{H8105} and hath not been emptied{H7324} from vessel{H3627} to vessel,{H3627} neither hath he gone{H1980} into captivity:{H1473} therefore his taste{H2940} remaineth{H5975} in him, and his scent{H7381} is not changed.{H4171}
Moab{H4124} hath been at ease{H7599}{(H8768)} from his youth{H5271}, and he hath settled{H8252}{(H8802)} on his lees{H8105}, and hath not been emptied{H7324}{(H8717)} from vessel{H3627} to vessel{H3627}, neither hath he gone{H1980}{(H8804)} into captivity{H1473}: therefore his taste{H2940} remained{H5975}{(H8804)} in him, and his scent{H7381} is not changed{H4171}{(H8738)}.
Moab hath euer bene rich and carlesse from hir youth vp, she hath sytten and take hir ease with hir treasure. She was neuer yet put out off one vessell in to another (yt is) she neuer wente awaye in to captyuyte, therfore hir taist remayneth, and hir sauoure is not yet chaunged.
Moab hath bene at rest from his youth, and he hath setled on his lees, and hath not bene powred from vessell to vessell, neither hath he gone into captiuitie: therefore his taste remained in him and his sent is not changed.
Moab hath euer ben riche and carelesse from her youth vp, she hath ben still setled vpon lies, she was neuer yet put out of one vessell into another that is she neuer went away into captiuitie, therefore her taste remayneth, and her sauour is not yet chaunged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
From his earliest days, Moab has been living in comfort; like wine long stored he has not been drained from vessel to vessel, he has never gone away as a prisoner: so his taste is still in him, his smell is unchanged.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
“From its earliest days Moab has lived undisturbed. It has never been taken into exile. Its people are like wine allowed to settle undisturbed on its dregs, never poured out from one jar to another. They are like wine which tastes like it always did, whose aroma has remained unchanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men se, dager kommer, sier Herren, når jeg sender vinpressere til ham, som vil presse ham tom, knuse karene og bryte hans flasker i stykker.
13 Moab skal bli til skamme for Chemosh, som Israels hus ble til skamme på grunn av Betel, deres tillit.
14 Hvordan kan dere si: 'Vi er sterke, og menn med kraft til kamp?'
15 Moab er plyndret, hans byer er stormet, og hans unge menn går til slakting, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16 Nær er Moabs ødeleggelse, hans ulykke kommer raskt.
24 Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25 Moabs horn er avskåret, og hans arm er brutt, sier Herren.
26 Gjør ham full, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab velter i sitt eget oppkast og er blitt til en latter, også han.
27 Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
28 Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, vær som en due som bygger rede ved kanten av en brønn.
29 Vi har hørt om Moabs overmot, han er overmåte stolt! Hans hovmod, hans stolthet og hans hjerte.
33 Glede og jubel er fjernet fra den fruktbare mark, fra Moabs land. Jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene, ingen roper med glede, ropet er ingen jubel.
34 På grunn av ropet fra Hesjbon til Elealeh, til Jahaz har de løftet sin røst, fra Soar til Horonaim, en tre år gammel ku, ja, vannene i Nimrim er ødelagt.
35 Jeg vil få slutt på offeret på høyene i Moab, sier Herren, og den som brenner røkelse for sin gud.
36 Derfor jamrer mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter, derfor har rikdommen han gjorde seg til perished.
42 Moab er ødelagt som et folk, for han satte seg opp mot Herren.
43 Frykt, snare og felle venter deg, du innbygger Moab, sier Herren.
20 Moab er til skamme, for det er ødelagt. Hyl og rop, kunngjør ved Arnon at Moab er plyndret.
1 Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
2 Det er ikke lenger noen ros for Moab. I Hesjbon har de lagt opp ondsinnede planer mot det: 'Kom, la oss utslette det som nasjon!' O Madmen, også du blir skåret bort, et sverd følger etter deg.
10 Glede og fryd er fjernet fra det fruktbare feltet, Og i vingårdene synger de ikke, heller ikke roper de, Vin presses ikke lenger, jeg har fått ropene til å opphøre.
11 Derfor lyder min indre sorg for Moab som en harpe, Og mine indre deler for Kir-Heres.
12 Og det skjer, når det er sett, At Moab er på høyden av tretthet, Og han kommer til sin helligdom for å be, Men kan ikke.
13 Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den tiden,
14 Og nå har Herren talt og sagt: 'Om tre år, som år for en leiesoldat, Vil Moabs ære bli lettvurdert, Med all mengden, Og restene vil være få, små og ikke mektige!'
7 Derfor bærer de overfloden de har samlet, og det de har lagret, til pilebekkens bredd.
8 For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
45 I skyggen av Hesjbon står de maktesløse, for ild har gått ut fra Hesjbon, og en flamme fra siden av Sihon, og den fortærer Moabs hjørne og kronen til sønnene av Shaon.
46 Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
47 Likevel vil jeg på slutten av dagenes løp vende om til Moab, sier Herren. Til nå har Moab mottatt sin dom.
9 Gi Moab vinger, for hun flykter langt bort, og hennes byer blir til øde steder, uten innbyggere.
10 Forbannet er den som gjør Herrens verk halvhjertet, og forbannet er den som holder sitt sverd fra blod.
8 Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grenser.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, fylt av brennesle og saltgroper, en ødemark for evig. Mitt folks etterlevninger skal ta dem, og mine etterkommeres rest skal arve dem.
4 Moab er ødelagt, barnas rop høres.
5 På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
6 Vi har hørt om Moabs stolthet - veldig stolt, Hans stolthet, hans arroganse, og hans vrede, Hans planer er ikke riktig.
7 Derfor jamrer Moab for Moab, alt sammen jamrer, For druene fra Kir-Hareset sukker de, For de er sikkert slått.
8 For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
38 På alle takene i Moab og i hennes gater er alt klage, for jeg har knust Moab som et kar uten glede i, sier Herren.
39 Hvordan er det blitt knust! De klager, Moab har vendt om i skam, Moab har blitt til hån og en skrekk for alle rundt henne.
1 En profeti om Moab: Om natten ble Ar i Moab ødelagt og kuttet ned. Om natten ble Kir i Moab ødelagt og kuttet ned.
18 Dette er lett for Herren å gjøre, og han vil også gi Moab i deres hånd.
10 For Herrens hånd hviler på dette fjellet, og Moab blir trampet under ham, som halm tråkkes på i en skitthaug.
9 Og Herren sa til meg: Ikke treng Moab, og heller ikke utfordre dem til strid, for jeg gir deg ikke noe av deres land til eiendom; for jeg har gitt Ar som eiendom til Lots sønner.
4 La mine forviste bo hos deg, Moab, Vær et hemmelig skjulested for dem, Bort fra ødeleggerens ansikt. For undertrykkeren er opphørt, Ødeleggeren er fullført, De som tråkker ned er fortært fra landet.
9 derfor åpner jeg Moabs side — fra byene — fra hans byer — fra grensen, det vakre landet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
5 Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
18 Kom ned fra din ære, sitt tørstende, du som bor, datter av Dibon, for en plyndrer har kommet opp til deg, han har ødelagt dine befestede steder.
31 Derfor sørger jeg over Moab, jeg skriker for hele Moab, jeg klager over mennene i Kir-Heres.