Josva 1:3
Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.
Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.
Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg talte til Moses.
Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik som jeg sa til Moses.
Hvert sted hvor foten deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
"Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses."
Hvert sted der din fot trår, har jeg gitt deg, som jeg befalte Moses.
Hvert sted der foten av deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses.
Hvert sted din fot trår på, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
Every place the sole of your foot will tread upon, I have given to you, just as I promised to Moses.
Hvert sted hvor din fot trår, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted din fot trår på, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, slik jeg lovte Moses.
Alt det Sted, som eders Fodsaale skal træde paa, det haver jeg givet eder, saasom jeg sagde til Mose.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, that have I given unto you, as I said unto Moses.
Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, I have given to you, as I said to Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, that have I given unto you, as I said unto Moses.
Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted dere setter deres fot, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Every place{H4725} that the sole{H3709} of your foot{H7272} shall tread upon,{H1869} to you have I given{H5414} it, as I spake{H1696} unto Moses.{H4872}
Every place{H4725} that the sole{H3709} of your foot{H7272} shall tread upon{H1869}{(H8799)}, that have I given{H5414}{(H8804)} unto you, as I said{H1696}{(H8765)} unto Moses{H4872}.
All the places that the soles of youre fete shal treade vpon, haue I geuen vnto you, as I sayde vnto Moses:
Euery place that the sole of your foote shall treade vpon, haue I giuen you, as I said vnto Moses.
All the places that the soles of your feete shall treade vpon, haue I geuen you, as I sayde vnto Moyses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, that have I given unto you, as I said unto Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread on, to you have I given it, as I spoke to Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, to you have I given it, as I spake unto Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, to you have I given it, as I spake unto Moses.
Every place on which you put your foot I have given to you, as I said to Moses.
I have given you every place that the sole of your foot will tread on, as I told Moses.
I am handing over to you every place you set foot, as I promised Moses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 da vil Herren drive bort alle disse folkeslagene foran dere, og dere skal ta i eie folkeslag som er større og sterkere enn dere selv.
24 Hvert sted hvor dere setter foten, skal tilhøre dere; fra ørkenen og Libanon, fra elven, floden Eufrat, til ytterste hav skal være deres grense.
25 Ingen skal kunne stå imot dere; deres frykt og skrekk skal Herren deres Gud legge på hele landet hvor dere går, slik han har lovet dere.
4 Fra denne ørkenen og Libanon, like til den store elven, Eufrat-elva, hele hetittenes land, og til Det store hav i vest, skal være deres grense.
7 Vend om og dra til amorittenes fjell, og inn i alle naboområdene deres, i lavlandet, i fjellene, i dalene, i sør, langs kysten, kana'aneernes land, og til Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8 Se, jeg har satt landet foran dere; gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget til deres fedre, til Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi dem og deres etterkommere etter dem.
2 «Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp, og gå over Jordan, du og hele folket, inn i det landet jeg gir dem, Israels barn.
6 Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket det landet jeg med ed lovet deres fedre å gi dem.
13 «Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, påla dere: Herren deres Gud har gitt dere hvile og gir dere dette landet.
14 Deres koner, barn og kveg skal bli i det landet Moses ga dere øst for Jordan, men dere krigere skal dra over i spissen for deres brødre, godt rustet, og hjelpe dem,
15 til Herren gir også deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de også får ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem. Da kan dere vende tilbake til landet dere har fått i eie, som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan mot soloppgangen.»
31 For dere skal gå over Jordan for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere; dere skal ta det i eie og bo der.
53 Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet til eiendom.
9 Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din arv og dine barns til evig tid, for du har fulgt fullt etter Herren, min Gud.
20 Da sa jeg til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg; dra opp og ta det i eie slik Herren, dine fedres Gud, har talt til deg; frykt ikke og vær ikke redd.
49 'Gå opp til Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, midt imot Jeriko, og se Kanaans land som Jeg gir til Israels barn i eie;
17 og sletten og Jordan og grensen, fra Kinneret til saltsjøen, under Pisgas høyder, mot soloppgangen.
18 Jeg beordret dere, på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for å eie det; dere skal bevæpnet gå over foran deres brødre, Israels barn, alle krigerske menn.
31 Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land i dine hender; begynn å ta det i eie.
17 Reis deg, gå gjennom landet, i dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg."
11 Idet han sa: 'Til deg gir jeg Kanaans land, Del av din arv.'
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal lede Israel til å ta landet i eie.
39 Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
11 Herren sa til meg: Reis deg, led folket på vei, så de kan gå inn og ta landet som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
13 Så gav jeg dere et land som dere ikke hadde arbeidet med, og byer som dere ikke hadde bygget, og dere bor i dem; av vinmarker og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere.
23 Og han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: "Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg har sverget til dem, og jeg vil være med deg."
4 Se, jeg har fordelt som arv til deres stammer de folkene som er igjen, fra Jordan og de folkene jeg har utryddet helt til det store havet i vest.
9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
2 Gi Israels barn beskjed og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan - dette er landet som blir deres arv, landet Kanaan, i henhold til sine grenser -
12 Og han ga deres land som arv, en arv til Israel, hans folk.
20 Inntil Herren gir deres brødre hvile, som han har gjort for dere, og de også tar landet som Herren deres Gud gir dem, etter Jordan. Da skal dere vende tilbake hver til deres eiendom, som jeg har gitt dere.
21 På den tiden befalte jeg Josva og sa: Dine øyne har sett alt som Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongedømmene som dere drar over til.
38 for å drive ut større og sterkere nasjoner foran deg, for å føre deg inn og gi deg deres land som en arv, som det er i dag.
7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.
3 Herren din Gud skal gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg befaler dere i dag, for at dere skal bli sterke og gå inn og ta landet som dere går over for å ta i eie,
9 og for at deres dager skal bli mange i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre og deres etterkommere — et land som flyter av melk og honning.
4 Og Herren sa til ham: 'Dette er landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Din slekt gir jeg det. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke komme.'
18 å si: Til deg gir jeg Kanaan, delen av deres arv,
24 Deres sønner gikk inn og inntok landet, og Du ydmyket de som bodde i landet, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ønsket.
12 Landet som jeg har gitt til Abraham og Isak, gir jeg til deg. Til din ætt etter deg gir jeg også dette landet."
12 Herren sa til Moses: ‘Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt til Israels barn.
10 Når dere går, kommer dere til et trygt folk og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.'
1 Hør, Israel, i dag skal du krysse Jordan for å innta nasjoner som er større og mektigere enn deg; byer store og med forsvarsmurer som rekker til himmelen.
22 For jeg skal dø i dette landet; jeg krysser ikke over Jordan, men dere krysser over og skal eie dette gode landet.
3 Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
23 Josva erobret hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arvedel til Israel etter deres inndelinger, etter deres stammer. Og landet hadde ro fra krig.