Dommerne 11:39
To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.
To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.
Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,
After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel
Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:
Og det skede, der to Maaneder vare tilende, da kom hun tilbage til sin Fader, og han gjorde med hende efter sit Løfte, som han havde lovet; og hun kjendte ikke Mand, og det blev en Skik i Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,
Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,
And it came to pass at the end{H7093} of two{H8147} months,{H2320} that she returned{H7725} unto her father,{H1} who did{H6213} with her according to his vow{H5088} which he had vowed:{H5087} and she knew{H3045} not man.{H376} And it was a custom{H2706} in Israel,{H3478}
And it came to pass at the end{H7093} of two{H8147} months{H2320}, that she returned{H7725}{(H8799)} unto her father{H1}, who did{H6213}{(H8799)} with her according to his vow{H5088} which he had vowed{H5087}{(H8804)}: and she knew{H3045}{(H8804)} no man{H376}. And it was a custom{H2706} in Israel{H3478},
And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,
And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:
And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,
And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Hvert år gikk Israels døtre for å sørge over Jeftas datter, gileaditten, i fire dager.
34 Da Jefta kom hjem til Mispa, kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde ingen andre sønner eller døtre.
35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har gjort meg dypt bedrøvet og er blitt en av dem som setter meg i vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
37 Så sa hun til ham: 'La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder så jeg kan dra opp på fjellene og gråte over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.'
38 Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
1 I de dager, da det ikke var noen konge i Israel, var det en mann fra Levi-stammen, en tilreisende i fjellandet Efraim, som tok seg en kvinne, en medhustru, fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire måneder.
3 Mannen hennes reiste etter henne for å snakke til hennes hjerte og bringe henne tilbake. Han hadde med seg sin unge tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i farens hus, så ungkvinnens far ham og ble glad for å møte ham.
4 Svigerfaren, ungkvinnens far, holdt ham igjen, og han ble der i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
13 Hun skal ta av seg fangeklærne og bo i huset ditt, og sørge over sin far og mor i en måned, og deretter skal du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din kone.
29 Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead, og derfra dro han mot ammonittene.
30 Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,
31 skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
32 Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.
3 Om en kvinne gir et løfte til Herren og binder en forpliktelse i sin ungdom, mens hun er i sin fars hus,
4 og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig.
5 Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne.
6 Hvis hun er gift, og hennes løfter gjelder henne, eller en urettferdig uttalelse er på hennes lepper, som hun har bundet på sin sjel,
1 Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var en skjøge, og Gilead var far til Jefta.
2 Gileads kone fødte også sønner, og når de ble voksne, jaget de Jefta bort. De sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'
3 Så rømte Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Der samlet lettsindige menn seg rundt Jefta, og de dro ut på eventyr med ham.
4 Etter en tid skjedde det at ammonittene begynte å kjempe mot Israel.
5 Når ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste fra Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham over seg til leder og hærfører. Jefta talte alle sine ord framfor Herren i Mispa.
12 De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer som ikke hadde kjent en mann, og de førte dem til leiren i Shilo, som ligger i Kanaans land.
11 Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
7 Og Jefta dømte Israel i seks år, og Jefta gileaditten døde, og ble begravet i en av byene i Gilead.
19 og pålegge ham en bot på hundre sølvpenger, som skal gis til jomfruens far, fordi han har gitt en jomfru i Israel et dårlig rykte. Hun skal bli hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men hvis anklagen er sann, og det ikke ble funnet tegn på jomfrudom hos jomfruen,
21 skal de føre jomfruen til døren av hennes fars hus, og byens menn skal steine henne i hjel, fordi hun har gjort en fryktelig ting i Israel ved å drive hor i hennes fars hus. Så skal du utrydde det onde blant dere.
14 og anklager henne for skammelige ting og gir henne et dårlig rykte, og sier: Denne kvinnen tok jeg til hustru, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom hos henne;
15 da skal jomfruens far og mor ta tegnene på jomfrudommen hennes og bringe dem til byens eldste ved porten.
15 og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.
19 Så reiste hun seg og dro, tok av sløret og tok på seg enkeplaggene igjen.
9 Hvis han gir henne til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
16 Dette er lovene som Herren har befalt Moses mellom en mann og hans kone, mellom en far og hans datter, mens hun er i ungdommen, i sin fars hus.
12 Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet.
4 Hun skal deretter være i renselsesblod i trettitre dager; hun skal ikke røre noe hellig eller gå inn i helligdommen før renselsestiden hennes er over.
27 For han fant henne på marken, og selv om den trolovede jenta ropte, var det ingen som kom og reddet henne.
1 Etter noen dager, i tiden for hvetehøsten, dro Samson for å besøke sin kone med et geitekje, og sa: 'Jeg vil gå inn til min kone i det indre rommet.' Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2 Hennes far sa: 'Jeg sa bestemt at du hatet henne og ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? La henne være din i stedet.'
17 Og se, han har anklaget henne for skammelige ting, og sagt: Jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos din datter — og her er tegnene på min datters jomfrudom! Og de skal bre ut teppet foran de eldste i byen.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Når gutten er avvent, vil jeg bringe ham opp, for at han kan bli stående for Herrens ansikt og bli der for alltid."
3 Og da de syv årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om sitt hus og sin mark.
23 Hvis en jomfru er trolovet med en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'Kom, la meg være sammen med deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å være sammen med meg?'
9 Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."