Dommerne 6:39
Gideon sa til Gud: ‘La ikke din vrede brenne mot meg, og la meg tale bare en gang til; la meg prøve en gang til med buken: La det være tørt på buken alene, og på hele bakken la det være dugg.’
Gideon sa til Gud: ‘La ikke din vrede brenne mot meg, og la meg tale bare en gang til; la meg prøve en gang til med buken: La det være tørt på buken alene, og på hele bakken la det være dugg.’
Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
Gideon sa til Gud: 'La ikke din vrede bli opptent mot meg, la meg bare få tale én gang til. La meg få prøve én gang til med ullflaket. La det nå bare være tørt på ullflaket, mens det er dugg på hele bakken rundt.'
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg, men la meg tale en gang til. La meg nå prøve enda en gang med fleecen; la det nå bare være tørt på fleecen og dugg over hele jorden.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, jeg vil bare spørre denne gangen: La meg be om et tegn, bare denne gangen med fleece; la det nå være tørt bare på fleece, og la det være dugg på hele bakken.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede flamme opp mot meg. La meg prøve igjen, bare denne gangen med ullskinnet. La det være tørt på ullskinnet alene, og la det være dugg på all jorden.
Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede blusse opp mot meg. La meg tale bare denne ene gangen. La meg prøve en gang til med ullfilten. La filten alene være tørr, mens det er dugg på hele marken.»
Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
Gideon sa til Gud: ‘La ikke ditt vrede gå meg på hodet. Jeg ber deg, la meg bare denne ene gang prøve med teppet; la det nå være tørt kun på teppet, mens resten av jorden er dekket av dagg.’
Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
Gideon sa til Gud: «La ikke din vrede bli opptent mot meg. La meg tale én gang til. Jeg vil bare prøve én gang til med fleecen: La det nå være tørt på fleecen alene, og la det være dugg på hele jorden rundt.»
Then Gideon said to God, 'Please do not be angry with me, but let me make one more request. Allow me to test just once more with the fleece. Let the fleece remain dry, while dew covers the ground around it.'
Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg for at jeg taler ennå en gang. La meg få gjøre den ene testen til med ullen. La det nå være tørt bare på ullen, men over hele bakken la det være dugg.
Og Gideon sagde til Gud: Din Vrede optændes ikke mod mig, at jeg taler aleneste denne Gang; Kjære, jeg vil ikkun forsøge det (endnu) denne Gang med Uldskindet, Kjære, lad være tørt paa Uldskindet alene, og lad Dug være paa al Jorden.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gang: La meg få prøve bare denne ene gang til med fleecen; la det nå være tørt bare på fleecen, og la det være dugg på hele bakken.
And Gideon said unto God, Let not your anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray you, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, og jeg vil tale bare denne ene gangen: La meg få prøve én gang til med fleece; la det nå bare være tørt på fleece, og la det være dugg på hele marken.
Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.
Da sa Gideon til Gud: Vær ikke vred på meg hvis jeg taler bare denne gang: la meg gjøre en ny prøve med fåreskinnet; la fåreskinnet nå være tørt mens jorden er dekket av dugg.
And Gideon{H1439} said{H559} unto God,{H430} Let not thine anger{H639} be kindled{H2734} against me, and I will speak{H1696} but this once:{H6471} let me make trial,{H5254} I pray thee, but this once{H6471} with the fleece;{H1492} let it now be dry{H2721} only upon the fleece,{H1492} and upon all the ground{H776} let there be dew.{H2919}
And Gideon{H1439} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, Let not thine anger{H639} be hot{H2734}{(H8799)} against me, and I will speak{H1696}{(H8762)} but this once{H6471}: let me prove{H5254}{(H8762)}, I pray thee, but this once{H6471} with the fleece{H1492}; let it now be dry{H2721} only upon the fleece{H1492}, and upon all the ground{H776} let there be dew{H2919}.
And Gedeon sayde vnto God Be not wroth at me, that I speake yet this one tyme. I wyl proue yet but once with the flese, let it be drye onely vpon the flese, and dew vpon all the grounde.
Againe, Gideon sayde vnto God, Be not angry with me, that I may speake once more: let me prooue once againe, I pray thee, with the fleece: let it now be drie onely vpon the fleece, and let dewe be vpon all the ground.
And Gedeon sayde agayne vnto God: Be not angry with me, that I speake once more, for I wil proue once agayne by the fleece. Let it be drye onely vpon the fleece, and dewe vpon al the ground.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be hot against me, and I will speak but this once: let me prove, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Gideon said to God, Don't let your anger be kindled against me, and I will speak but this once: Please let me make a trial just this once with the fleece; let it now be dry only on the fleece, and on all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be kindled against me, and I will speak but this once: let me make trial, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
And Gideon said unto God, Let not thine anger be kindled against me, and I will speak but this once: let me make trial, I pray thee, but this once with the fleece; let it now be dry only upon the fleece, and upon all the ground let there be dew.
Then Gideon said to God, Do not be moved to wrath against me if I say only this: let me make one more test with the wool; let the wool now be dry, while the earth is covered with dew.
Gideon said to God, "Don't let your anger be kindled against me, and I will speak but this once. Please let me make a trial just this once with the fleece. Let it now be dry only on the fleece, and on all the ground let there be dew."
Gideon said to God,“Please do not get angry at me, when I ask for just one more sign. Please allow me one more test with the fleece. This time make only the fleece dry, while the ground around it is covered with dew.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Og Gud gjorde slik den natten; det var tørt på buken alene, men på hele bakken var det dugg.
36 Gideon sa til Gud: ‘Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 så legger jeg en tøys av ull på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på buken, men tørt på hele bakken, skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.’
38 Og det skjedde. Han sto opp tidlig neste morgen, klemte sammen buken og vred ut dugg nok til å fylle en bolle med vann.
16 Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
17 Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
18 Bli her, jeg ber deg, inntil jeg kommer tilbake til deg og bringer ut en gave til deg.’ Og han sa: ‘Jeg vil vente til du kommer tilbake.’
19 Gideon gikk inn og laget et geitekje og usyret brød av en efam med mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften tok han i en kjele. Han brakte det ut til ham under eika og presenterte det.
20 Guds budbringer sa til ham: ‘Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg dem på denne klippen, og hell ut kraften.’ Og han gjorde det.
21 Herrens engel rakte ut enden av staven i hånden sin, berørte kjøttet og det usyrede brødet. En ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og brødet. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
23 Herren sa til ham: ‘Fred være med deg, frykt ikke, du skal ikke dø.’
24 Gideon bygde et alter der for Herren og kalte det ‘Herren er fred’. Det står der den dag i dag i Ofra, tilhørende Abiesritene.
25 Samme natt sa Herren til ham: ‘Ta den unge oksen som tilhører din far, den andre oksen på syv år, riv ned Baals alter som tilhører din far, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
26 Bygg et alter for Herren din Gud øverst på denne festningen, slik det er foreskrevet, og ofre den andre oksen som brennoffer med veden fra Asjera-pålen du hogg ned.’
27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Fordi han var redd sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
28 Da mennene i byen sto opp tidlig neste morgen, var Baals alter revet ned, Asjera-pålen ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
29 De sa til hverandre: ‘Hvem har gjort dette?’ Etter å ha undersøkt og spurt, sa de: ‘Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.’
1 Jerubbaal, som er Gideon, stod tidlig opp, og hele folket som var med ham, slo leir ved Harod-kilden. Midianernes leir lå sør for ham, oppe i Moreh-høyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
3 Kall nå folket sammen og si: Enhver som er redd og skjelver, kan vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads fjell.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, men 10 000 ble igjen.
4 Herren sa til Gideon: "Det er ennå for mange folk. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. De som jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og de som jeg sier skal ikke gå med deg, skal ikke gå."
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: "Alle som lepjer vann med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og alle som kneler ned for å drikke, skal du sette for seg selv."
6 Antallet av dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre menn. Resten av folket satte seg på knærne for å drikke vann.
7 Herren sa til Gideon: "Ved de tre hundre menn som lepjer, vil jeg frelse dere, og gi midianerne i din hånd. La alt folket dra hver til sitt sted."
3 Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
4 Gideon kom til Jordan, krysset over med de tre hundre mennene som var med ham – de var slitne, men forfulgte fortsatt fienden.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du modige kriger!’
13 Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
14 Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
7 Gideon sa: 'Når Herren gir Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg herje kjøttet deres med ørkenens torner og treshakker.'
14 Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
15 Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tolkning, bøyde han seg ned, vendte tilbake til Israels leir og sa: "Reis dere, for Herren har gitt midianernes leir i deres hånd."
17 Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18 Når jeg og alle som er med meg blåser i trompeten, skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'"
30 Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler: Kanskje finnes det tretti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti.'
33 Alle midianittene, amalekittene og østfolkene samlet seg, krysset Jordan og slo leir i Jisre’el-dalen.
34 Herrens Ånd fylte Gideon, og han blåste i trompeten. Abieserittene samlet seg bak ham.
13 Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgang,
9 Den natten sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
22 Mennene i Israel sa til Gideon: 'Hersk over oss, du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.'
24 Gideon sendte sendebud gjennom hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned og møt midianerne, og fang vannet til Bet-Barah og Jordan før dem," og alle Efraims menn ble kalt ut, og de fanget vannet til Bet-Barah og Jordan.
28 Midian ble ydmyket foran Israels sønner, og hevet ikke sitt hode igjen; og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
20 har ikke hans hofter velsignet meg, og varmet seg med min saues ull?
20 Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
19 Bli derfor også her i natt, så får jeg vite hva Herren vil si til meg mer.»
4 Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
14 Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen.
12 Da vil vi komme over ham på et av stedene hvor han finnes, og vi faller over ham som dugg på bakken, slik at ikke én av ham eller mennene hans slipper unna.