Lukas 15:30
Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."
Men så snart denne din sønn kom, som har spist opp din eiendom med skøger, har du slaktet den feite kalven for ham.
Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
Men så snart denne sønnen kommer, som har sløst bort formuen din med horer, har du slaktet det fete kalvet for ham.
Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
Men nå som denne sønnen din har kommet tilbake, han som har sløst bort din eiendom sammen med prostituerte, så slagter du gjøkalven for ham.
But when this son of yours came, who has squandered your wealth with prostitutes, you killed the fattened calf for him!'
Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
Men da denne din Søn er kommen, som haver fortæret dit Gods med Skjøger, slagtede du den fedede Kalv til ham.
But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.
Men straks denne sønnen din kom tilbake, som har ødslet bort din eiendom sammen med prostituerte, så slaktet du den gjødde kalven for ham.
But as soon as this son of yours came, who has devoured your livelihood with harlots, you killed the fatted calf for him.
But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.
Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'
Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!
Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
but assone as this thy sonne was come which hath devoured thy goodes with harlootes thou haste for his pleasure kylled ye fatted caulfe.
But now that this thy sonne is come, which deuoured his goodes with harlottes, thou hast slayne a fed calfe.
But when this thy sonne was come, which hath deuoured thy good with harlots, thou hast for his sake killed the fat calfe.
But assoone as this thy sonne was come, which hath deuoured thy goodes with harlottes, thou hast for his pleasure kylled that fat calfe.
‹But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.›
But when this, your son, came, who has devoured your living with prostitutes, you killed the fattened calf for him.'
but when this thy son came, who hath devoured thy living with harlots, thou killedst for him the fatted calf.
but when this thy son came, who hath devoured thy living with harlots, thou killedst for him the fatted calf.
But when this your son came, who has been wasting your property with bad women, you put to death the fat young ox for him.
But when this, your son, came, who has devoured your living with prostitutes, you killed the fattened calf for him.'
But when this son of yours came back, who has devoured your assets with prostitutes, you killed the fattened calf for him!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Faren sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet drakmen som jeg mistet.'
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
12og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilhører meg. Og han delte arven mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide, drog til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Da gikk han bort og sluttet seg til en av borgerne der i landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
20Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
25Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Han svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
29men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
3Og han fortalte dem denne lignelsen:
4Hvilken mann blant dere som har hundre sauer og har mistet én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den tapte til han finner den?
5Og når han finner den, legger han den glad på skuldrene sine,
6og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han sa til den første: Gå og arbeid i min vingård i dag.'
37Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
18Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: 'Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror,
15Da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn for ham, så han kunne vite hva hver enkelt hadde tjent.
1Han sa også til disiplene sine: 'En rik mann hadde en forvalter, og han ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
31Hvem av de to gjorde farens vilje?' De svarte: 'Den første.' Jesus sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
5Dere har levd i luksus på jorden og levd i overflod. Dere har levert hjertene deres over til lyst, som på en slaktdag.
6Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.
7Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
7Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og sørg for meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du selv spise og drikke'?
20og de skal si til de eldste i byen: Vår sønn er gjenstridig og opprørsk, han vil ikke lytte til oss, han er en fråtser og dranker.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, måltidet mitt har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupsfesten!
5Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
34Menneskesønnen kom, og han spiser og drikker, og dere sier: Se, en mann som er en storeter og vindrikker, en venn av tollere og syndere.
18Han gikk inn til sin far og sa: 'Far!' Og han sa: 'Ja, min sønn, hvem er du?'
30Og den unyttige tjener skal bli kastet ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
32Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
25Abraham svarte: 'Barn, husk at du fikk dine gode ting i livet, og Lazarus tilsvarende onde ting. Nå blir han trøstet her, og du lider.
20En klok sønn gleder sin far, men en dum mann forakter sin mor.
27Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.