Lukas 15:29
men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og har aldri overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje til å feire med vennene mine.
Og han svarte og sa til sin far, Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt din befaling; og dog har du aldri gitt meg en geit, så jeg kunne glede meg med mine venner:
Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.
Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.
But he answered his father, 'Look, all these years I have served you and never disobeyed your command, yet you never gave me even a young goat so I could celebrate with my friends.
Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne være glad med vennene mine.
Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
Men han svarede og sagde til Faderen: See, saa mange Aar tjener jeg dig og overtraadte end aldrig dit Bud, og du haver aldrig givet mig et Kid, at jeg kunde være lystig med mine Venner.
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
Han svarte sin far: Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg en kje, så jeg kunne fryde meg med mine venner.
And he answered and said to his father, Lo, these many years I have served you, nor have I transgressed at any time your commandment: and yet you never gave me a young goat, that I might make merry with my friends:
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
But{G1161} he answered{G611} and said{G2036} to{G3962} his father,{G3962} Lo,{G2400} these many{G5118} years{G2094} do I serve{G1398} thee,{G4671} and{G2532} I{G3928} never{G3763} transgressed a commandment{G1785} of thine;{G4675} and{G2532} [yet] thou{G1325} never{G3763} gavest{G1325} me{G1698} a kid,{G2056} that{G2443} I might make merry{G2165} with{G3326} my{G3450} friends:{G5384}
And{G1161} he answering{G611}{(G5679)} said{G2036}{(G5627)} to his father{G3962}, Lo{G2400}{(G5628)}, these many{G5118} years{G2094} do I serve{G1398}{(G5719)} thee{G4671}, neither{G3763} transgressed I{G3928}{(G5627)} at any time{G3763} thy{G4675} commandment{G1785}: and{G2532} yet{G2532} thou{G1325} never{G3763} gavest{G1325}{(G5656)} me{G1698} a kid{G2056}, that{G2443} I might make merry{G2165}{(G5686)} with{G3326} my{G3450} friends{G5384}:
He answered and sayde to his father: Loo these many yeares have I done the service nether brake at eny tyme thy commaundment and yet gavest thou me never soo moche as a kyd to make mery wt my lovers:
But he answered, and sayde vnto his father: Lo, thus many yeares haue I done the seruyce, nether haue I yet broken thy commaundement, and thou gauest me neuer one kydd, yt I might make mery with my frendes.
But he answered & said to his father, Loe, these many yeeres haue I done thee seruice, neither brake I at any time thy commadement, and yet thou neuer gauest mee a kidde that I might make merie with my friends.
He aunswered and sayde to his father: Lo, these many yeres haue I done thee seruice, neither brake I at any tyme thy commaundement, and yet thou neuer gauest me a kidde to make mery with my friendes:
‹And he answering said to› [his] ‹father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:›
But he answered his father, 'Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and `yet' thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and [yet] thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
But he made answer and said to his father, See, all these years I have been your servant, doing your orders in everything: and you never gave me even a young goat so that I might have a feast with my friends:
But he answered his father, 'Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
but he answered his father,‘Look! These many years I have worked like a slave for you, and I never disobeyed your commands. Yet you never gave me even a goat so that I could celebrate with my friends!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
31 Faren sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
11 Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
12 og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilhører meg. Og han delte arven mellom dem.
13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide, drog til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han bort og sluttet seg til en av borgerne der i landet, og denne sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16 Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
20 Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
23 Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
25 Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27 Han svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham,
7 Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8 Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og sørg for meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du selv spise og drikke'?
9 Tjeneren får vel ikke takk for at han gjør det han har fått beskjed om? Jeg tror ikke det.
28 Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han sa til den første: Gå og arbeid i min vingård i dag.'
29 Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
30 Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
3 Og han fortalte dem denne lignelsen:
8 Hør nå, min sønn, på hva jeg sier, og gjør som jeg befaler deg:
9 Gå bort til flokken og hent to gode geitekillinger til meg, så skal jeg lage en velsmakende rett for din far, slik han liker.
26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener; du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd.
27 Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.
6 og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.'
37 Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
22 Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
19 Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp med dem.
31 Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
32 Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
2 Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
29 Jakob svarte: «Du vet hvor mye jeg har tjent deg, og hvordan din buskap har hatt det med meg.
13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?
14 Ta det som er ditt, og gå; jeg vil gi denne siste som deg.
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, fordi alt jeg har hørt fra min Far har jeg gjort kjent for dere.
27 Han sa: 'Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,
38 I disse tjue årene har jeg vært hos deg. Dine sauer og dine geiter har ikke kastet unger, og værer av flokken din har jeg ikke spist.
6 Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.
18 Han gikk inn til sin far og sa: 'Far!' Og han sa: 'Ja, min sønn, hvem er du?'
1 Og jeg sier at så lenge arvingen er et barn, skiller han seg ikke fra en tjener, selv om han er herre over alt.
37 Isaak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt som tjenere til ham. Korn og vin har jeg sikret ham. Og nå, hva kan jeg gjøre for deg, min sønn?'