Lukas 16:2
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
So he called him and said, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you can no longer be manager.'
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kaldte ham og sagde til ham: Hvi hører jeg dette om dig? Gjør Regnskab for din Huusholdning; thi du kan ikke længere forestaae Huset.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for hvordan du har forvaltet det du hadde ansvar for; for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and said to him, How is it that I hear this about you? Give an account of your stewardship, for you may no longer be steward.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and sayd vnto him: How is it that I heare this of the? Geve a comptes of thy steward shippe: For thou mayste be no longer stewarde.
And he called him, and sayde vnto him: How is it, that I heare this of the? geue acomptes of yi stewardshipe, for thou mayest be no longer stewarde.
And hee called him, and saide vnto him, Howe is it that I heare this of thee? Giue an accounts of thy stewardship: for thou maiest be no longer steward.
And he called hym, and sayde vnto hym: Howe is it, that I heare this of thee? Geue accomptes of thy stewardeshyppe, for thou mayest be no longer stewarde.
‹And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.›
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he sent for him and said, What is this which is said about you? give me an account of all you have done, for you will no longer be the manager of my property.
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
So he called the manager in and said to him,‘What is this I hear about you? Turn in the account of your administration, because you can no longer be my manager.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til disiplene sine: 'En rik mann hadde en forvalter, og han ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
3Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre for at, når jeg blir avsatt som forvalter, de skal ta imot meg i hjemmene sine.'
5Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
6Han svarte: 'Hundre fat olje.' Han sa til ham: 'Ta regningsboken din, sett deg ned og skriv femti.'
7Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'
8Herren roste den urettferdige forvalteren for å ha handlet klokt, fordi denne verdens barn er klokere, overfor sin egen slekt, enn lysets barn.
9Og jeg sier dere, gjør dere venner med den urettferdige mammon, så når dere går tom, kan de ta imot dere i de evige boliger.
10Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
11Hvis dere ikke var tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12Og hvis dere ikke var tro i andres eiendom, hvem vil gi dere det som er deres eget?
13Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
42Og Herren sa: «Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som herren skal sette over husholdningen sin til å gi den dens rette mat i rette tid?
43Lykkelig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer!
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
19Og også til denne sa han: Du skal være over fem byer.
20En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørkle.
21For jeg var redd for deg, fordi du er en hard mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
24Til dem som sto der, sa han: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn for ham, så han kunne vite hva hver enkelt hadde tjent.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund.
17Og han sa til ham: Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.
2Og når det gjelder forvalterne, kreves det at man blir funnet trofast.
26Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener; du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd.
27Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
12Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
13Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa: Gjør forretninger med disse til jeg kommer igjen.
18Men den som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp med dem.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenere.
26Så kalte han til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
7Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og sørg for meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du selv spise og drikke'?
14For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
11Og han sa: 'En mann hadde to sønner,
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
26Jeg sier dere at hver den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
16Og han fortalte dem en lignelse: «Markene til en rik mann ga god avling.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i to og gi ham del med de troløse.
30Og den unyttige tjener skal bli kastet ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
2På den fastsatte tid sendte han en tjener til vingårdsfolkene for å motta noe av avlingen fra vingården.
31Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
32Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han hadde, for å innfri gjelden.
20Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
3Og han fortalte dem denne lignelsen: