Lukas 24:36

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:14 : 14 Senere viste han seg for de elleve mens de lå til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstått.
  • Joh 20:26 : 26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertet bli urolig, og la det ikke være redd.
  • Joh 16:33 : 33 Dette har jeg sagt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel, men vær ved godt mot – jeg har overvunnet verden.'
  • Joh 20:19-23 : 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene. Jesus kom og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!' 20 Da han hadde sagt det, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Jesus sa igjen til dem: 'Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.' 22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: 'Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; hvis dere ikke tilgir dem, er de ikke tilgitt.'
  • 1 Kor 15:5 : 5 Og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.
  • 2 Tess 3:16 : 16 må fredens Herre selv gi dere fred alltid og på alle måter; Herren er med dere alle!
  • Åp 1:4 : 4 Johannes til de syv menigheter som er i Asia: Nåde være med dere, og fred fra han som er, som var, og som kommer, og fra de syv ånder som er foran hans trone,
  • Luk 10:5 : 5 Når dere kommer inn i et hus, si først: Fred være med dette huset!
  • Jes 57:18 : 18 Hans veier har jeg sett, og jeg vil helbrede ham. Ja, jeg vil lede ham og gi ham trøst og hans sørgende.
  • Matt 10:13 : 13 og om huset er verdig, skal deres fred komme over det; men er det ikke verdig, skal deres fred vende tilbake til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    37Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: "Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertet deres?

    39Se mine hender og mine føtter, det er virkelig jeg. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik som dere ser at jeg har."

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

    41Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"

  • 83%

    26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'

    27Så sier han til Thomas: 'Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din hit og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.'

  • 82%

    19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene. Jesus kom og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'

    20Da han hadde sagt det, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.

    21Jesus sa igjen til dem: 'Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.'

  • 81%

    28Og de nærmet seg landsbyen de skulle gå til, og han lot som om han ville gå videre.

    29Men de bad ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen har allerede helliget seg." Og han ble med dem inn.

    30Og det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det til dem.

    31Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.

    32Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"

    33Og de reiste seg i samme stund, vendte tilbake til Jerusalem og fant de elleve samlet og dem som var med dem,

    34som sa: "Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon."

    35Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han var blitt gjenkjent av dem når han brøt brødet.

  • 78%

    48Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.

    50For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'

    51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.

  • 78%

    14og de snakket sammen om alt dette som hadde hendt.

    15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og gikk med dem.

    16Men deres øyne ble holdt tilbake så de ikke kjente ham igjen.

    17Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"

  • 75%

    25I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'

  • 75%

    4Og mens de var forvirret over dette, se, to menn sto hos dem i skinnende klær.

    5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, men han har stått opp. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 74%

    9Og mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: 'Vær hilset!' De gikk nær, omfavnet føttene hans og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: 'Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.'

  • 20Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»

  • 12Etter dette viste han seg i en annen form for to av dem mens de gikk ut på landet.

  • 27Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertet bli urolig, og la det ikke være redd.

  • 73%

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'

  • 7Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'

  • 43og han tok det og spiste det foran dem.

  • 13Jesus kom og tok brødet og ga dem, og fisken likeså.

  • 25Dette har jeg sagt til dere mens jeg er hos dere.

  • 72%

    50Så førte han dem ut mot Betania, løftet sine hender og velsignet dem.

    51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.

  • 45Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene.

  • 6Men han sa til dem: 'Vær ikke forferdet. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!

  • 24Og noen av våre gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke."

  • 19Og han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Dette om Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord, for Gud og hele folket,

  • 26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.