Lukas 24:36
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
While they were still talking about this, Jesus himself stood among them and said to them, "Peace be with you."
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Men der de talede dette, stod Jesus selv midt iblandt dem og sagde til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
And as they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, Peace be to you.
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
As they thus spake Iesus him selfe stode in ye myddes of them and sayde vnto them: peace be with you.
But whyle they were talkynge therof, Iesus himself stode in the myddes amonge the, and sayde: Peace be with you.
And as they spake these things, Iesus himselfe stoode in the middes of them, and saide vnto them, Peace be to you.
And as they thus spake, Iesus him selfe stoode in the middes of them, and saith vnto them: Peace be vnto you.
¶ And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace `be' unto you.
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Jesus Makes a Final Appearance While they were saying these things, Jesus himself stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.
38Og han sa til dem: "Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertet deres?
39Se mine hender og mine føtter, det er virkelig jeg. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik som dere ser at jeg har."
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
41Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
27Så sier han til Thomas: 'Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din hit og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.'
19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene. Jesus kom og sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!'
20Da han hadde sagt det, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.
21Jesus sa igjen til dem: 'Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.'
28Og de nærmet seg landsbyen de skulle gå til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de bad ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen har allerede helliget seg." Og han ble med dem inn.
30Og det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det til dem.
31Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
32Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"
33Og de reiste seg i samme stund, vendte tilbake til Jerusalem og fant de elleve samlet og dem som var med dem,
34som sa: "Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon."
35Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han var blitt gjenkjent av dem når han brøt brødet.
48Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
50For de så ham alle og ble skremt. Men straks snakket han med dem og sa: 'Vær ved godt mot, det er jeg, vær ikke redde.'
51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
14og de snakket sammen om alt dette som hadde hendt.
15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og gikk med dem.
16Men deres øyne ble holdt tilbake så de ikke kjente ham igjen.
17Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"
25I den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: 'Det er et gjenferd!' Og de ropte av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
4Og mens de var forvirret over dette, se, to menn sto hos dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han har stått opp. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
9Og mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: 'Vær hilset!' De gikk nær, omfavnet føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: 'Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.'
20Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
12Etter dette viste han seg i en annen form for to av dem mens de gikk ut på landet.
27Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertet bli urolig, og la det ikke være redd.
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: 'Ti still! Bli rolig!' Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40Han sa til dem: 'Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?'
7Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
43og han tok det og spiste det foran dem.
13Jesus kom og tok brødet og ga dem, og fisken likeså.
25Dette har jeg sagt til dere mens jeg er hos dere.
50Så førte han dem ut mot Betania, løftet sine hender og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.
45Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene.
6Men han sa til dem: 'Vær ikke forferdet. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
24Og noen av våre gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke."
19Og han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Dette om Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord, for Gud og hele folket,
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble stille.