Lukas 24:28

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og de nærmet seg landsbyen de skulle gå til, og han lot som om han ville gå videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet i motvind, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
  • 1 Mos 19:2 : 2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
  • 1 Mos 32:26 : 26 Han sa: 'La meg gå, for morgenen gryr.' Men han sa: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
  • 1 Mos 42:7 : 7 Og Josef ser sine brødre og kjenner dem igjen, men han later som han er fremmed for dem og snakker hardt til dem. Han sier til dem: «Hvor kommer dere fra?» Og de svarer: «Fra Kanaans land, for å kjøpe mat.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    29 Men de bad ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen har allerede helliget seg." Og han ble med dem inn.

    30 Og det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det til dem.

    31 Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.

    32 Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"

    33 Og de reiste seg i samme stund, vendte tilbake til Jerusalem og fant de elleve samlet og dem som var med dem,

  • 83%

    13 Og se, to av dem var på vei til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus,

    14 og de snakket sammen om alt dette som hadde hendt.

    15 Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og gikk med dem.

    16 Men deres øyne ble holdt tilbake så de ikke kjente ham igjen.

    17 Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"

    18 Og den ene, ved navn Kleopas, svarte ham: "Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dager?"

    19 Og han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Dette om Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord, for Gud og hele folket,

  • 77%

    24 Og noen av våre gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke."

    25 Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!

    26 Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn til sin herlighet?"

    27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte dem det som var skrevet om ham i alle Skriftene.

  • 75%

    35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han var blitt gjenkjent av dem når han brøt brødet.

    36 Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"

  • 74%

    50 Så førte han dem ut mot Betania, løftet sine hender og velsignet dem.

    51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.

    52 De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 28 Da han hadde sagt dette, dro han foran dem opp til Jerusalem.

  • 14 De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;

  • 30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.

  • 22 Han reiste gjennom byer og landsbyer, underviste og var på vei til Jerusalem.

  • 72%

    51 Da dagene nærmet seg for at han skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem, fast bestemt.

    52 Han sendte budbringere foran seg, og de gikk inn i en samaritansk landsby for å forberede ting for ham.

    53 Men de tok ikke imot ham fordi ansiktet hans var vendt mot Jerusalem.

  • 12 Etter dette viste han seg i en annen form for to av dem mens de gikk ut på landet.

  • 28 Og de ble der en god stund sammen med disiplene.

  • 40 Da samaritanerne kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der to dager;

  • 17 Han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, hvor han tilbrakte natten.

  • 9 Og de sa til ham: 'Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?'

  • 12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

  • 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

  • 42 Da dagen var kommet, gikk han ut til et øde sted. Folk lette etter ham, og da de kom til ham, prøvde de å holde ham tilbake, så han ikke skulle dra fra dem.

  • 44 De trodde at han var med reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.

  • 13 Og de gikk av sted og fant alt slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påsken.

  • 16 Disiplene gikk ut og kom inn i byen, og fant alt slik som han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskelammet.

  • 39 Og etter å ha gått ut, dro han som vanlig til Oljeberget, og hans disipler fulgte ham.

  • 32 Og de var på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

  • 45 Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene.

  • 30 De gikk ut av byen og kom til ham.

  • 38 Mens de gikk videre, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

  • 11 På vei til Jerusalem dro han gjennom Samaria og Galilea,

  • 57 Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: 'Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.'

  • 14 Og hvor han går inn, si til husets herre: Læreren spør: Hvor er gjesteværelset der jeg kan spise påskelammet med mine disipler?

  • 70%

    2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'

    3 Men han insisterte sterkt, så de vendte seg til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 12 Da dagen gikk mot slutten, kom de tolv til ham og sa: 'Send folkemengden bort så de kan dra til landsbyene og gårdene rundt omkring for å finne mat og overnatting, for her er vi på et øde sted.'